Parlamentarismen i Nordland

 I denne artiklen er samlet de mest sentrale dokumentene som er utgangspunkt for det parlamentariske styringssystemet i Nordland fylkeskommune. Sakene ble behandlet på det konstituerende fylkestinget 25.-27. oktober 1999 og utfallet ble at Nordland fylkeskommune umiddelbart iverksatte parlamentarisk styringsmodell for fylkestingsperioden.

Artikkelen må betraktes som en historisk gjennomgang.

Sakene er gjengitt i sin helhet, med fylkesrådmannens saksutredning og forslag til innstilling, samt fylkestingets endelige vedtak som i sakene 95/99, 96/99 og 97/99 utgjør nye reglementer for parlamentarisk styring. På denne måten vil leseren også få et visst innblikk i arbeidsprosessen forut for fylkestingets vedtak.


I denne artikkelen finner du blant annet: 

Parlamentarisk modell for Nordland fylkeskommune

Utredning om parlamentarisk styre i Nordland fylkeskommune

Reglementer for parlamentarisk styring i Nordland fylkeskommune

Omfang og fordeling av ressurser til politisk virksomhet

Reglement for delegasjon av forvaltningsmyndighet

Ansattes rett til medbestemmelse i modell for parlamentarisk styring i Nordland fylkeskommune

Fylkeshuset i Bodø - Klikk for stort bilde

Sak nr. 94/99  Parlamentarisk modell for Nordland fylkeskommune

Innledning og oversikt over supplerende saker og trykte vedlegg

Fylkestingets tilrådde høsten 1997 i sak 97/97 innføring av parlamentarisk styring av Nordland fylkeskommune fom. ny valgperiode. Som oppfølging av dette vedtaket behandlet fylkestinget en sak i juni 1999, jfr. sak 84/99, og ga sin tilråding om den konkrete utformingen av en parlamentarisk modell.

Fylkestinget vedtok samtidig å nedsette et politisk utvalg med representasjon fra alle partier til å arbeide videre med styringsmodellen; leder for dette utvalget har vært fylkesordfører Alf Ivar Samuelsen.

Denne saken er basert på sak 84/99, men justert for de vurderinger og synspunkter som er kommet frem i det politiske utvalget blant annet i  spørsmålet om ressurser til drift av det politiske systemet. I saken er videre innarbeidet forslag til møtefrekvens for fylkestinget samt arbeidsdeling mellom komitéene (jfr. vedtakspunkt 5 i fylkestingsak 84/99).

Parallelt med denne saken fremmes flere saker som utdyper og konkretiserer problemstillinger som er drøftet i vedlagte utredning. Det gjelder for det første en sak om nye og tilpassede reglementer for fylkestinget, fylkestingskomitéer og fylkesråd, samt reglement for fylkestingets innsynsrett; denne er identisk med sak 85/99 som fikk fylkestingets tilslutning i juni 1999. Fylkesrevisor legger frem sak om nødvendige tilpasninger i reglementet for kontrollutvalget. Videre fremmes sak om reglement for folkevalgtes godtgjørelse, sak om delegasjon av forvaltningsmyndighet, samt sak om ansattes rett til medbestemmelse i det nye styringssystemet.

Som trykt vedlegg følger:

Utredning om parlamentarisk styre i Nordland fylkeskommune

 

Sammendrag av utredningen

I samsvar med vedtaket i 1997 er det laget en utredning som beskriver en parlamentarisk styringsmodell for fylkeskommunen. Utredningen, som følger vedlagt, drøfter for øvrig en rekke sentrale problemstillinger og ulike konsekvenser av å endre styringsform.

Forutsetningen er at parlamentarisk styring skal iverksettes umiddelbart hvis fylkestingets flertall vedtar det på det konstituerende møtet i oktober.

 

Modell for parlamentarisk styring av Nordland fylkeskommune

I arbeidet med å utvikle modellen har en lagt vekt på at parlamentarisk system i Nordland må utformes ut fra fylkeskommunens egne preferanser og lokale forutsetninger. Følgende premisser er lagt til grunn for utformingen av styringsmodellen:

  • fullmaktene til det utøvende politiske organ - fylkesrådet - skal gi nødvendig handlingsrom for å være styringsdyktig;
  • opposisjonen skal sikres forsvarlige vilkår for å kunne ivareta sin rolle i styringssystemet, nemlig å føre en aktiv og kritisk opposisjon overfor fylkesrådet;
  • arbeidsdelingen mellom politikk og administrasjon må være mest mulig klar, og legge til rette for ryddige kontakt- og samarbeidsforhold mellom folkevalgte/politisk ledelse og fagfolk;
  • administrasjonens arbeidsforhold og faglige integritet skal ivaretas på forsvarlig måte av hensyn til fylkeskommunens legitimitet.For en utfyllende beskrivelse av styringsmodellen og de enkelte styringsorganenes utforming, myndighet og oppgaver vises til utredningens kapittel III. I det følgende gis et sammendrag av hovedpunktene:

Fylkestingets sammensetning, ansvar og oppgaver endres ikke som følge av ny styringsform. Med parlamentarisk styring vil fylkestingets overordnede tilsyn med det utøvende fylkesrådet bli av stor betydning. For å sikre fylkestingets innflytelse og kontinuiteten i arbeidet, vil det være ønskelig å øke frekvensen på tingsamlingene til 8 pr. år. Et slikt tiltak vil ikke minst være viktig for opposisjonen som kun har fylkestinget som institusjonell arena for å utøve sin politiske funksjon. I denne sammenheng kan interpellasjoner og spørsmål forventes å få økt betydning som verktøy for en aktiv og kritisk opposisjon. Det arbeides med å finne en hensiktsmessig organisering av fylkestingsamlingene som er tilpasset en parlamentarisk styringsmodell.

For å unngå kompetansestrid bør fylkestinget ikke opprette styrer og utvalg med beslutningsmyndighet som blir sideordnet fylkesrådet.

Fylkesordførerens formelle oppgaver og ansvar slik de er nedfelt i kommuneloven endres i betydelig grad i et parlamentarisk system; posisjonens substansielle innhold mht. makt og innflytelse blir vesentlig forskjellig i forhold til dagens styringsmodell. Fylkesordfører vil fortsatt være fylkestingets leder, men mister fylkesutvalget som arena, og vervet vil få en mer begrenset politisk funksjon. Med parlamentarisk styring blir hovedvekten lagt på oppgaver knyttet til  fylkestingets drift. Fylkesordføreren vil dermed få en langt mer tilbaketrukket rolle, som en «første blant likemenn». Det blir viktig å sikre at oppgave- og ansvarsfordelingen vis a vis fylkesrådets leder blir klar og utvetydig.

Fylkesrådet velges av fylkestinget og står ansvarlig overfor dette. Fylkesrådets leder velges fortrinnsvis blant fylkestingets faste representanter. I denne utredningen er et fylkesråd med 5 medlemmer (inkludert leder) valgt som utgangspunkt for beregninger av kostnader, men det er fylkestinget som avgjør hvor mange medlemmer rådet skal ha.

Kjernen i parlamentarismen er at fylkesrådet er avhengig av fylkestingets tillit. Hvis slik tillit ikke eksisterer, har fylkesrådet plikt til å fratre. Rådet eller et medlem av dette kan også selv velge å fratre. 

Fylkesrådet delegeres myndighet som i hovedsak tilsvarer de fullmakter som i dag er tillagt fylkesutvalget og fylkesrådmannen. Innenfor disse fullmakter fatter fylkesrådet beslutninger som kollegium i saker av prinsipiell karakter eller som har stor betydning for fylkeskommunen. Fylkesrådet kan innenfor avgrensede saksområder delegere beslutningsmyndighet til de enkelte fylkesråder i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell art.

For fylkeskommunens representasjon i styrer, råd og utvalg legges det prinsipp til grunn at

denne skal ivaretas av fylkesrådet når dette omhandler styringen av fylkeskommunens egen virksomhet. Likeledes bør fylkesrådet være representert i eksterne styrings- og samarbeids-organer for saksområder som direkte berører utøvelsen av oppgaver og ansvar som er delegert til fylkesrådet. For øvrig avgjør fylkestinget hvordan fylkeskommunen skal la seg  representere i råd og utvalg ut fra hva som best tjener organisasjonens interesser.

Dimensjonering av ressurser til det politiske systemet. Fylkesrådets medlemmer er heltidspolitikere og disponerer for øvrig ressursene i fylkesadministrasjon. Fylkesordfører gis godtgjørelse i henhold til oppgaver og ansvar, anslagsvis tilsvarende 50 % stilling. For øvrig tas det utgangspunkt i gjeldende frikjøpsordning, dog slik at partigruppene i fylkestinget selv skal kunne disponere egne ressurser til frikjøp eller andre formål i den politiske virksomhet knyttet til fylkestinget. Ressurser til partigruppene fordeles i henhold til representasjon i fylkestinget, se egen sak.

Administrative konsekvenser av parlamentarisk styring er vurdert i utredningens kapittel IV og V. og inneholder følgende hovedpunkter:

I et parlamentarisk system får administrasjonen en politisk ledelse med direkte instruksjons-myndighet som erstatter fylkesrådmannen. For fylkesrådet og de ansatte vil det være viktig å ha kompetent faglig/administrativ ledelse for hver av hovedarbeidsområdene (sektorene) som har ansvar for den daglige drift av virksomhetene.

Det er primært fylkesadministrasjonen som vil bli direkte berørt av endringene i det politiske styringssystemet. Fylkesadministrasjonens oppgaver blir å ivareta sekretariatsfunksjoner for fylkesrådet samt konsernstyringsoppgavene overfor de tjenesteproduserende institusjoner og enheter i det ytre apparatet. Av hensyn til fylkeskommunens legitimitet er det viktig at fylkesadministrasjonen ivaretar sin faglige integritet i det saksforberedende arbeid for fylkesrådet. 

En egen arbeidsgruppe nedsatt av Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget har vurdert hvilke endringer som må gjennomføres i organiseringen av ansattes medbestemmelse i henhold til lov og avtaleverk. Gruppen har vært sammensatt av representanter for hovedsammenslutningene, mens arbeidsgiver har vært representert ved institusjonsledere og fylkesadministrasjonen. Det vises for øvrig til egen sak om organiseringen av medbestemmelse i en parlamentarisk styringsmodell.

Innsyn og åpenhet i et parlamentarisk system er særskilt vurdert i utredningens kapittel VI. Det redegjøres for at visse systemtrekk ved den parlamentariske styringsform i visse sammenhenger kan gjøre systemet mindre åpent - som f.eks. at fylkesrådets møter vil være et lukket organ. Ettersom åpenhet og innsyn har betydning for fylkeskommunens legitimitet, blir det en utfordring å etablere rutiner for innsyn som følger opp intensjonen om meroffentlighet.

Vedlegg:

Utredning om parlamentarisk styre i Nordland fylkeskommune                         

I Innledning

I denne utredningen presenteres en modell for parlamentarisk styring av Nordland fylkeskommune fra neste valgperiode. Utgangspunktet er fylkestingets vedtak i sak 97/97 og 84/99, premisser i lovbestemmelser samt vurderinger og synspunkter som er fremkommet i dialog med fylkesutvalget og det politiske utvalg som har gjennomgått ulike problemstillinger høsten 1999.

Mens utredningsarbeidet har pågått har Stortinget vedtatt flere viktige endringer i kommunelovens bestemmelser om parlamentarisme som får betydning for Nordland (mars 1999). Det er også lagt frem en større uavhengig evaluering av Oslos parlamentariske styringsmodell (februar 1999) som er interessant ved at den gir verdifull innsikt i, og forståelse for, hvordan parlamentarisk styring i lokalforvaltningen kan arte seg.

Modellen for parlamentarisk styre i Nordland må likevel formes med utgangspunkt i fylkeskommunens egne preferanser og lokale forutsetninger. Viktige premisser for styringsmodellen er å

  • gi vide politiske fullmakter til fylkesrådet
  • sikre forsvarlige arbeidsvilkår for opposisjonen
  • etablere ryddighet og mest mulig klare skiller mellom politikk og administrasjon
  • ivareta administrasjonens faglige integritet

Den konkrete utformingen av styringssystemet er beskrevet i kapittel III og gir en presentasjon av funksjoner samt relasjonen mellom de sentrale styringsorganer i modellen: fylkestinget, fylkesordfører, fylkesrådet som kollegium og de enkelte fylkesråder. Den nærmere presisering av oppgaver for fylkeskommunens viktigste styringsorgan er nedfelt i forslag til reglement som fremmes som egen sak til fylkestinget.  

I utredningen redegjøres også for hvordan fylkeskommunen skal la seg representere i styrer, råd og utvalg innenfor en parlamentarisk styringsramme. Avslutningsvis presenteres modellen for omfang og fordeling av ressurser til politisk virksomhet.

I kapittel IV og V er beskrevet en del konsekvenser av parlamentarisk styring for administrasjonen og de ansatte, samt behovet for kjøreregler for kontakt og samhandling mellom politikk og administrasjon.

Kapittel VI redegjør for hvordan innsyn og åpenhet blir ivaretatt i et parlamentarisk system.

II Forutsetninger

1. Kommunelovens krav vedrørende endring av styringsform

Kommuneloven har egne bestemmelser som regulerer parlamentarisme, jfr. §§ 18 - 21. Formannskapsmodellen regnes fortsatt som «normalmodellen» i norsk lokalforvaltning, men den parlamentariske styringsform ble formelt sidestilt da ny kommunelov trådte i kraft fra 1993. Oslo kommunes parlamentariske styringsmodell fra 1986 var frem til da hjemlet i en forsøkslov.

