Gårdshauger og fellestun

Arkeologisk undersøkelse i gårdshaug - Klikk for stort bildeArkeologisk undersøkelse i gårdshaug Tor-Kristian Storvik

I Nord-Norge fins en kulturminnetype som fremstår som synlige forhøyninger i terrenget og som er rester etter kontinuerlig bosetting fra minst tusen år tilbake. På mange av disse såkalte gårdshaugene bor det folk den dag i dag. 

Gårdshaugene er mektigst og mest tydelig i de gamle fiskeværene, særlig i Lofoten og Vesterålen. Årsaken til akkumulering av masser kan skrive seg fra husenes byggematerialer, med yttervegger av gresstorv. Husenes levetid var trolig ikke mer enn en mannsalder, hvorpå bosettingsområdet ble planert ut før nytt hus ble reist. I ei bosetting basert på fiske og i mindre grad på landbruk, har det trolig også vært opphopning av husdyrgjødsel som har bidratt til at bosettingslagene stadig har blitt tykkere.

Begrepet gårdshaug brukes også om de gamle fellestunene ellers i fylket, selv om de ikke fremstår som like tydelig som de nevnte fiskeværshaugene. Inntil utskiftingene som begynte på 1800-tallet lå flere bruk sammen i et felles tun, med omkringliggende teiger og åkerlapper. Hensikten med utskiftingene var at hvert bruk skulle ha sammenhengende teiger og det forutsatte også flytting av husene fra fellestunet og til egen jord. På mange av de gamle fellestunene forble ett bruk på gamle tufter, noen ble helt forlatt og noen få har opprettholdt flerbruksbosetting, som for eksempel i Misvær og på Bleik.

Eksempel på gårdshaug med bebeyggelse, Vestvågøy - Klikk for stort bildeEksempel på gårdshaug med bebeyggelse, Vestvågøy Eva S. Walderhaug

 

Gjennomgående er det ved arkeologiske undersøkelser vist at bosettinga går tilbake til begynnelsen av yngre jernalder. 

Utfordringer er hovedsakelig knyttet til gårdshauger med eksisterende bosetting. I dag har vi krav til vann, avløp, strøm og fiberkabler , ved siden av ønsker om verandaer, utbygg og garasjer.  Også végfar  tilknyttet den gamle bosettinga er i dag bilveier som trenger oppgradering til dagens standard. I første rekke kan nye tiltak komme direkte i berøring med fredete og uforstyrra masser, men de kan også ha indirekte påvirkning gjennom at lufttilgangen til de kompakte lagene endrer bevaringsforholdene for organisk funnmateriale.

 

Det er viktig å notere seg at kun et fåtall gårdshauger er nøyaktig avgrenset og at mange ennå ikke fins i nasjonale registre. 

Publisert av Trond-Erlend Willassen. Sist endret 30.09.2014
Fant du det du lette etter?