Ti tips til psykisk helse og trivsel i videregående skole

Solsikke.jpg - Klikk for stort bilde

1. Ledelsens betydning  

En kritisk suksessfaktor for å lykkes i arbeid med psykisk helse i skolen er hvordan arbeidet implementeres og forankres gjennom skolens ledelse og administrative system. Samarbeid realiseres best gjennom sterk ledelse, klart definerte roller, styring på tvers av tjenester, og gode systemer for deling av informasjon. Motsatt blir samarbeid hemmet av svak ledelse, mangel på formaliserte retningslinjer, uklare roller og ansvarsfordeling (NOU 2009).

 

 

2. Overgangsrutiner mellom ungdomsskole og videregående skole

Overgangen fra grunnskole til videregående er stor for mange elever. Gode rutiner for samarbeid er nødvendig for å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging videre. Dette kan gjøres på ulike måter. Bodin videregående skole har gjennom sitt "Forebyggende team" skapt rutiner for veiledning av elever og foresatte i grunnskolen etter en oppsatt veiledningsplan, utviklet i samarbeid med representanter fra grunnskolene i skoleområdet. De har også etablert faste samarbeidsmøter med grunnskolene i forbindelse med samarbeid om overgang. For mer informasjon om dette, kontakt Elevtjenesten på Bodin v. Ronny Olsen, ronols@vgs.nfk.no

 

 

3. Universelle og selektive tiltak i vekselvirkning

Både elever uten risiko, moderat risiko og høy risiko profitterer på universelle tiltak som når hele elevpopulasjonen. Elever i risiko får best virkning av en vekselvirkning av universelle og selektive tiltak. Derfor er det viktig at skolen i høy grad fokuserer på tiltak som gir grobunn for god psykisk helse for alle elever (universelle tiltak), samtidig som at sikkerhetsnettet for de som trenger mer er operativt og velfungerende. 

 

 

4. Tidlig inn - lav terskel

Det å iverksette tiltak ved et så tidlig tidspunkt som mulig kan være den faktoren som gir en elev trygghet og mot til å fortsette utdanningsløpet til tross for vanskeligheter. Årsakene til frafall i videregående skole er ofte sluttpunktet i en lengre prosess som for mange begynner mye tidligere, ifølge NOVA-forsker Sabine Wollscheid. De kan ha opphav i ulike faser, tidligere i oppveksten og i overganger mellom ulike skoletrinn. Et tips til tidlig innsats er å fange opp elevers fravær fra første fraværsdag, ved å sende en melding eller spørre om årsak til fraværet. Noen skoler har rutiner for slikt, andre ikke. Uansett gir det lærere et forsprang i å avdekke elevers mulige hjelpebehov, samtidig som at det kan styrke elev- lærerrelasjonen. Dersom fraværet dreier seg om influensa eller annet er det likevel hyggelig med en påminner om at noen merker at du er borte. Er du bekymret for en elev, klikk her.

 

 

5. Samarbeid med foresatte

Lærere bør ha klare strategier for å kommunisere med foreldrene om positive episoder og forhold ved eleven, for eksempel ved relativt hyppig å sende kort og positiv informasjon via sms, mail eller korte brev (Webster-Stratton, 1999). Av og til bør man også gi slik informasjon ved å ringe foreldrene. Det handler om ”å bygge relasjonen med foreldrene i fredstid” (Nordahl, 2007). Denne informasjonen er hentet fra Udir, klikk her for mer informasjon.

 

 

6. Medvirkning

Elevrådsarbeid er viktig for elevenes medvirkning. Les mer på elev og lærlingeombudets nettside.

 

 

7. Forebygging fremfor brannslukking

"Forebygging er en mangetydig og positivt ladet betegnelse for forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling" (Stein Mikkelsen: 2005).

Mye handler om å ha et godt system for arbeidet. Gode overgangsrutiner mellom grunnskole- VGS, og VK1 og VK2 er viktig. Det handler om informasjonsarbeid, slik som for eksempel det å ha et foreldremøte før skolestart hvor det blant annet informeres om skolens plan for psykisk helse, og foreldremøter underveis i skoleløpet med gode tema. Skolen kan for eksempel arrangere Møteplass for tenåringsforeldre i samarbeid med organisasjonen Voksne for barn.

Det handler om gode trivselstiltak på skolen gjennom hele skoleløpet, og spesielt i den første tiden etter at eleven har begynt. VIP Makkerskap kan være en fin innfallsvinkel. Videre er målrettet arbeid med klassemiljøet viktig, her kan du få noen tips om dette: Idèbank for lærere.

Det handler om gode rutiner for å fange opp elever fra første fraværsdag, og tidlig innsats og samtaler med elever ved gjentatt fravær. 

Psykisk helse skal være en integrert del av skolens virke, og man kan i tillegg markere temaet med en egen dag for psykisk helse, for eksempel gjennom Verdensdagen for psykisk helse

God psykisk helse avhenger av mange faktorer. Fysisk aktivitet er en av enkeltfaktorene som spiller inn. Læring gjennom aktivitet er både sosialt og godt for kropp og sinn. Ta med elever på undervisning ut av skolebygget! 

 

 

8. Samordning av tjenester - "der du er"

I den tid skolen har ansvar for eleven, så er det stort sett her eleven befinner seg-  på skolen. "Slutt å sektorisere ungdommen" sier divisjonsdirektør for Folkehelseinstituttet, Arne Holte. Forskning viser at ungdom trenger noen som ser dem, som aksepterer dem, som er villig til å høre hva de har å si og tar dem på alvor ved å stille krav. Om vedkommende er en rådgiver, en helsesøster, en sosionom, barnevernpedagog eller OT- koordinator trenger ikke å ha så mye å si. Det som har noe å si er at personen(e)  befinner seg på skolen og er tilgjengelig i skolehverdagen. Ei stengt dør med beskjed om å komme igjen tre dager senere kan være hinderet som gjør at ungdommen ikke oppsøker den hjelpen hun hadde trengt. Derfor må tjenestene - i den grad det er mulig- koordineres slik at det alltid er noen å stikke hodet innom, og disse må samarbeide med hverandre. Vil du lese mer om gode samarbeidsrutiner, klikk her.

 

 

9. Benytt hele skolen i arbeidet med psykisk helse og trivsel.

Kantineansatte, vaktmestere og andre ansatte på skolen utenfor det tradisjonelle hjelpesystemet er gull verdt i arbeid med trivsel og psykisk helse. De er tilstede i friminutter og ser elevene i andre settinger enn det lærere og hjelpetjenesten gjør. Ikke alle elever er konfortable med å snakke med en "ekspert". Et smil og en ekstra klapp på skuldra fra en kantineansatt som er oppmerksom kan være starten på en opptur! Skolèr alle ansatte i arbeidet med psykisk helse og trivsel, og la disse få vite sin betydning for å kunne gjøre en forskjell.

 

 

10. God internundervisning og rutiner

Skolèr hverandre. La rådgivningstjenesten, elevtjenesten eller andre få en halv time i en felleslunsj for å snakke om arbeidet sitt. Lærere og annet personale er ikke allvitere og det skal de også slippe å være. Men det de må vite noe om, er hvordan systemet rundt elever i risiko fungerer. De må vite når og hvordan de skal henvise til andre fagpersoner.

 

Tilbake til Psykisk helse og trivsel i videregående skole

 

 

 

Ansvarlig Trude Veiåker. Sist endret 09.12.2016 13:29
Fant du det du lette etter?