Stortinget foretok en revisjon av kommunelovens parlamentarismebestemmelser så sent som i mars 1999. I hovedsak omhandler endringene nødvendige presiseringer som har utgangspunkt i Oslo kommunes erfaringer. Det er imidlertid også foretatt enkelte realitetsendringer i lovverket. Viktigst i denne sammenheng er at Stortinget har vedtatt å senke terskelsen for at kommunestyrer og fylkesting kan endre styringsform, noe som kan få stor betydning for utbredelsen av parlamentarisk styring i norsk lokalforvaltning. Det har tidligere vært krav om kvalifisert flertall i den folkevalgte forsamling for å innføre parlamentarisme, men dette kravet er nå endret til simpelt flertall. Det innebærer at fylkestinget i prinsippet kan vedta parlamentarisme med kun én stemmes overvekt, i og for seg i tråd med et godt demokratisk prinsipp om at flertallet bestemmer. Selv om det formelt er mulig, bør likevel fylkestinget nøye vurdere om det er ønskelig å gjennomføre en så grunnleggende reform med knappest mulig flertall, i lys av de betydelige konsekvenser omleggingen vil ha både for de folkevalgte og administrasjonen. Det er viktig at en slik beslutning har nødvendig oppslutning for å sikre styringssystemets legitimitet.

Stortinget har beholdt lovens krav til behandlingsprosedyre for å endre styringsform, jfr. kommuneloven §18, nemlig at spørsmålet skal behandles av to ulike fylkesting. Første trinn er som kjent at fylkestinget skal votere over forslaget senest innen utgangen av tredje år i valgperioden; andre trinn i prosessen er at det nyvalgte fylkestinget fatter endelig vedtak om ny styringsform - nå altså med simpelt flertall - og så iverksette ordningen i løpet av første år i valgperioden. Lovgiver legger på denne måten til rette både for en bred lokalpolitisk prosess samt at velgerne i en valgkamp kan drøfte og ta stilling til forslag om ny styringsform i egen kommune/fylkeskommune.

Fylkestinget har oppfylt kommunelovens krav om førstetrinnsbehandling, da fylkestinget høsten 1997 behandlet saken om styringsmodeller for Nordland fylkeskommune (jfr. sak 97/97). Utfallet av voteringen viste at et betydelig flertall av representantene støttet innstillingen om å innføre parlamentarisme fra valgperioden 1999-2003.

2. Forutsetning om forberedelse og iverksetting av parlamentarisme

Arbeidet med å utforme parlamentarisk styringsmodell for Nordland fylkeskommune og forberede gjennomføringen har tatt utgangspunkt i at ny styringsform skal iverksettes umiddelbart hvis reformen vedtas på fylkestingets konstituerende møte etter høstens fylkestingsvalg.

Selve utredningsarbeidet er gjennomført av fylkesrådmannen som fremmer saken i henhold til et opplegg som ble forelagt for fylkesutvalget høsten 1998. Underveis i arbeidsprosessen har fylkesutvalget mottatt en rekke arbeidsnotater med invitasjon til å drøfte sentrale problem-stillinger og mulige løsninger. Formålet har vært å klarlegge premisser for fylkestingsaken og de tilhørende reglementer for den parlamentariske modellen. Som ledd i denne drøftingsprosessen er det dessuten gjennomført to arbeidsseminarer med fylkesutvalget i løpet av vinteren/våren 1999.

Denne arbeidsformen har vært viktig ut fra flere hensyn. Å endre styringsform representerer en svært omfattende reform for fylkeskommunen som reiser en rekke prinsipielle spørsmål og  dilemma som ikke har enkle svar eller løsninger. Kompleksiteten blir synlig først når man går inn i problemstillingene, og det er derfor viktig å ha tid til refleksjon omkring faktagrunnlaget og debatten underveis. I tråd med fylkestingets vedtak i juni har i tillegg et politisk utvalg med representanter for alle partigruppene i høst arbeidet videre med en del sentrale problemstillinger knyttet til styringsmodellen.

Det er forutsatt at den nye styringsmodellen skal iverksettes umiddelbart, hvis det nyvalgte fylkestinget vedtar å innføre parlamentarisme på sitt konstituerende møte i oktober. Denne forutsetning innebærer at «alt» må være på plass, dvs. reglementer, instrukser og rutiner slik at styringssystemet kan være operativt både formelt og praktisk fra første dag.

III Utformingen av det parlamentariske styringssystemet

Fylkestinget og fylkesrådet utgjør hovedpilarene i en parlamentarisk styrt fylkeskommune. I fylkestinget er samlet alle fullmakter som tilligger fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og  tinget bestemmer selv omfang og nivå for delegering av oppgaver og ansvar til fylkesrådet.

Fylkesrådet velges av fylkestinget og blir fylkeskommunens utøvende politiske og administrative ledelse. Det er ikke et vilkår å være folkevalgt for å bli fylkesråd. Fylkesutvalget, som i formannskapsmodellen er et lovpålagt organ, har ingen plass innenfor et parlamentarisk system.

Med parlamentarisk styring vil Nordland fylkeskommune ha følgende politiske beslutningnivå: fylkestinget, fylkesrådet og de enkelte medlemmer av fylkesrådet - fylkesrådene. 

1. Premisser

Fullmakter for den utøvende politiske ledelse

En viktig motivasjon for å endre styringsform er å klargjøre og rendyrke det politiske ansvaret for fylkeskommunens virksomhet, styrke den folkevalgte styring, samt tydeliggjøre skillelinjene i politikken (jfr. sak 97/97). Det blir da viktig at det formelt og praktisk legges til rette for å gi fylkeskommunen en styringsdyktig politisk ledelse. Konkret innebærer det at fylkestinget må gi fylkesrådet fullmakter som gir nødvendig handlingsrom for slik styring.

Arbeidsvilkår for opposisjonen

Den parlamentariske styringsform favoriserer det/de partier som deltar i fylkesrådet både mht. makt og tilgang på ressurser. At partiene utenfor fylkesrådet i forhold til dette får betydelig mindre ressurser til sin disposisjon, er mao. tilsiktet. Samtidig er det avgjørende for systemets legitimitet at opposisjonen sikres vilkår for å ivareta sin rolle, nemlig å føre en aktiv og kritisk opposisjon overfor fylkesrådet.

Skille mellom politikk og administrasjon

Også i et parlamentarisk system er det viktig å tilstrebe en mest mulig klar arbeidsdeling mellom politikk og administrasjon. Grensen mellom politikk og fag er imidlertid ikke naturgitt eller «logisk», men må defineres/ trekkes av praktiske grunner for å skape ryddighet i organisasjonen.

Faglig integritet

Kravene til faglig forsvarlig saksforberedelse er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til all offentlig forvaltning. Det er viktig at fylkeskommunens legitimitet i forhold til befolkningen, eksterne samarbeidsparter og fylkeskommunens egen organisasjon og ansatte ikke svekkes som følge av en endring av styringsform. En forutsetning for det er at administrasjonens faglige integritet blir ivaretatt på forsvarlig måte.

2. Fylkestinget

Som i dagens system, skal fylkestinget trekke opp mål og strategier for å gi retning og rammer for virksomheten med fylkesplanleggingen og økonomiplanen som sentrale virkemidler. I et parlamentarisk system er det viktig at fylkestinget - som fylkeskommunens direkte folkevalgte organ - reelt utgjør et politisk tyngdepunkt i styringssystemet. Fylkestingets vedtak er bindende for fylkesrådet. Dersom fylkesrådet gis handlingsrom i form av vide fullmakter, blir det desto viktigere for fylkestinget å føre tilsyn og kontroll med fylkesrådets virksomhet og disposisjoner. Fylkestingets tilsyn og kontroll med politikken som utøves vil slik sett være avgjørende for å kunne utøve funksjonen som overordnet styringsorgan. Samtidig må kontrollbehovet balanseres mot hensynet til fylkesrådets behov for handlingsrom og styringseffektivitet.

Arbeidsformer

Fylkestinget kan benytte ulike virkemidler for å ivareta sin funksjon som fylkeskommunens øverste styringsorgan.

Fylkestingskomitéene vil, som i dagens system, ivareta oppgavene med å forberede behandlingen i fylkestingets plenum gjennom å avgi innstilling i saker fylkesrådet legger frem. Som ledd i komitéenes arbeid skal de ha anledning til å stille spørsmål til vedkommende fylkesråd og be denne om redegjørelser i saker som er til behandling. De skal også kunne avholde høringer for å få en bredere belysning av saker.

I fylkestingets plenum kan spørsmålsinstituttet forventes å få en viktigere plass enn i dagens system. I et parlamentarisk system vil det kunne oppstå spenningsforhold som har en annen karakter enn det formannskapsmodellen innbyr til. Med politiske innstillinger og fylkesråder som er avhengig av fylkestingets tillit for å beholde sine taburetter, kan det forventes at plenumsbehandlingen tidvis vil få en høyere temperatur. Interpellasjoner og spørsmål kan komme til å spille en mer sentral rolle i fylkestingets forhandlinger enn tidligere. For opposisjonen, som har fylkestinget som sin viktigste arena, vil spørsmålsinstituttet bli brukt som verktøy for kritisk oppfølging av fylkesrådets virksomhet, markere uenighet og argumentere for egne synspunkter og forslag.

Organisering av fylkestingsamlingene

I et fylke som Nordland er fylkestinget med sine 53 representanter et organ som det rent praktisk er komplisert å samle, og som også medfører betydelige kostnader. I dag holdes fem årlige fylkestingsamlinger. Med et parlamentarisk system vil det være ønskelig å ha en høyere frekvens på fylkestingets møter, ikke minst av hensyn til opposisjonen. Det vil praktisk være mulig å avholde 8 tingsamlinger pr. år med et samlet antall møtedager omlag som før, men det forutsetter en annen organisering av samlingene. Ulike modeller og kombinasjoner kan være aktuelle å prøve ut, f.eks. at enkelte samlinger organiseres som dagsmøter, eventuelt møter over 2 dager, og reserveres for interpellasjoner og spørsmål, gjerne kombinert med komitémøter, gruppemøter o.l.

Komitéenes arbeidsdeling

Det er fylkestinget som fastsetter antall komitéer og oppgavefordelingen mellom komitéene (jfr. § 1 i forslag til reglement for fylkestingets komitéer). Oppgaven med å fordele saker til komitéene skal tillegges fylkesordfører som nå.

Prinsipper for arbeidsdeling

Bare kontrollkomitéens funksjon ligger fast ettersom den er nedfelt i kommuneloven. Det er for øvrig foreslått reglementsfestet at komitéens leder skal tilhøre mindretallet.

For de øvrige komitéenes arbeidsdeling kan det i praksis tenkes flere modeller:

  • tilfeldig fordeling med vekt på jevn arbeidsbyrde (komité 1, 2 , 3 osv.)
  • faste tverrsektorielle arbeidsområder som systematisk bryter med den administrative  organiseringen
  • faste arbeidsområder fordelt etter sektor og/eller funksjon

Med en tilfeldig fordeling av saker legges det til rette for at fylkestingsrepresentantene får innsyn i hele spekteret av virksomhetsområder, og slik understrekes de folkevalgtes rolle som generalister i forhold til spesialistene i administrasjonen. Modellen gjør det enklere å få til jevn fordeling av arbeidsbyrden, og man unngår at medlemmer av én komité systematisk blir gående «arbeidsløs», mens andre representanter har et kontinuerlig stort arbeidspress.

Argumentet for å velge tverrsektorielle arbeidsområder for komitéene er å motvirke en sektorfokusering som utvilsomt kan bli forsterket når fylkesrådene får sektoransvar som ledere av fagavdelingene i fylkesadministrasjonen. Som øverste styringsorgan har fylkestinget  et særlig ansvar for å ivareta helheten i utviklingen av fylkeskommunal virksomhet.

Den tredje modellen vektlegger at styringen av fylkeskommunens virksomhet er en utfordrende og vanskelig oppgave som krever at de folkevalgte har nødvendig innsikt og substansiell kunnskap om de ulike virksomhetsområdene. Den parlamentariske modellen gir potensielt fylkesrådet og enkeltrådene betydelig makt, og fylkestingsrepresentantene har derfor en viktig oppgave i å føre tilsyn med at makten utøves i samsvar med fylkestingets vedtak og innenfor fullmakten. Skal denne tilsyns- og kontrollfunksjonen være reell, bør det legges til rette for at fylkestingskomitéene sikres rimelig grad av kontinuitet i arbeidet og en viss spesialisering mht. virksomhetsområde. En slik arbeidsdeling vil sannsynligvis gjøre politikken mer interessant for den enkelte representant, og vil dessuten styrke fylkestinget vis a vis fylkesrådet. En inndeling i faste arbeidsområder må samtidig være tilstrekkelig fleksibel til at også hensynet til likeverdig arbeidsbyrde kan ivaretas på en rimelig måte.

Med bakgrunn i ovenstående resonnementer kan det derfor være en god løsning å bygge videre på dagens modell for organisering av fylkestingskomitéer som i hovedsak motsvarer fylkes-kommunens hovedvirksomhetsområder.

Fylkesplan- og økonomisaker

I formannskapsmodellen skal fylkesutvalget i følge kommuneloven være plan- og økonomiutvalg og skal avgi innstilling til fylkestingets plenum. Når fylkesutvalget bortfaller må denne funksjonen ivaretas på annen måte, ettersom slike saker (i likhet med andre saker) skal forberedes for fylkestinget behandling etter at fylkesrådet har lagt frem sin innstilling.

Fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett, regnskap og løpende økonomirapporter er blant fylkestingets viktigste styringsredskap vis a vis fylkesrådet, og bør sikres en forsvarlig og samordnet forberedelse før behandlingen i plenum. Følgende modeller kan tenkes:
 

  1. forberedelsen ivaretas av partigruppene som fremmer forslag
  2. fylkesrådets forslag fordeles til komitéene som hver innstiller for sitt virksomhetsområde
  3. fylkestinget etablerer et særskilt plan- og økonomiutvalg
  4. en egen fylkestingskomité får ansvar for fylkesplan- og økonomisaker

Ingen komitébehandling

Modell a) er den ubetinget enkleste løsningen, men den bryter også med forutsetningen om at fylkestinget skal benytte komitéer som arbeidsform. Det vil være uheldig å unnta denne type saker som i styringssammenheng er helt sentrale fra komitébehandling.  Også av hensyn til allmennheten bør det være anledning til å følge partienes forberedende drøftinger i møter.

Komitébehandling med flere innstillinger til plenum

I modell b) ivaretas hensynet til at allmennheten kan følge komitéenes drøftinger av forslag for enkeltsektorer, men fylkesrådets forslag får ingen samlet forberedende drøfting. Fylkestingets plenumsbehandling vil skje på basis av flere innstillinger og ikke én samlet og saldert komitéinnstilling. Utgangspunktet for komitébehandlingen må da være at rammene er gitt (jfr. komitébehandlingen i Stortinget).

Fylkestingets plan- og økonomiutvalg

Fordelen med modell c) er at et slikt utvalg vil ha et godt utgangspunkt for å foreta avveining ut fra et helhetsperspektiv fordi medlemmene gjennom komitéarbeidet får kunnskaper og innsikt som favner hele bredden i fylkeskommunal virksomhet og oppgaver (jfr. forutsetningen om at alle representanter skal være medlem av en komité).

Det sentrale spørsmål blir hvordan utvalget skal sammensettes. Hvis komitélederne/nestlederne går inn i utvalget, noe som vil være sannsynlig, vil dette bli et «superutvalg» som vil representere en betydelig konsentrasjon av makt i fylkestinget.

Rent praktisk vil utvalget måtte møtes mellom fylkestingsamlingene, fordi arbeidet ikke kan gå parallelt med komitémøtene.

Egen komité for plan og økonomi

Modell d) innebærer etablering av en egen plan- og økonomikomité som i likhet med de øvrige komitéer foretar forberedende behandling av saker for plenum i tilknytning til fylkestingets samlinger.

Et viktig spørsmål knyttet til denne løsningen vil være om «fagkomitéene» skal kunne delta i den forberedende behandling av sakene som fastsetter rammene for all fylkeskommunal virksomhet. I så fall bør det rent praktisk gjennomføres ved at komitéene ut fra gitte rammer drøfter «sin» del av fylkesrådets forslag og gir innspill til plan- og økonomikomitéen som på den påfølgende tingsamling skal utarbeide en samlet (og saldert) innstilling til fylkestingets plenumsbehandling.

En slik totrinnsbehandling i fylkestinget kan virke tungrodd og unødig omstendelig og tidsmessig neppe gjennomførbart.

Forslag til komitéinndeling

Det legges til grunn at ordningen med 6 fylkestingskomitéer videreføres med følgende inndeling:

  • kontrollkomité
  • plan- og økonomikomité
  • komité for næring og samferdsel
  • komité for kultur og lokalsamfunnsutvikling
  • komité for utdanning og kompetanse
  • komité for helse og sosial

En plan- og økonomikomité vil måtte ha flere saker til behandling enn fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett, økonomirapporter og regnskap, jfr. argumentasjonen om rimelig fordeling av arbeidsbyrden. Eksempelvis kan det være høvelig å la miljøvernsaker, som i prinsippet ikke er sektorspesifikke, gå til plan- og økonomikomitéen. For øvrig forutsettes at fylkesordfører har nødvendig frihet til å sikre at fordelingen av saker til komitéene også ivaretar hensynet til jevn arbeidsbelastning.

Sekretariatsfunksjoner

Fylkeskommunen har i dag et sekretariat som ivaretar den praktiske tilrettelegging av arbeidet i fylkesutvalget og fylkestinget, skriver protokoller og ellers bistår de folkevalgte med ulike merkantile tjenester. I en parlamentarisk modell bør fylkestingets sekretariat formelt være  underlagt fylkesordførerens instruksjon. Dette sekretariatet vil også yte bistand til frikjøpte folkevalgte utenom fylkestingssamlingene.

3. Fylkesordføreren

Formelle oppgaver

Ved innføring av parlamentarisk styre blir fylkesordførers formelle oppgaver og ansvar slik de er nedfelt i kommuneloven endret på en del områder, men det er fremfor alt posisjonens innhold mht. makt og innflytelse som blir forskjellig i forhold til dagens styringsmodell. Fylkesordfører har ikke lenger fylkesutvalget som arena, og får en annen og mer tilbaketrukket rolle i styringssystemet. Hovedvekt av oppgaver blir av intern karakter som å være møteleder for fylkestingets samlinger, fordele saker til komitéene og ivareta arbeidsvilkårene for fylkestingets representanter. Mellom fylkestingssamlingene vil fylkesordførerens formelle funksjon være avgrenset til formelt å være fylkeskommunens rettslige representant, dvs. den som tar i mot forkynnelser og meldinger for fylkeskommunen i anledning av rettssaker, og som underskriver på fylkeskommunens vegne. I henhold til kommuneloven gjelder dette uavhengig av styringsform, men i praksis vil funksjonen i stor grad kunne delegeres.

I en parlamentarisk modell er det en del nye oppgaver som det blir viktig å ivareta på en ryddig måte; det gjelder særlig oppgaver i forbindelse med valg av fylkesråd. Slikt valg skal foretas ved fylkestingets konstituering etter fylkestingsvalg eller når utfallet av mistillitsforslag eller kabinettspørsmål blir at nytt fylkesråd skal dannes. Rådet kan også fratre etter eget ønske. Det er ikke nedfelt i kommuneloven eller forskrifter hvordan såkalt «parlamentariske situasjoner» skal håndteres.

Det er viktig at ansvaret for å få dannet et fylkesråd er klart definert og institusjonalisert. Oslo har reglementsfestet at det er ordføreren som har ansvaret for at det blir dannet byråd etter et valg eller når byrådet er fratrådt av andre grunner. Ordførerens rolle har i denne sammenheng en viss parallell til stortingspresidentens rolle ved regjeringsskifter.

En tilsvarende ordning vil være hensiktsmessig også for Nordland fylkeskommune. Fylkes-ordføreren bør således få ansvaret for å ta initiativ og lede forhandlinger mellom partier i fylkestinget når nytt fylkesråd skal dannes.

Fylkesordførerens rolle - forholdet til fylkesrådets leder

Ved overgang til parlamentarisk styre vil det for alle «berørte» være viktig å legge til rette for et ryddig forhold mellom fylkesordfører og fylkesrådets leder; målet må være å komme frem til en klar og utvetydig oppgave- og ansvarsfordeling mellom lederposisjonene i henholdsvis fylkestinget og fylkesrådet. Betydningen av dette understrekes av det faktum at lederne i praksis vil kunne representere ulike partier/grupperinger i fylkestinget. Hvordan relasjonen mellom fylkesordfører og fylkesrådsleder i praksis utvikler seg vil selvsagt også farges av personene, men det er viktig å avklare den formelle rollefordelingen mellom de to lederposisjoner.

Kommunelovens bestemmelser om fylkesordførers oppgaver og ansvar må selvsagt ligge i bunnen, men utover det kan man se for seg to hovedtyper av roller for fylkesordføreren - som fylkeskommunens «ansikt utad» eller som fylkestingets «primas».

I Oslo fremstår ordføreren som en «borgermester», frikjøpt på heltid og med betydelige representasjonsoppgaver i tillegg til funksjonen som møteleder i bystyret. Modellen understreker ordføreren som organisasjonens samlende leder - hevet over partipolitikken.

For fylkeskommunen er det viktig å skape klarhet i hva som er det politiske lederskap. Det er derfor neppe ønskelig å fremstå med en tilsvarende lederposisjon ved siden av fylkesrådet. Fylkeskommunens representasjonsoppgaver er ikke mer omfattende enn at fylkesrådets leder og medlemmer antakelig vil ønske å bruke disse til å profilere seg. Denne modellen vurderes som uheldig fordi den kan skape usikkerhet og forvirring mht. hvem som har lederansvaret. For å markere at situasjonen er endret, bør fylkesordfører derfor ha en tilbaketrukket posisjon som fylkestingets primas («første blant likemenn»).

4. Fylkesrådet

Fylkesrådets myndighet og kompetanse

I et parlamentarisk system blir fylkesrådet fylkeskommunens utøvende politiske og administrative ledelse.

Som tidligere presisert har fylkestinget samlet all myndighet og ansvar for de oppgaver fylkeskommunen er tillagt. I følge kommuneloven står fylkestinget i stor grad fritt til å delegere oppgaver og myndighet til underliggende organ, herunder fylkesrådet. De oppgaver fylkestinget ikke kan delegere er bl.a. fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett, myndigheten til å opprette faste utvalg og styrer (jfr. kommuneloven §§ 10 og 11), endring av styringsform.

Innenfor en parlamentarisk modell har fylkesrådet i følge kommuneloven § 20 nr. 1 samme ledelsesansvar og beslutningsmyndighet som fylkesrådmannen har innenfor formannskaps-modellen. Fylkesrådet er den øverste ledelse for den samlede fylkeskommunale administrasjon innenfor de rammer fylkestinget fastsetter, med ansvar for saksforberedelse for besluttende politiske organ og iverksetting av vedtak.

Utover dette kan fylkestinget delegere selvstendig beslutningsmyndighet til fylkesrådet i samme omfang som man innenfor formannskapsmodellen har delegert oppgaver til andre folkevalgte organ (fylkesutvalg og faste utvalg). Adgangen til å delegere myndighet til fylkesrådet er omfattende, ettersom fylkestinget kan delegere myndighet i «alle saker», hvor ikke annet følger av lov (§ 20 nr.3). Dette går i betydelig grad utover den myndighet som kan delegeres til fylkesrådmannen innenfor dagens system. Hvis fylkestinget legger til rette for det, vil fylkesrådet i prinsippet kunne samle den myndighet fylkesutvalget har i dag med den makt som ligger i å lede administrasjonen. Det betyr at fylkesrådets maktposisjon - hvis fylkestinget ønsker det - kan bli meget omfattende.

I premissene for utforming av parlamentarisk styre i Nordland fylkeskommune, er en viktig forutsetning omtalt, nemlig å tilrettelegge for en styringsdyktig politisk ledelse. Konkret betyr det at fylkesrådet formelt delegeres myndighet som tar utgangspunkt i nåværende fullmakter tillagt fylkesutvalget og fylkesrådmannen. Det vises i denne sammenheng til egen sak om delegasjon av forvaltningsmyndighet som presiserer fylkesrådets fullmakter.

Formelt gir det fylkesrådet en sterk maktbasis i den nye styringsmodellen. Den reelle innflytelse for fylkesrådet (og dets leder) vil imidlertid i vesentlig grad avhenge av hvilken støtte rådet har i fylkestinget. Et fylkesråd med forpliktende og stabil støtte fra et flertall i fylkestinget vil ha en helt annen makt enn et råd som må forhandle seg frem til støtte fra et skiftende flertall. Det vises i denne forbindelse til evalueringen av Oslos styringssystem som har  dokumentert hvordan en situasjon med mindretallsbyråd over tid har svekket byrådets posisjon i forhold til bystyret. 

Kompetanseforholdet mellom fylkesrådet og andre kollegiale organ

På visse områder er bestemmelser i kommuneloven lite forenlig med parlamentarisk styre. Det gjelder særlig bestemmelsene i §§ 10 og 11 om at fylkestinget kan opprette faste utvalg og styrer (for institusjoner mv.). I den grad fylkestinget oppretter slike vil disse i en parlamentarisk modell formelt være sideordnet med fylkesrådet. Hvis denne type utvalg/styrer også tillegges beslutningsmyndighet, vil fylkesrådet, som øverste ledelse av administrasjonen, være forpliktet til å iverksette vedtak. Fylkesrådet vil da automatisk komme i et underordningsforhold til disse organene.

Dette er i strid med den grunnleggende forutsetning i parlamentarismen, nemlig at det utøvende organ - fylkesrådet - kun er ansvarlig overfor det øverste folkevalgte organ - fylkestinget. Kommuneloven fastslår dessuten at det kun er fylkestinget som kan delegere myndighet til fylkesrådet (§ 20 nr. 3). Bestemmelsene er dermed både innbyrdes inkonsistente og uheldige som rammeverk for parlamentarisme.

For å bøte på dette vedtok Stortinget i mars 1999 endringer i kommuneloven som innebærer at fylkestinget kan gi fylkesrådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer som er underlagt rådets instruksjon (§ 20 nr. 4). Denne modellen, som har vært praktisert som forsøksordning i Oslo, vil gjøre det mulig for fylkesrådet å skifte ut styremedlemmer, f.eks. ved skifte av råd. Fylkesrådet blir da også parlamentarisk ansvarlig for slike styrer.

Det er ikke foretatt noen tilsvarende endring når det gjelder kommunelovens bestemmelse om at (kun) fylkestinget kan opprette faste utvalg. Med henvisning til mulige konsekvenser av en slik ordning, jfr. argumentasjonen ovenfor, bør fylkestinget avstå fra å opprette utvalg med beslutningsmyndighet innenfor rammen av en parlamentarisk styringsmodell.

Valg av fylkesråd

Som følge av endringene i kommunelovens bestemmelser om parlamentarisk styre, har loven nå mer utfyllende anvisninger/regler knyttet til valg av fylkesråd (jfr. § 19). Endringene klargjør viktige formelle forhold knyttet til valg av fylkesråd enten dette skjer som følge av en parlamentarisk situasjon eller i tilknytning til fylkestingsvalget. Den nye bestemmelsen presiserer således at fylkestinget alltid skal velge råd i det konstituerende møte etter fylkestingsvalg, også om rådets sammensetning skulle forbli uendret. Slik markeres det at fylkesrådets makt utgår fra

fylkestinget.

Ved valg av råd skal forslag til fylkesråd angi antall medlemmer med navns nevnelse, og hvem som skal være rådets leder og nestleder. Fylkestingets representanter har anledning til å stemme blankt ved valg av fylkesråd. Det er mao. ikke krav om at et flertall av fylkestingets representanter aktivt må gi sin støtte til et forslag til fylkesråd for at det kan velges (jfr. kommuneloven § 19 nr. 4). 

Loven har ingen bestemmelse eller krav vedr. fylkesrådets størrelse. I denne utredningen legges til grunn et fylkesråd med 5 medlemmer, inkludert leder, som er i samsvar med modellen som ble presentert i fylkestingsak 97/97. 

Det er i følge loven ikke noe krav om at medlemmer av fylkesrådet skal være valgte representanter i fylkestinget. Det vil imidlertid være naturlig at fylkesrådets leder i alminnelighet velges blant fylkestingets faste representanter.

Etter revisjonen er kommunelovens bestemmelser noe mer utfyllende mht. prosedyre ved skifte av fylkesråd i valgperioden. Således skal et forslag om fylkesrådets fratredelse (ved mistillitsforslag, kabinettspørsmål eller rådets eget ønske) normalt ikke behandles i det samme møte hvor forslaget fremmes, men i det neste møte i fylkestinget. Begrunnelsen er at fylkestinget skal ha tid til å avklare om et annet fylkesråd kan samle bredere støtte enn det sittende.

Hvis et medlem av fylkesrådet fratrer etter vedtak eller eget ønske, skal nytt medlem velges etter forslag fra fylkesrådet.

Fylkesrådet og fylkesrådene  

I følge kommuneloven er det fylkestinget som avgjør om den enkelte fylkesråd skal kunne ha instruksjonsmyndighet overfor administrasjonen eller om denne skal være forbeholdt fylkesrådet som kollegium (§ 20, nr. 1). Hvis fylkestinget gir adgang til selvstendig beslutningsmyndighet for medlemmene av fylkesrådet, avgjør rådet selv hvilke fullmakter og ansvarsområde fylkesrådene skal ha. Slik beslutningsmyndighet er likevel begrenset til enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell karakter (§ 20, nr. 3), mao. den samme begrensning som gjelder for fylkesrådmannen i dagens system  (jfr. § 22 nr. 4).

Da Oslo innførte parlamentarisme i 1986, skjedde det med hjemmel i en midlertidig lov om forsøk som forutsatte at beslutningsmyndigheten var knyttet til byrådet som kollegium. Oslo beholdt finansdirektøren som leder av sentraladministrasjonen og han hadde ansvaret for å forberede saker for behandling i byrådet. Ordningen ble imidlertid snart opplevd som både uryddig og lite tilfredsstillende. De enkelte byråder ønsket en sterkere plass i fagavdelingene for å kunne gi premisser for saksbehandlingen tidligst mulig. I 1992 innførte Oslo instruksjonsmyndighet for de enkelte byråder, da dette ble mulig gjennom en lovendring.

Spørsmålet om ledelsesansvar for den enkelte fylkesråd er drøftet i fylkestingsak 97/97. Det påpekes her at et system med sektoransvarlige fylkesråder vil tendere i retning av sterkere sektorisering. Samtidig vil denne ordningen klarest personifisere det politiske ansvar. Det forutsetter gode ordninger og rutiner for å ivareta nødvendig helhetshensyn. 

Ut fra erfaringene til Oslo kommune legges det til grunn at fylkesrådets medlemmer delegeres selvstendig instruksjonsmyndighet innenfor rammen av kommunelovens bestemmelse. Det blir fylkesrådets utfordring å ivareta samordning og helhet og motvirke eventuelle sektoriserings-tendenser som følge av at fylkesrådene får ansvar for avgrensede virksomhetsområder. Hensynet til samordning og helhet må ivaretas i den praktiske utøvelse av lederskap både i fylkesrådet som kollegium og av de enkelte fylkesråder.

Et viktig utgangspunkt for samordning vil være den erklæring fylkesrådet skal legge frem for fylkestinget og som vil være det felles grunnlag for fylkesrådets arbeid. Fylkesrådet må forventes å ha et bedre utgangspunkt for å presentere et helhetlig program enn hva som oftest er mulig for en flertallskonstellasjon innenfor formannskapsmodellen. Dette programmet vil også på en helt annen måte være forpliktende for rådet vis a vis fylkestinget. Muligheten for i praksis å følge opp et program vil selvsagt kunne påvirkes av den støtte fylkesrådet har i fylkestinget. Rådet kan også selv legge til rette for samordning og helhet i politikken gjennom de rutiner som etableres for saksforberedelse og håndtering av saker. I det daglige er det oppfølgingen av slike rutiner, gjennom kollegiets og den enkelte fylkesrådens praktiske utøvelse av ledelsesansvaret, som vil være avgjørende for om politikkens innhold preges av helhet og konsistens.

5. Representasjon i styrer, råd og utvalg

Fylkeskommunen er representert i, eller velger representanter til, en rekke offentlige styrer, råd og utvalg, hvorav noen er lovbestemte, mens andre er frivillige samarbeidsorganer. Overgang til parlamentarisk styre får konsekvenser for hvordan fylkeskommunen skal la seg representere i ulike sammenhenger.

Ved fylkeskommunal representasjon i styrer og utvalg, legges til grunn at fylkeskommunens egen virksomhet som hovedregel skal styres av det utøvende politiske organ - fylkesrådet - som er ansvarlig overfor fylkestinget i henhold til det parlamentariske prinsipp. Fylkestinget kan da oppnevne fylkesrådet direkte eller delegere til fylkesrådet å avgjøre hvordan rådet skal la seg representere.

Samme prinsipp bør anvendes for eksterne styrings- og samarbeidsorganer for saksområder som direkte berører utøvelsen av fylkesrådets oppgaver og ansvar etter delegert myndighet.

I en del samarbeidsorgan er det naturlig og ønskelig med bred partipolitisk representasjon og deltakelse fra fylkeskommunen. Har oppgavene betydning for fylkesrådets ansvarsområde, kan rådets representasjon «øremerkes» på den måten at eventuelt skifte av fylkesråd i perioden automatisk innebærer skifte i representasjon for fylkesrådet.

Fylkestinget bør selv avgjøre fylkeskommunens representasjon i rådgivende organ ut fra hva som  samlet sett vil tjene fylkeskommunens interesser best.

6. Ressurser til politisk virksomhet

Premisser

Parlamentarisk styringsform favoriserer klart det eller de partier som deltar i fylkesrådet både mht. makt og tilgang på ressurser. Viktigst i denne sammenheng er fylkesrådets politiske fullmakter og styringsretten over administrasjonen. At partiene utenfor fylkesrådet forfordeles, er mao. tilsiktet. Posisjonen og opposisjonen har helt ulik funksjon og rolle i et parlamentarisk system, men begge er nødvendig for at systemet skal fungere og ha demokratisk legitimitet.

At posisjonen har betydelige styringstillegg gjør det imidlertid særlig viktig at systemet også ivaretar hensynet til opposisjonen. Å sikre forsvarlige arbeidsvilkår for de partier som ikke deltar i fylkesrådet er derfor en svært viktig utfordring når styringssystemet skal utformes. Muligheten for å kunne føre en aktiv og kritisk opposisjon er avgjørende ikke bare for de enkelte partier, men for hele systemets legitimitet. Dette er bakgrunnen for at lovgiver har presisert at

«Grupper av fylkestingsmedlemmer som ikke deltar i fylkesrådet, skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse." (jfr. kommuneloven § 21).

Lovgiver har gjennom denne bestemmelsen lagt til grunn at opposisjonen har særlig behov for assistanse. Hva som er «nødvendig assistanse», og i hvilken form denne skal gis, er ikke nærmere definert i lovverket. I «Kommuneloven med kommentarer» gis dette følgende fortolkning (Overå & Bernt s.148-9):

«Bestemmelsen er ikke til hinder for at også grupper som deltar i fylkesrådet, får utrednings-messig og kontormessig assistanse. (..) fylkestinget står imidlertid ikke fritt når det gjelder omfanget og utformingen av en slik assistanse. Kriteriene for tildeling må ikke bare oppfylle generelle krav til saklighet og likebehandling, det må også tas hensyn til at lovgiver  har lagt til grunn at de grupper som ikke er representert i rådet, har et særskilt behov for slik assistanse. Dette betyr at i den utstrekning det er vanskelig å stille tilstrekkelige ressurser til rådighet til formålet, må de grupper som ikke er med i rådet, prioriteres.»

Fylkesadministrasjonen som ressurs

Fylkesadministrasjonen blir sekretariat for, og får fylkesrådet som sin overordnede ledelse. Det forhold at fylkesrådet i prinsippet blir ansvarlig for fylkesadministrasjonens handlinger og disposisjoner, betyr at rådet kan få mistillit mot seg pga. feil som er begått i administrasjonen. Fylkesrådet vil ha en klar og utvetydig informasjonsplikt overfor fylkestinget. Manglende overholdelse av informasjonsplikten har i Oslo resultert i at enkeltbyråder har måttet gå av. Dette understreker at fylkesrådet vil ha behov for kontroll med og oversikt over fylkesadministrasjonens virksomhet. Kravet som vil bli stilt til  administrasjonen er å være lojale mot det til enhver tid sittende fylkesråd.

Under Stortingets behandling av kommuneloven ble det imidlertid også understreket at administrasjonen bør stå til rådighet med å svare på forespørsler m.m. fra opposisjons-grupperingene, i tillegg til å yte rent teknisk sekretariatshjelp (Innst. O. nr. 95, side 33). Spørsmålet er hvordan dette kan gjennomføres i praksis, uten at det skjer på bekostning av tillitsforholdet mellom fylkesrådet og fylkesadministrasjonen.

Fylkestinget og komitéene skal ha anledning til på eget initiativ å be fylkesrådene om redegjørelser og/eller saksopplysninger i tilknytning til fylkestingets saksbehandling. I Oslo er det vanlig at byrådene møter i komitéene og da ofte har med seg kommunaldirektør og saksbehandlere som kan besvare spørsmål fra representantene.

Det er primært henvendelser til fylkesadministrasjonen fra enkeltrepresentanter eller grupper i fylkestingets opposisjon, som vil kunne skape uryddighet i de parlamentariske ansvarslinjer. Løsningen må være å etablere klare rutiner for administrasjonens håndtering av slike forespørsler, og åpenhet om slik kontakt. For å sikre ryddighet, bør forespørsler med politisk tilsnitt rettes til fylkesråden, mens saklige spørsmål rettes til vedkommende etatsjef. Det må imidlertid være en forutsetning at slike forespørsler ikke beslaglegger omfattende ressurser i fylkesadministrasjonen. Eksempelvis vil spørsmål om å gjennomføre utredninger kreve at det foreligger vedtak i fylkestinget. 

IV Konsekvenser for administrasjonen

1. Ledelse, oppgaver og organisering

Med delegert instruksjonsmyndighet til de enkelte medlemmer av fylkesrådet skal fylkesrådene utøve ledelse for avgrensede deler av administrasjonen i henhold til sine definerte ansvars- og myndighetsområder. I følge kommuneloven innebærer det at den enkelte fylkesråd innenfor sitt ansvarsområde - og på vegne av fylkesrådet - skal påse at saker til folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at de vedtak som er truffet, blir iverksatt. Disse oppgavene ivaretas innenfor dagens system av fylkesrådmannen, som ikke har noen plass i det parlamentariske systemet.

Fylkesrådets funksjon er å utøve politikk, ikke å være fagsjefer for de respektive virksomhetsområder. Den politiske ledelse vil ha behov for en faglig ledelse å støtte seg til, som har kunnskap om og oversikt over fagfeltet, etaten og institusjonene, faglig nettverk mv. For de ansatte vil den faglig/administrative leder representere kontinuitet og større grad av trygghet og stabilitet ved eventuelle skifter i den politiske ledelse. Det forutsettes derfor at de enkelte etater fortsatt skal ha en faglig/administrativ leder.

For administrasjonen er kravene til faglig forsvarlig saksforberedelse de samme uavhengig av styringsform. Administrasjonen har fortsatt ansvar for å presentere og drøfte de faglige premisser som skal utgjøre beslutningsgrunnlag for fylkesrådet og andre folkevalgte. Dette er viktig av flere hensyn. For det politiske system, spesielt opposisjonen, og den demokratiske prosess er det avgjørende at de saker/utredninger som legges frem inneholder et faglig forsvarlig grunnlag for beslutning, (jfr. kommuneloven § 20, nr. 2).

Ivaretakelse av faglighet er en nødvendig forutsetning for at allmennheten skal ha tillit til den offentlige forvaltning. For fylkeskommunen spesielt har dette også betydning for organisasjonens  legitimitet vis a vis samarbeidsparter i offentlig og privat virksomhet. Å ivareta faglig integritet er også viktig for å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere og ledere. 

Den politiske styringen kan ligge på flere nivå. Det vil som nå dreie seg om hvilke saker som gis prioritet på den politiske og administrative dagsorden. Til forskjell fra dagens system vil imidlertid fylkesrådet/rådene kunne gi premisser i form av problemstillinger og forslag på et tidlig stadium i saksforberedelsen. For administrasjonen betyr det at fylkesrådene på en mer direkte måte kan påvirke arbeidsprosessen underveis enn dagens politikere har anledning til.

Fylkesrådets konstitusjonelle ansvar for administrasjonens virksomhet er udiskutabel. Det innebærer at hver enkelt fylkesråd må svare for disposisjoner og aktiviteter innenfor «sin» sektor. For administrasjonen og den enkelte  ansatte kan det føre til større forsiktighet i håndtering av saker som er politisk kontroversielle. I den grad parlamentarisme skjerper de politiske motsetningene, vil det i noen grad kunne spille over i administrasjonen og skape nye spenninger i hele organisasjonen.

Mens den tjenesteproduserende virksomhet utenfor fylkesadministrasjonen - i skoler, sykehus og andre institusjoner - i stor grad vil fungere nokså upåvirket av en eventuell styringsreform, vil fylkesadministrasjonen umiddelbart og direkte bli berørt av en omlegging til parlamentarisk styre. For fylkesrådet blir fylkesadministrasjonen det viktigste styringsredskapet til å forberede, tilrettelegge og gjennomføre politikken. Fylkesadministrasjonens rolle som sekretariat for de folkevalgte tydeliggjøres av fylkesrådet og enkeltrådenes direkte instruksjonsmyndighet over administrasjonen.

Det bør samtidig understrekes at denne funksjonen må balanseres i forhold til andre sentrale oppgaver. En analyse som er gjennomført av Oslos byrådsavdelinger (sentraladministrasjonen) viser at funksjonen som politisk sekretariat prioriteres høyere og krever mer oppmerksomhet og ressurser enn tilsvarende oppgaver i departementene. Det er derfor grunn til å fremheve at sentraladministrasjonens fremste funksjon (fortsatt) vil være å ivareta fylkeskommunens konsernoppgaver, dvs. utvikling, styring og kontroll av organisasjonens totale virksomhet.

Ivaretakelsen av slike konsernoppgaver krever både kunnskap og innsikt i de ulike virksomhetenes systemer og dynamikk, men også tydelige og stabile styrings- og autoritets-strukturer. Den daglige ledelse og oppfølging av virksomheten må derfor fortsatt ivaretas av sektorenes faglig/administrative ledelse (etatsjef) som følgelig må ha styringen med egne medarbeidere. For å trekke parallellen til det nasjonale system, vil etatslederen være departementsråd og ekspedisjonssjef i én og samme person.

Fylkesrådet har som del av sitt ledelsesansvar å sørge for en hensiktsmessig organisering av administrasjonens arbeid. Det er viktig at ansvarslinjene mellom fylkesadministrasjonens ulike avdelinger og enheter og fylkesrådet alltid er klar og entydig. Fylkesrådet vil kunne foreta omorganiseringer i fylkesadministrasjonen, blant annet som følge av endringer i ansvars- og arbeidsfordelingen mellom enkeltråder. Slike endringsprosesser er kostnadskrevende og skaper ofte uro i organisasjonen; de bør derfor brukes med fornuft og forberedes godt. I slike sammenhenger har dessuten de ansatte avtalefestet rett til medinnflytelse, jfr. nedenfor.    

2. Medbestemmelse for de ansatte

Innføring av ny politisk styringsform vil som det fremgår kunne berøre de ansatte på ulike vis. Blant de spørsmål fylkestinget må avklare er hvordan de ansattes rett til bestemmelse skal organiseres i et parlamentarisk system. En partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget (AMA) har arbeidet med dette, og forslag til modell legges frem i egen sak til fylkestinget.

 

V Samspillet mellom politikk og administrasjon - arbeidsdeling og kjøreregler

Også i et parlamentarisk system er det ønskelig med en mest mulig klar arbeidsdeling mellom politikk og administrasjon. Å klargjøre administrasjonens fullmakter er én viktig betingelse for å sikre ryddige forhold.

Grensen mellom politikk og fag er ikke naturgitt eller «logisk», men det er av praktiske grunner viktig at denne defineres/trekkes av hensyn til ryddighet og forutsigbarhet i organisasjonen. I et parlamentarisk system stilles denne problemstillingen særlig skarpt som følge av fylkesrådets konstitusjonelle ansvar for den faglig/administrative virksomheten. Styring og kontroll med administrasjonen vil være viktig for fylkesrådene. Men hvis fylkesrådene søker å oppnå dette gjennom å fordype seg i faglig/administrative oppgaver, vil det kunne skje på bekostning av de genuint politiske lederoppgaver. En slik utøvelse av ledelse vil dessuten være problematisk fordi den kan bidra til å skape uklarhet i forholdet mellom politikk og administrasjon.

Fylkesrådets oppgave skal primært være utvikling av politikk og sikre at den gjennomføres. Fylkesrådet er avhengig av gode fagfolk og må derfor gi armslag for utøvelse av faglig ledelse og det faglige håndverk. Fylkesrådenes ledelse av administrasjon må følgelig være på et overordnet plan. Dette stiller krav til at administrasjonen har system og rutiner for løpende rapportering om virksomheten. For fylkesrådet vil dette være viktig styringsinformasjon. Rådet skal på sin side overholde rapporteringsplikten som blir avgjørende for fylkestingets tillit til fylkesrådet.

Fylkesrådens instruksjon til administrasjonen må rettes til etatssjefen. I prinsippet kan en fylkesråd ha styringsansvar for flere avdelinger med sidestilte etatsjefer i linjen. Av hensyn til ansvarslinjene bør den politiske ledelse unngå å «gå rundt» faglig/administrativ leder og direkte til saksbehandler eller institusjonsleder, uten at det skjer i forståelse med vedkommende etatsjef.

VI Innsyn og åpenhet i styringssystemet

Et viktig tema i forhold til offentlig forvaltning generelt, og organisasjoner underlagt folkevalgt styring spesielt, er mulighetene for åpenhet og innsyn i virksomheten. For allmennheten er åpenhet i lokalforvaltningen ikke minst viktig for tilliten til lokaldemokratiet og dermed for systemets legitimitet. Denne erkjennelse har ført til at krav om økt offentlighet de senere år er fulgt opp med skjerping av bestemmelser i lov og regelverk på dette området.

Problemstillinger omkring dette temaet er derfor viktig å få belyst i forhold til en mulig overgang til parlamentarisk styre. Med nye formelle styringsrelasjoner mellom ulike organ/enheter innenfor den fylkeskommunale organisasjon må det nødvendigvis etableres andre rutiner for å ivareta hensynet til åpenhet og innsyn. Minst like viktig er at slike rutiner og oppfølgingen av disse har direkte betydning for mindretallets muligheter til å øve en aktiv opposisjon og føre kontroll med den utøvende politiske ledelse - fylkesrådet - og dets virksomhet.

Kommunelovens og offentlighetslovens bestemmelser; prinsippet om «meroffentlighet»

I spørsmål vedrørende allmennhetens muligheter til innsyn i de politiske prosesser, er den generelle bestemmelsen i kommuneloven § 31 at møter i folkevalgte organ skal være åpne, hvis ikke annet følger av lovbestemt taushet. Loven gir likevel hjemmel for lukkede møter, idet fylkestinget «av hensyn til den interne saksbehandling, (kan) bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken».

Når det gjelder problemstillingen om åpne/lukkede møter i et parlamentarisk system, er lovens hovedregel speilvendt, idet § 31 nr. 6 forutsetter at fylkesrådet må fatte positivt vedtak om det, hvis møtene skal være åpne. På dette punkt er dessuten fylkesrådet unndratt fylkestingets instruksjon - det er fylkesrådet selv som avgjør om møter skal være åpne eller lukket.

Når det gjelder dokumentoffentlighet sier offentlighetslovens hovedbestemmelse at forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Enhver kan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak (jfr. § 2). Dokument som er utarbeidet av et forvaltningsorgan, et underordnet organ eller av rådgivere/sakkyndige for intern saksforberedelse kan imidlertid unntas fra offentlighet (jfr. § 5). Det gjelder likevel ikke for innstillinger fra administrasjonen i saker som skal avgjøres av folkevalgt organ eller innstilling fra folkevalgte organ når vedtak skal treffes av fylkestinget (jfr. § 5 annet ledd). 

Om åpenhet og innsyn i en parlamentarisk styrt fylkeskommune

Som antydet ovenfor blir vilkårene for åpenhet og innsyn endret ved en eventuell overgang til parlamentarisme. Det ligger i sakens natur at system og opplegg for informasjons- og dokumenthåndtering må tilpasses nye realiteter når relasjonene mellom de folkevalgte organ (fylkesråd og fylkesting) og mellom politikk og administrasjon endres. Det må fortsatt være et mål å ivareta åpenhet og innsyn i fylkeskommunens virksomhet så langt det er mulig, men det er samtidig slik at visse mekanismer i det parlamentariske styringsprinsipp vil trekke i en annen retning.

I fylkeskommunens nåværende system er fylkesrådmannens interne drøftinger og beslutninger skjermet for innsyn/offentlighet. Saksdokumenter til folkevalgte organ er offentlige når fylkesrådmannens innstilling er signert (med mindre de inneholder opplysninger som er unndratt offentlighet). For øvrig tilstreber Nordland fylkeskommune å praktisere åpenhet og innsyn i forhold til virksomhet og dokumenter etter prinsippet om «meroffentlighet».

Møter i folkevalgte organ - fylkesting/komitéer og fylkesutvalg - er også åpne for allmennheten i henhold til lovens bestemmelser, og hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder likevel ikke protokoll- og kontrollkomitéen som har lukkede møter.

I et parlamentarisk system blir de oppgaver som nå er tillagt fylkesrådmannen og fylkesutvalget (i hovedsak) overtatt av et fylkesråd. Mens altså fylkesutvalgets møter (men ikke fylkesrådmannens interne møter) er åpne for allmennheten, er det vanskelig å se for seg at det samme skal gjøres gjeldende for et fylkesråd. Parallellen her ville være at regjeringens interne drøftinger fant sted med pressen til stede. Med åpne møter i fylkesrådet, ville de reelle drøftinger dessuten med stor grad av sannsynlighet bli flyttet til uformelle fora.

I henhold til bestemmelsen om offentlighet for innstillinger er saker som skal avgjøres i fylkestinget offentlige, når fylkesrådets innstilling foreligger.

I saker som skal avgjøres av fylkesrådet, vil innstillinger til rådet (og vedlagte underlags-dokumenter) fra de enkelte fylkesråder være offentlig fra det tidspunkt sakene er ferdigbehandlet og underskrevet.

I et parlamentarisk system vil fylkesrådet og fylkesadministrasjonen være å oppfatte som ett organ. Notater som er utarbeidet av fylkesadministrasjonen som sekretariat for rådets forberedende vurderinger kan således unntas for innsyn etter bestemmelsene om unntak for interne dokumenter. Notater mellom fylkesrådene og fra en fylkesråd til rådet omfattes heller ikke av innsynsretten.

Det er viktig at det utarbeides gode rutiner også på dette området mht. hvilke fora som skal være åpne eller lukkede og når. Det samme gjelder for dokumenthåndtering. Skal man tilstrebe «meroffentlighet» må dette nedfelles i rutiner og følges opp i praksis. Viktig i denne sammenheng er hva som defineres som «intern saksforberedelse», og at dokumenter som kan unntas ikke nødvendigvis må unntas offentlighet.

Det vises for øvrig til egen sak om reglement for fylkestingets innsynsrett.

 

Paul Bakke                                                                                       

Saksbehandler: Astrid Kobberstad

Fylkestingets vedtak:

Nordland fylkesting vedtar parlamentarisme som styringsordning. Styringsmodellen utformes i tråd med de prinsipper og løsninger som er beskrevet i denne sak.

  1. Fylkesrådet delegeres ansvar og oppgaver tilsvarende fullmakter som nå er tillagt fylkesrådmannen og fylkesutvalget.
  2. Saker av prinsipiell karakter avgjøres av fylkesrådet som kollegium innenfor rammen av rådets fullmakter.
  3. Fylkesrådets medlemmer kan gis selvstendig beslutningsmyndighet for avgrensede deler av administrasjonen i enkeltsaker og saker av ikke-prinsipiell karakter.
  4. Fylkestinget bør ikke opprette styrer og faste utvalg som sideordnes fylkesrådet.
  5. Fylkestingets møtefrekvens og arbeidsform endres som følge av ny styringsmodell.
  6. Fylkesordfører er fylkestingets fremste representant og er ansvarlig for at det blir dannet fylkesråd etter valg eller når fylkesrådet er fratrådt av andre grunner.
  7. Ved fordeling av ressurser til partigruppene i fylkestinget skal opposisjonen sikres forsvarlige vilkår i tråd med kommunelovens intensjon, jfr. § 21.
  8. Fylkesadministrasjonens avdelinger skal ha faglig/administrativ ledelse underlagt fylkesrådenes instruksjon.
  9. Kontakt og samarbeid  mellom politikk og administrasjon klargjøres i egne retningslinjer
  10. Ansattes rett til medbestemmelse i den nye styringsmodellen skal ivaretas innenfor rammen av gjeldende lov- og avtaleverk.

Det tilstrebes åpenhet og innsyn i fylkeskommunens virksomhet i henhold til prinsippet om meroffentlighet i offentlig forvaltning.
 

 

Sak nr. 95-99 Reglementer for parlamentarisk styring i Nordland fylkeskommune

1. Innledning

I denne saken legges frem forslag til nye og tilpassede reglement for en parlamentarisk styrt fylkeskommune. Premissene for forslaget til reglement for henholdsvis fylkestinget, fylkestingets komitéer, fylkesrådet og fylkestingets innsynsrett er beskrevet i fylkestingssaken «Parlamentarisk modell for Nordland fylkeskommune» og utredningen som er vedlagt den saken.

Forslagene til nye reglementer som følger vedlagt denne saken, er uendret i forhold til saken om reglement som ble behandlet av fylkestinget i juni, jfr. sak 85/99.

  

2. Reglement for fylkestinget

Forslaget til reglement bygger på gjeldende reglement for fylkestinget. De endringer som er foretatt er av følgende karakter:

  • Det er gjort nødvendige tilpasninger til ny styringsmodell på den måten at alle henvisninger til fylkesrådmannen er erstattet med fylkesrådet/fylkesrådets leder/fylkesråden avhengig av sammenhengen.
  • Det er tatt inn egen bestemmelse om kjernen i det parlamentariske styre - at fylkesrådet eller medlem av dette må fratre hvis det får flertall mot seg ved mistillitsforslag eller kabinettspørsmål, jfr. § 21.
  • I forhold til gjeldende reglement er det foretatt en del presiseringer, foruten redigeringsmessige endringer og generell «språkvask».

Til enkeltparagrafer anføres følgende konkrete merknader:

§ 4 Innkalling - dokumenter

Opplysninger om at saksdokumenter er tilgjengelig henspeiler på at dokumenter primært vil forefinnes elektronisk. Fylkeskommunen vil begrense utsending av dokumenter i papirformat. Fylkets kommuner og biblioteker vil kunne foreta utskrift av fylkestingsdokumenter fra Internet, som på forespørsel kan utlånes til interesserte innbyggere.

§ 5 Komitéer

Det foreslås at Protokoll- og kontrollkomitéens navn endres til Kontrollkomitéen. For øvrig vil det bli foretatt nødvendige tilpasninger i komitéens reglement frem til fylkestingets konstituerende møte.

§ 8 Fylkesrådets deltakelse i fylkestingets møter

Fylkesrådene har talerett, men det innebærer ikke at enkeltrådene deltar i forhandlinger på lik linje med fylkestingets representanter. Taleretten gjelder saker som ligger innenfor vedkommende fylkesråds ansvarsområde.

§ 17 Sak tas opp til avstemning

I siste ledd er presisert at avstemningsreglene for behandling av økonomiplan og årsbudsjett skal benyttes også for andre typer saker. Formålet er å legge til rette for at saker som er tatt opp til behandling skal kunne avgjøres av fylkestinget.

§ 20 Interpellasjoner og spørsmål

Slik bestemmelsen nå lyder er det presisert at spørsmålsinstituttet kun skal anvendes i saker som naturlig hører inn under fylkestingets virkeområde.

Det er lagt vekt på å presisere forskjellen mellom de to spørsmålsformene - at interpellasjoner skal være begrunnet, mens spørsmål skal være korte og uten begrunnelse.

3. Reglement for fylkestingets komitéer

I gjeldende reglement er bestemmelsene som regulerer fylkestingskomitéene integrert som en paragraf i reglementet for fylkestinget (§ 4).

Bestemmelsene for komitéenes oppgaver og virkemåte er såvidt omfattende at det synes mer formålstjenlig å ha dette som eget reglement.

Til enkeltparagrafer anføres følgende merknader:

§ 2 Valg av medlemmer. Funksjonstid

Det er presisert at kontrollkomitéens leder skal tilhøre fylkestingets mindretall. Skifte av fylkesråd vil derfor medføre krav om skifte av leder i kontrollkomitéen, hvis vedkommendes parti kommer i posisjon.

§ 5 Saksbehandling

Det presiseres her at det skal føres protokoll for komitémøter. Denne oppgaven kan tillegges komitéens nestleder.

§ 6 Høringer

Intensjonen med høringer er å gi muligheter for en bredere belysning av saker. Ettersom høringer i komitéene kan medføre utgifter, skal fylkesordfører konsulteres forut for en slik beslutning.

4. Reglement for fylkesråd

Ved innføring av parlamentarisme vil Nordland fylkeskommune få et nytt organ - fylkesrådet. Forslaget til reglement er tilstrebet bygd over samme lest som øvrige reglement for politiske organ.

I det følgende gis merknader til de enkelte paragrafer.

§ 1 Valg av fylkesråd

Med utgangspunkt i de reviderte bestemmelsene i kommuneloven gir paragrafen en beskrivelse av når og hvordan valg skal gjennomføres. Her er også fylkesordførerens ansvar presisert.

§ 2 Funksjonstid

Paragrafen regulerer det parlamentariske prinsipp og beskriver prosedyrer ved skifte av fylkesråd.

Bestemmelsen om midlertidig fritak i verv som medlem av fylkesrådet åpner for å kunne gi tidsavgrenset permisjon for enkeltråder ved sykdom eller andre legitime årsaker. En annen fylkesråd vil da normalt overta ledelsen av vedkommendes ansvarsområde. 

§ 3 Fylkesrådets kompetanse og oppgaver

Denne paragrafen presiserer fylkesrådets myndighet og ansvar for styring av fylkeskommunens administrasjon og virksomhet innenfor fylkestingets delegasjon, samt fullmakten til å delegere avgrenset beslutningsmyndighet til enkeltmedlemmer av fylkesrådet.

§ 4 Utvidet myndighet i hastesaker

Her gis fylkesrådet hastemyndighet. Dette er en unntaksparagraf som fylkesrådet må bruke med varsomhet ettersom rådets sammensetning - til forskjell fra fylkesutvalget - ikke er representantivt for fylkestingets sammensetning. Det kan således være klokt at fylkesrådet rådfører seg med gruppelederne i fylkestinget forut for vedtak etter denne paragrafen.

§ 5 Saksbehandling 

Her beskrives ansvar og prosedyrer for forberedelse og gjennomføring av fylkesrådets møter. Paragrafen fastslår at etatens utredning som ligger til grunn for en fylkestingsak skal følge saken som trykt (eller utrykt)? vedlegg. Begrunnelsen er at opposisjonen skal sikres innsyn i relevante saklige opplysninger og faglige vurderinger som er utgangspunkt for fylkesrådets innstilling.

§ 6 Offentlighet

Her fremkommer speilvendingen av kommunelovens generelle bestemmelse om åpne dører for besluttende organ. Med mindre fylkesrådet positivt fatter vedtak om det motsatte, er rådets møter lukket, jfr. kommuneloven § 31 nr. 6. Fylkesrådets beslutninger og innstillinger med saksunderlag er offentlige når de foreligger.

§ 7 Habilitet

Med denne paragrafen begrenses meget sterkt den adgang fylkesrådets medlemmer har til å sitte i styrende organer for virksomheter utenfor fylkeskommunens ansvarsområde.

§ 8 Fylkesrådets medlemmer

Her fastslås at fylkesrådets medlemmer er valgte ombud og ikke ansatt i fylkeskommunen.

5. Reglement for fylkestingets innsynsrett

Fylkeskommunen har tidligere vedtatt departementets såkalt «Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett».

Forslaget til nytt reglement er innholdsmessig i stor grad basert på dette, men det er foretatt nødvendige tilpasninger for en parlamentarisk styringsmodell.

Gyldighetsområdet for dette nye reglementet er også endret til å gjelde fylkestinget, mens nåværende reglement gjelder folkevalgte generelt.

Det nye reglementet har ellers en noe annen redigering, idet ulike paragrafer regulerer innsynsretten i henholdsvis ikke-taushetsbelagte og taushetsbelagte dokumenter. Endringen er ment å gi bedre oversikt for brukerne.

Det understrekes at forslaget til nytt reglement har som forutsetning at det ikke skal innskrenke den rett de folkevalgte har etter offentlighetsloven.

Den viktigste endringen i forhold til gjeldende reglement omhandler innsyn i interne dokumenter. § 4 fastslår således at notater som er utarbeidet av fylkesadministrasjonen som sekretariat for fylkesrådets forberedende vurderinger, kan unntas for innsyn. Det er fylkesrådet selv som avgjør om innsyn skal tillates, jfr. prinsippet om meroffentlighet. Notater fra den enkelte fylkesråd til fylkesrådet og notater mellom fylkesrådene omfattes imidlertid ikke av innsynsretten.

Paul Bakke                            

                                                                                             

Saksbehandler: Astrid Kobberstad

Fylkestingets vedtak:

Reglement Fylkestinget Nordland fylkeskommune

§ 1       Fylkestingets virkeområde

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ og fatter beslutning i alle saker som ikke fylkestinget har delegert til andre organ.

Fylkestinget vedtar selv fylkesplan, økonomiplan og årsbudsjett. Fylkestinget tar hånd om alle saker av særlig viktighet innenfor de grenser som gjeldende lovgivning tilsier.

Fylkestinget har det øverste tilsyn med fylkeskommunens forvaltning. Tilsynsplikten omfatter alle sider ved fylkeskommunens virksomhet. Fylkestinget skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende bestemmelser i lover og  forskrifter, fylkeskommunale reglement og vedtekter og fylkestingets vedtak.

§ 2       Valg

Fylkestinget velger fylkesordfører og fylkesvaraordfører i konstituerende møte

Fylkestinget velger fylkesråd, jfr. eget reglement for fylkesråd.

Fylkestinget velger en valgnemnd som skal:

a)    Legge frem for fylkestinget forslag til fordeling av representanter til fylkestingskomitéene

b)   Legge frem forslag til andre valg som foretas av fylkestinget

§ 3       Forberedelse av saker for fylkestinget

Fylkesrådet sørger for at saker som behandles av fylkestinget, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer og andre bindende instrukser gir.

Fylkesrådet avgir innstilling i alle saker som skal avgjøres av fylkestinget, med unntak for saker som fremlegges av fylkesordfører, kontrollkomitéen og valgnemnda.

§ 4       Innkalling - dokumenter

Fylkestinget fastsetter tid og sted for sine samlinger. Fylkesordføreren kaller sammen fylkestinget i henhold til fastsatt årsplan, eller når fylkesordføreren selv finner det påkrevd, eller minst en tredel av medlemmene krever det. For øvrig skal fylkestinget samles etter kontroll-komitéens anmodning.

Fylkesordføreren setter opp saksliste og sender innkalling til hver representant av fylkestinget og de vararepresentanter som en da vet skal møte. Innkallingen sendes også en firedel av vararepresentantene for hver liste eller minst tre.

Fylkesordføreren utferdiger kunngjøring om fylkestingets samling. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om tid og sted for fylkestingets åpning og opplysninger om hvor saksdokumentene er tilgjengelige.

Innkallingen til representanter og de vararepresentanter som skal møte, skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Saksliste og dokumenter skal foreligge senest 21 dager før fylkestingets åpning.

§ 5       Komitéer

a)         Kontrollkomiteen skal på fylkestingets vegne forestå det løpende tilsyn med den             fylkeskommunale forvaltning i henhold til eget reglement.

b)         Fylkestinget nytter komitéer som arbeidsform i  den forberedende behandling av saker   til fylkestingets plenum.

            Fylkesordfører fordeler saker til fylkestingets komitéer når sakslisten er klar.

            I saker som forelegges fylkestinget til avgjørelse skal det foreligge innstilling fra en             fylkestingskomité.     

            Fylkestingskomitéenes oppgaver er nedfelt i eget reglement.

§ 6       Møteplikt. Forfall, vararepresentanter

Fylkestingets representanter plikter å møte med mindre det foreligger gyldig forfall. En representant eller en innkalt vararepresentant som ikke kan møte i fylkestinget på grunn av gyldig forfall, skal uten opphold skriftlig melde dette til fylkesordføreren og begrunne sitt forfall. Dersom fylkesordfører godkjenner forfallet, skal vararepresentant innkalles. Når en representant må fratre som ugild i en sak som skal behandles på møtet, skal fylkesordfører i alminnelighet innkalle vararepresentant.

Søknad om permisjon/forfallsmeldinger behandles av fylkesordføreren.

§ 7 Inhabilitet

En representant er selv ansvarlig for å meddele om eventuell inhabilitet og for å orientere fylkesordfører i god tid på forhånd.

En representant er inhabil når vedkommende selv er part i saken, og kan dessuten være inhabil på grunn av slektskapsforhold eller andre nære forbindelser med en part i en sak.

Likeså er en representant inhabil når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat, fylkeskommune eller kommune, eller er medlem av styre i en forening, organisasjon, bank, bedrift eller stiftelse som er part i saken.

En representant er inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til fylkestinget eller representantens upartiskhet.

For øvrig vises til forvaltningslovens kap. II, jfr. kommunelovens §40 nr. 3.

§ 8       Fylkesrådets deltakelse i fylkestingets møter

Fylkesrådet har møteplikt og talerett i fylkestingets møter.

§ 9       Møteledelse.  Åpne eller lukkede dører. Taushetsplikt

Møtet ledes av fylkesordføreren eller fylkesvaraordføreren. Dersom begge har forfall, velges en særskilt settefylkesordfører ved flertallsvalg.

Møtene holdes for åpne dører. Fylkestinget kan vedta at en sak skal behandles for lukkede dører når særlige hensyn tilsier det og vilkårene etter kommuneloven § 31 er oppfylt. Forhandlinger om lukking foregår for lukkede dører hvis møtelederen krever det, eller fylkestinget vedtar det.

Vedtar fylkestinget å behandle en sak for lukkede dører, plikter fylkestingets representanter, fylkesrådet, fylkeskommunale tjenestemenn og andre som måtte være til stede å bevare taushet om forhandlingene. Taushetsplikten gjelder såfremt ikke annet måtte bli bestemt.

Fylkesordføreren skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Fylkesordføreren skal således se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan fylkesordføreren vise ut vedkommende tilhører.

§ 10     Åpning av møtet

Fylkestinget settes når fylkesordføreren har bestemt det i henhold til reglementets §4.

Ved møtets åpning foretas navneopprop. Fylkesordfører redegjør for innmeldte forfall.
Er det minste lovlige antall til stede, erklærer fylkesordføreren møtet satt.

Under fylkestingets samling kan ikke noen av forsamlingens representanter forlate møtet uten innvilget permisjon fra fylkesordfører.

Representanter og vararepresentanter som møter etter oppropet, melder seg til fylkesordføreren før de tar sete.

Ved møtets begynnelse forespør fylkesordføreren om noen av fylkestingets representanter  erklærer seg inhabile i noen av sakene som skal behandles i møtet. Er en representant i tvil om sin eller andre representanters habilitet i en sak, legges spørsmålet frem for fylkestinget til avgjørelse, jfr. § 7.

§ 11     Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke står på sakslisten

Er en sak tatt opp til behandling, kan fylkestinget ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller fylkestinget har vedtatt å utsette behandlingen.

Fylkestinget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak eller avvise en sak som står på sakslisten.

Fylkestinget kan behandle saker, uttalelser og resolusjoner som ikke er nevnt i sakslisten, hvis ikke fylkesordføreren eller en fjerdedel av representantene i fylkestinget motsetter seg dette.

Finner fylkesordføren å måtte avvise en sak utenom kartet, meddeles dette for fylkestinget med en kort begrunnelse.

§ 12     Ordning av debatten. Talernes rekkefølge.

Fylkesordføreren leser opp sakens tittel og nummer. Saksordføreren redegjør for komiteens innstilling. Mindretallet redegjør for eventuell alternativ innstilling.

Fylkesordføreren spør om noen vil ha ordet. Ber flere om ordet samtidig avgjør fylkesordføreren rekkefølgen mellom dem.

Fylkesordføreren  kan utenom denne rekkefølge gi ordet til ansvarlig fylkesråd for saken.

I ordskiftet bør ingen ha ordet mer enn to ganger, dog slik at talerne med tillatelse fra fylkesordføreren kan få ordet til saksopplysning, korreksjon eller oppklaring av misforståelse.

Fylkesordføreren kan tillate replikkordskifte. For replikker og svar er taletiden begrenset til to minutter. Replikkordskiftet bør normalt ikke overstige ti minutter totalt. I et replikkordskifte kan kun taler få ordet mer enn en gang. Fylkesordføreren kan gi taler anledning til et kort avsluttende innlegg.

Replikkordskifte kan ikke finne sted etter at strek er satt for inntegning av nye talere på talerlisten.

§ 13     Ordskifte

Taleren skal rette sine ord til fylkesordføreren, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som ordskiftet gjelder. Fylkesordføreren skal se til at det blir gjort.

Forsamlingen eller andre må ikke krenkes i ord eller handling. Upassende eller fornærmende adferd eller tale er ikke tillatt.

Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser påtaler fylkesordføreren dette. Retter taleren seg likevel ikke etter reglementet, kan fylkesordfører frata vedkommende ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.

§ 14     Fylkesordførerens stilling under ordskiftet

Fylkesordføreren må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å oppklare misforståelser fra talerens side.

Vil fylkesordføreren delta i ordskiftet, overlates ledelsen av forhandlingene til fylkesvaraordføreren, jfr. §9.

§ 15     Avgrensning og avslutning av ordskiftet

Før ordskiftet i en sak er begynt og mens ordskiftet pågår, kan fylkestinget vedta at taletiden skal begrenses.

§ 16     Forslag fremsatt i møte

Forslag kan bare fremsettes av fylkestingets medlemmer og varamedlemmer som deltar i møtet.

Partier som er representert i en komité, må i alminnelighet fremme eventuelle forslag under behandlingen i vedkommende komité.

Forslag skal leveres skriftlig og i undertegnet stand til fylkesordføreren.

§ 17     Sak tas opp til avstemning

Når ordskiftet er slutt, tar fylkesordføreren saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, skal det ikke være ordskifte eller fremsettes nytt forslag.

Bare de representanter som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. Representantene kan ikke forlate sine plasser før avstemningen er avsluttet. Representantene har stemmeplikt. Ved valg kan det stemmes blankt.

Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, fremsetter møtelederen forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Ordskifte skal kun omhandle avstemningsspørsmålet.

Er det fremsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne.

Se for øvrig kommunelovens §35.

§ 18     Prøveavstemning

Før endelig avstemning i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger.

§ 19     Stemmemåten

Avstemningen iverksettes på én av disse måtene:

a)    Ved stilltiende godkjenning (når ingen uttaler seg mot et forslag som fylkesordføreren  setter frem med spørsmål om noen stemmer mot).

b)   Ved stemmetegn, når fylkesordføreren oppfordrer de representanter som er mot et forslag om å vise det. Når fylkesordføreren bestemmer det, eller en representant krever det, holdes kontraprøve.

c)    Ved navneopprop når fylkesordføreren eller en femdel av representantene krever det.
Oppropet foretas i den rekkefølge som fremgår av fylkestingets representantliste, og det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med.. Fylkesordføreren oppnevner en representant til å kontrollere stemmegivningen ved merking på medlemslista.
 

d)   Ved stemmesedler uten underskrift. Denne avstemningsmåten kan kun brukes ved valg og ved ansettelse av fylkesrevisor. To medlemmer som fylkesordføreren oppnevner til det, teller opp stemmene.

           

§ 20     Interpellasjoner og spørsmål

Hver fylkestingsrepresentant kan fremme interpellasjoner i fylkestinget eller rette spørsmål om saker som ikke er ført opp på sakslisten. Interpellasjoner og spørsmål kan bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under fylkestingets  virkeområde.
Interpellasjoner og spørsmål rettes til fylkesordfører, og besvares i alminnelighet av  fylkesrådets leder eller ansvarlig fylkesråd.
 

a)    Interpellasjoner skal være fylkesordføreren i hende senest en uke før tingsamlingene. Interpellasjoner som skal besvares av fylkesrådet, oversendes straks til fylkesrådets leder.

Taletiden ved behandling av en interpellasjon er avgrenset til ti minutter for interpellanten og for den som svarer på interpellasjonen. Det gis i tillegg anledning til inntil 20 minutters debatt i forbindelse med interpellasjonen. I enkelte tilfelle kan fylkestinget vedta å forlenge debatten. Taletiden under slik debatt settes til inntil tre minutter pr. innlegg. Med unntak for interpellanten og den som svarer kan ingen ha ordet mer enn én gang.

Interpellanten har adgang til å fremme et forslag til vedtak om oversendelse av interpellasjonen til fylkesrådet for videre utredning. Blir det fremmet andre forslag til vedtak i forbindelse med interpellasjonen, kommer reglene i § 11 til anvendelse.

b)   Spørsmål stilles senest ved fylkestingets åpning under fylkestingssamlingen. Et spørsmål skal være kort. Spørsmål som skal besvares av fylkesrådet oversendes straks til fylkesrådets leder.

Spørsmålstilleren refererer selv spørsmålet fra talerstolen. Debatt er ikke tillatt, men spørsmålstilleren har rett til å stille et tilleggsspørsmål. Tilleggsspørsmål og svar kan ikke overstige to minutter. Det er ikke anledning til å fremsette forslag til vedtak.

§ 21     Mistillitsforslag. Kabinettspørsmål. Saksbehandling

Mistillitsforslag mot fylkesrådet eller en fylkesråd kan fremsettes i fylkestinget av enhver av fylkestingets medlemmer og møtende varamedlemmer.

Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredeler av de møtende krever umiddelbar avstemning.

Er mistillit vedtatt, eller har fylkesrådet lidd voteringsnederlag i fylkestinget i sak hvor det er reist kabinettspørsmål, dvs. har satt rådets stilling inn på et bestemt voteringsresultat, skal nytt fylkesråd  velges umiddelbart. Fylkesordfører har ansvar for at fylkesråd dannes. Fylkesrådet tiltrer straks det er valgt.

§ 22     Deputasjoner

Utsendinger fra foreninger, grupper e.l. kan be om å få møte for fylkestingets komitéer og redegjøre for en sak som står på fylkestingets saksliste. Slik anmodning bør foreligge senest dagen før fylkestinget settes, og skal rettes til vedkommende komitéleder som avgjør spørsmålet om å møte komitéen .

§ 23     Føring av møtebok og protokoll - møtets slutt

Fylkestinget fører møtebok og protokoll.

a)         I møteboka føres opplysninger om innkallingen, møtested og tid, møtende           representanter, forfall og møtende vararepresentanter. Det skal fremgå hvem som har      deltatt i behandlingen av hver sak.

            Av møteboka skal fremgå gangen i forhandlingene, og at vedtak fattes formelt riktig.     Sakene føres i den rekkefølge der er oppført på sakskartet, og slik at det fremgår hva      saken gjelder. Under hver sak føres inn de forslag som er satt frem.

b)         Av protokollen skal fremgå fremsatte forslag, avstemningsresultat og fylkestingets         vedtak. Fylkestinget avgjør om protokolltilførsel skal tillates.

            Fylkestinget velger tre representanter som godkjenner og underskriver protokollen.

            Et eksemplar av protokollen sendes alle representanter og vararepresentanter som var      til stede i møtet, foruten til de representanter som hadde forfall.

§ 24     Lovlighetskontroll

Tre eller flere medlemmer av fylkestinget kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til lovlighetskontroll, jfr. kommuneloven § 59.

Reglement for fylkestingets komitéer                        

§ 1 Grunnlag

Fylkestingets benytter komitéer som arbeidsform for den forberedende behandling av saker.

Fylkestinget fastsetter antall komitéer og oppgavefordelingen mellom komitéene.

§ 2 Valg av medlemmer. Funksjonstid.

Med unntak for fylkesordfører skal enhver fylkestingsrepresentant være medlem av en komité. Fylkestinget velger medlemmer til komitéene på konstituerende møte.

Kontrollkomitéen har 7 medlemmer. Øvrige fylkestingsrepresentanter fordeles på andre komitéer.

Fylkestinget velger komitéenes ledere og nestledere. Valg av leder og nestleder skjer etter forholdstallsprinsippet.

Kontrollkomitéens leder skal tilhøre fylkestingets mindretall.

Fylkestingets vararepresentanter går inn i den komité som har forfall. Dette gjelder ikke kontrollkomitéen. Ved forfall i kontrollkomiteen møter vararepresentant i annen komite og i plenum.

Komitéene velges for valgperioden.

§ 3 Komitéenes oppgaver

Fylkestingets komitéer skal avgi innstilling i saker som er fremmet til behandling i fylkestinget.
 

Utover de saker komitéen blir tildelt av fylkesordfører, kan leder eller en fjerdedel av medlemmene ta opp saker til drøfting i komitéen.

§ 4 Inhabilitet

Om inhabilitet for komitéens medlemmer og om fritak for å delta i behandlingen av en sak, gjelder bestemmelsene i kommuneloven § 40 nr. 3, jfr. forvaltningsloven kap. II og kommuneloven § 40 nr. 4.

§ 5 Åpne møter

Møtene holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt (Kommuneloven § 31 nr. 1).

§ 6 Saksbehandling

Fylkestingets komitéer behandler tildelte saker i møte.

Komitéenes møter skal som hovedregel skje i tilknytning til fylkestingets samlinger.

Medlemmer har møteplikt i komitéene. Hvis komitéens leder og nestleder har forfall, velges møteleder ved flertallsvalg.

Komitéleder bestemmer dagsorden for komitéens møter.

Komitéleder utpeker saksordfører for de saker komitéen skal forberede for fylkestingets plenum. Funksjonen som saksordfører skal rullere blant komitéens medlemmer.   

I komitéene kan det stilles spørsmål til fylkesrådet. Spørsmål som ønskes protokollert leveres skriftlig. Fylkesrådet kan besvare spørsmålene muntlig eller skriftlig etter komitéens valg.

Ansvarlig fylkesråd har rett til å delta i møtene, når fylkesrådets innstillinger behandles.

Komitéens medlemmer har stemmeplikt.

Komitéenes innstillinger skal foreligge minimum ett døgn før behandling i fylkestingets plenum.

Saksliste, sakspapirer og protokoll er offentlige for saker som ikke er unntatt offentlighet.

§ 7 Høringer

Komitéens leder eller en tredel av medlemmene kan i samråd med fylkesordfører arrangere høring om en sak komitéen har til behandling.

Komitéen kan invitere medlemmer av fylkesrådet og/eller utenforstående personer/instanser til høring.

§ 8 Sekretariat

Hver komité skal ha nødvendig teknisk sekretærhjelp.

Reglement for fylkesråd                                            

§ 1 Valg av fylkesråd

Nordland fylkeskommune skal ha et fylkesråd. Fylkesrådet og rådets leder og nestleder skal velges av fylkestinget. Valgbar er den som har stemmerett ved valg til fylkesting og som er bosatt i Nordland fylke.

Fylkesordføreren er ansvarlig for at det blir dannet fylkesråd.

Det skal velges fylkesråd etter fylkestingsvalg, eller når fylkesrådet er fratrådt. Ved valg av fylkesråd skal forslag inneholde det antall navn man ønsker i rådet og hvem som skal være rådets leder. Fylkesrådet tiltrer straks det er valgt.

Medlem av fylkesrådet kan ikke ha verv som medlem av fylkestinget og øvrige fylkeskommunale verv i funksjonstiden.

§ 2  Funksjonstid

Fylkesrådet velges for valgperioden.

Fylkesrådet plikter å fratre dersom et flertall i fylkestinget gjør vedtak om dette - mistillitsvedtak. Det samme gjelder hvis fylkesrådet har lidd voteringsnederlag i fylkestinget i sak hvor det er reist kabinettspørsmål.

Dersom fylkesrådet fratrer etter fylkestingets vedtak eller etter eget ønske, gis fylkesordfører  omgående underretning. Fylkesrådet plikter å fungere inntil nytt fylkesråd er valgt.

Fratrer et medlem av fylkesrådet etter vedtak eller etter eget ønske, velges det nytt medlem

etter forslag fra rådet. Fratrer fylkesrådets leder skal nytt fylkesråd velges.

Midlertidig fritak fra verv som medlem av fylkesrådet avgjøres av fylkesrådet, når en fylkesråd ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning.

§ 3 Fylkesrådets kompetanse og oppgaver

Fylkesrådet er fylkeskommunens utøvende politiske ledelse.

Fylkesrådet er den øverste ledelse for den samlede fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov og fylkestingets vedtak. Fylkesrådet skal føre det nærmeste tilsyn med fylkeskommunens forvaltning og økonomi.

Fylkesrådet har avgjørelsesmyndighet etter fylkestingets delegasjon, jfr. kommuneloven § 20 nr. 3.

Fylkesrådet avgir innstilling som kollegium til fylkestinget.

Fylkesrådet kan gi fylkesrådene myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke fylkestinget har bestemt noe annet.

Fylkesrådene skal lede avgrensede deler av fylkeskommunens administrasjon. Fylkesrådet bestemmer ved organiseringen av egen administrasjon hvilke områder den enkelte fylkesråd har instruksjons- og avgjørelsesmyndighet for.

Fylkesrådets og fylkesrådenes instruksjonsmyndighet overfor underliggende virksomheter utøves gjennom respektive etatsjefer i fylkesadministrasjonen.

§ 4 Utvidet myndighet i hastesaker

Fylkesrådet har myndighet til i særskilte tilfeller å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av fylkestinget, når det er uomgjengelig nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er praktisk tidsmessig eller av andre vektige grunner å innkalle fylkestinget, jfr. kommuneloven § 13.

§ 5 Saksbehandling

Fylkesrådets leder innkaller til møter og setter opp dagsorden for det enkelte møte.

Fylkesrådets møter ledes av fylkesrådets leder. Ansvarlig fylkesråd foredrar den enkelte sak for det samlede fylkesråd.

Det føres protokoll fra fylkesrådets møter.

Fylkesrådene forbereder og legger saker frem for fylkesrådet. Fylkesrådet skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig opplyst. Etatenes utredninger skal følge sakene frem til fylkestinget.

Fylkesrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av fylkesrådets medlemmer er til stede.

Medlemmer av fylkesrådet som dissenterer kan kreve at dissensen blir protokollført.

Fylkesrådets innstillinger til fylkestinget skal foreligge senest 21 dager før fylkestinget samles.

§ 6 Offentlighet

Fylkesrådets møter holdes for lukkede dører, hvis ikke rådet selv bestemmer noe annet, og bestemmelsene i kommuneloven § 31 ikke er til hinder for det.

Fylkesrådets beslutninger og innstillinger til fylkestinget eller annet organ med myndighet delegert fra fylkestinget er offentlige når de foreligger, med mindre bestemmelser i offentlighetsloven §§ 5, 5a og 6 er til hinder for det. Det samme gjelder for underliggende dokumenter fra forberedende saksbehandling.

§ 7 Habilitet

Fylkesrådets medlemmer har ikke adgang til å være med i styrer og råd i næringsliv, forretningsdrift, organisasjoner, foreninger mv. som mottar støtte fra eller driver virksomhet som har betydning for eller innflytelse på Nordland fylkeskommunes politikk eller økonomi.

Bestemmelsen gjelder ikke verv i politiske partier.

For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneloven  § 40 nr. 3, jfr. forvaltningsloven kap. II og kommuneloven § 40 nr. 4.

§ 8 Fylkesrådets medlemmer

Fylkesrådets medlemmer er ombud. Godtgjørelse, pensjons- og arbeidsforhold gjelder som for øvrige ombud i fylkeskommunen og fastsettes i egne reglementer. Fylkesrådets leder håndhever reglementene for rådets medlemmer.

Reglement for fylkestingets innsynsrett                    

§ 1. Formål og virkeområde

Reglene om innsynsrett skal sikre at de folkevalgte får et best mulig grunnlag for å treffe vedtak i fylkestinget. Sålangt det er mulig skal prinsippet om meroffentlighet tilstrebes under tilbørlig hensyn til andre interesser.  

Fylkestinget har som overordnet organ for hele den fylkeskommunale forvaltning rett til innsyn i alle fylkeskommunale saksdokumenter, med de presiseringer som følger av bestemmelsene i dette reglement.

Innsynsreglementet innebærer ingen innskrenkning i den rett de folkevalgte har etter  offentlighetsloven.

§ 2. Retten til innsyn i ikke taushetsbelagte dokumenter

Ethvert medlem og møtende varamedlem av fylkestinget har rett til innsyn i dokumentene i saker som er til behandling i fylkestinget.

Fylkesordfører eller minst 3 faste representanter i fylkestinget kan kreve innsyn i alle fylkeskommunale saksdokumenter.

§ 3. Retten til innsyn i taushetsbelagte dokumenter

Folkevalgtes rett til innsyn omfatter i utgangspunktet ikke taushetsbelagte opplysninger.

Fylkestinget kan ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger der dette anses nødvendig for behandlingen av en konkret sak i fylkestinget, jfr. forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og 4.

§ 4. Begrensninger i innsynsretten; interne dokumenter

Notater som er utarbeidet av fylkesadministrasjonen som sekretariat for fylkesrådets forberedende vurderinger, kan unntas for innsyn.

Notater fra den enkelte fylkesråd til fylkesrådet og notater fylkesrådene imellom omfattes ikke av innsynsretten.


§ 5. Tidspunkt for rett til innsyn

Retten til innsyn i saker som fylkesrådet avgir til fylkestinget, inntrer når fylkesrådets innstilling er avgitt. Med innstillingen skal følge en oversikt over alle relevante dokumenter med oppgave over trykte og utrykte vedlegg. Det må sørges for at alle sakens fakta fremgår av de dokumenter som oversendes.

For saker som avgjøres i fylkesrådet eller på lavere nivå inntrer retten til innsyn når saken er ferdigbehandlet.

Denne bestemmelsen innskrenker ikke retten til innsyn etter offentlighetsloven.

§ 6. Taushetsplikt

Fylkestingets representanter plikter å bevare taushet om dokumenter og opplysninger de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt eller unntatt offentlighet i medhold av offentlighetslovens bestemmelser.

Medlemmer av fylkestinget undertegner taushetserklæring når de får innsyn i lovbestemt taushetsbelagte opplysninger.

Når en sak behandles for lukkede dører, jfr. kommuneloven § 31, skal det ikke orienteres eller refereres fra forhandlingene medmindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet.

Overtredelse av taushetsplikt kan straffes etter straffeloven § 121.

§ 7. Fremgangsmåten ved krav om innsyn

Henvendelser fra fylkestinget om innsyn i saksdokumenter skal behandles umiddelbart.

Henvendelser fra enkeltrepresentanter skal behandles snarest og innen 3 virkedager.

Henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei.

Forespørsler om saker som er under behandling skal besvares med en kort  redegjørelse for

behandlingsmåte, tidsplan m.v.

 

Sak nr. 97-99 Reglement for delegasjon av forvaltningsmyndighet

Innledning med oversikt over trykte og utrykte vedlegg

Gjeldende reglement for fylkestingets delegasjon av forvaltningsmyndighet til fylkesutvalg og fylkesrådmann ble vedtatt av fylkestinget i sak 54/98, jfr. 40/98, og sak 32/99.

I en parlamentarisk modell blir fullmaktene fordelt på en annen måte enn i formannskapsmodellen.

Denne saken omhandler premisser for og forslag til nytt reglement for delegasjon av forvaltningsmyndighet i medhold av lov samt ikke lovregulerte saksområder tilpasset en parlamentarisk modell, herunder forvaltning av en rekke virkemidler. Saken gir ingen utfyllende fremstilling av beslutninger  som har utgangspunkt i drift innenfor de store tjenestesektorene - spesielt sykehusdrift og videregående opplæring - som skjer med «hjemmel» i vedtatt budsjett.

I saken redegjøres det først for generelle premisser for delegasjon til ulike nivå; deretter omtales de enkelte virksomhetsområder/sektorer mht. gjeldende fordeling av fullmakter og forslag til delegasjon i en parlamentarisk modell.

I det konkrete forslaget til reglement fremgår hvilke saker fylkestinget selv skal behandle og hva som foreslås delegert til fylkesrådet. De saker fylkesrådet skal avgjøre som kollegium er presisert med formuleringen fylkesrådet selv. Hvis slik presisering ikke er gitt vil fylkesrådet kunne foreta videredelegasjon til vedkommende fylkesråd og/eller faglig/administrativ ledelse.

For å gi bedre oversikt og lesbarhet er reglementet strukturert etter virksomhetsområder.

Delegasjon av fullmakter innenfor økonomi, bygge- og eiendomsforvaltning og personal-forvaltning er ikke omfattet av reglementet.

Forslag til reglement for delegasjon av forvaltningsmyndighet følger som trykt vedlegg til denne saken.

Generelle premisser

Grunnlaget for forslaget til delegasjonsreglement er utformingen av en parlamentarisk styringsmodell for Nordland fylkeskommune, slik den fremgår av fylkestingets tilråding til det påtroppende fylkesting, jfr. sak 84/99 og 85/99.

Parlamentarisk styre innebærer at det blir tre politiske beslutningsnivå - fylkestinget, fylkesrådet som kollegium og den enkelte fylkesråd - foruten det faglig/administrative nivå. All myndighet er i utgangspunktet tillagt fylkestinget som delegerer myndighet til fylkesrådet som kollegium. Innenfor kommunelovens krav og de rammer fylkestinget fastsetter har fylkesrådet adgang til å foreta videredelegasjon til medlemmer av rådet, og den enkelte fylkesråd kan delegere myndighet til fagadministrasjonen ved etatsjef.

Av denne grunn inngår videredelegasjon til den enkelte fylkesråd og fagadministrasjon ikke i forslaget til reglement.

Fylkestinget skal behandle/avgjøre saker av overordnet politisk karakter og saker som er særlig viktige for den fylkeskommunale virksomhet i henhold til bestemmelser i kommuneloven som fylkesplan, økonomiplan og budsjett. Det omfatter fastsettelse av overordnede mål og strategier, planer, handlingsplaner, særskilte satsinger og omlegginger, herunder utbyggings- og nedbyggingsplaner, samt meldinger, resultatrapporteringer m.v.

Utover dette bør også saker som har betydelige konsekvenser for og/eller skaper konflikt mellom viktige samfunnsinteresser behandles av fylketinget. Det innebærer at en del saker som nå er delegert til fylkesutvalget bør løftes til fylkestinget hvor også opposisjonen kan delta og øve innflytelse, for slik å ivareta hensynet til en bred politisk behandling.

Fylkesrådet blir fylkeskommunens utøvende politiske organ som samtidig utgjør overordnet ledelse for administrasjonen, ettersom verken fylkesutvalget eller fylkesrådmannen har noen plass i systemet. I fylkestingsak 84/99 legges til grunn at fylkesrådet delegeres ansvar og oppgaver tilsvarende fullmakter som nå er tillagt fylkesrådmannen og fylkesutvalget. Fylkesrådet får et særlig ansvar for å sikre sammenheng og helhet i politikken og blant annet ivareta nødvendig  tverrsektoriell samordning mellom virksomhetsområder. Det er videre fylkesrådet som kollegium som innstiller i saker til fylkestinget.

I fylkestingsak 84/99 er tilrådd at den enkelte fylkesråd skal ha selvstendig beslutningskompetanse innenfor rammen av kommuneloven bestemmelser, dvs. i enkeltsaker og saker av ikke prinsipiell karakter. Dette tilsvarer fylkesrådmannens kompetanse i nåværende modell, men avgrenset til et definert saksområde.

Med utgangspunkt i lovens bestemmelser må fylkesrådet selv komme frem til hvilke saker som  kan avgjøres av de enkelte fylkesråder. Enkeltsaker kan som kjent bli politisk kontroversielle underveis i behandlingsprosessen, og i slike tilfeller kan fylkesrådet som kollegium ønske å behandle sakene. Likeledes kan den enkelte fylkesråd selv bringe saker frem til fylkesrådets beslutning.

Fylkesrådet og de enkelte fylkesråder utgjør også den øverste ledelse for fylkeskommunens administrasjon. Med slik instruksjonsmyndighet over administrasjonen er den direkte politiske styring således flyttet et nivå «ned» i organisasjonen. Grensen mellom politikk og administrasjon kan dermed bli mer uklar og flytende enn i formannskapssystemet. Noe naturgitt skille finnes ikke, men hensynet til ryddighet og effektivitet i organisasjonen, og tillit til den offentlige forvaltning gjør det formålstjenlig å søke å etablere et så klart skille som mulig mellom politikk og administrasjon. Det vil verken være formålstjenlig eller mulig for fylkesrådene å fatte alle beslutninger.

Som hovedprinsipp bør derfor fortsatt legges til grunn at etatsjefen som faglig/administrativ leder delegeres myndighet innen overordnede rammer til å fatte beslutninger av faglig/administrativ karakter knyttet til virksomhetens løpende drift.

Sektorspesifikke premisser

Helse- og sosial

Avgjørelser i medhold av lov innenfor fylkeskommunens helse- og sosialtjeneste reguleres av psykiatriloven, sykehusloven, sosialtjenestloven, barnevernsloven og familievernloven. Stortinget vedtok dessuten 4 nye helselover våren 1999, som følger: Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter, Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Disse lovene er ennå ikke trådt i kraft. Det tas derfor forbehold om eventuelle behov for revidering av delegasjonsreglementet når dette skjer.

I gjeldende delgasjonsreglement er fylkesutvalget delegert avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder inngåelse av avtaler med private/kommunale og organisasjonseide institusjoner innenfor helsetjenesten, barnevernet og rusmiddelomsorgen.

Imidlertid utgjør denne type lovregulerte saker kun en liten andel av det store antall politiske saker knyttet til helse- og sosialtjenesten som behandles av fylkesutvalget etter fylkestingets delegasjon. Blant annet er det fylkesutvalget som avgjør fordelingen av statlige virkemidler.

Det er en rekke saker som nå avgjøres administrativt på rent faglig grunnlag og etter vedtatte retningslinjer, planer osv. Dette gjelder bl.a. driftsavtaler med private spesialister, avtaler om ambulansedrift samt avgjørelser vedrørende enkeltklienter.

Forslag

I det foreliggende forslag til delegasjonsreglement legges til grunn at fullmakten til å inngå driftsavtaler med institusjoner legges til fylkesrådet selv (som kollegium). Fordeling av frie midler delegeres til fylkesrådet, men med adgang til videredelegasjon. 

I saker som gjelder enkeltklienter, spesialistavtaler og ambulansedrift vil det være hensiktsmessig at fylkesrådet kan foreta videredelegasjon.

Tannhelse

Virksomhet er hjemlet i Lov om tannhelsetjenesten som har detaljerte bestemmelser om hvordan virksomheten skal drives og klare føringen mht. oppgaver, omfang og organisering av tjenesten. Innenfor dette virksomhetsområdet avgjøres derfor de fleste saker administrativt, herunder også driftsavtaler med privatpraktiserende tannleger.

Statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger knyttet til tannhelsetjenesten tildeles i dag administrativt etter statlige respektive fylkeskommunale retningslinjer som gir lite rom for skjønn.

Forslag

I forslaget til delegasjon legges til grunn at fylkesrådet delegeres forvaltningsmyndighet etter tannhelseloven, men med adgang til videredelegasjon til et det nivå som er hensiktsmessig.

Opplæring

Virksomheten er i utstrakt grad regulert ved lov og forskrifter, med opplæringsloven og  voksenopplæringsloven som de mest sentrale lovene.

Fylkesutvalget er i gjeldende reglement delegert myndighet av fylkestinget til å søke om statlig godkjenning for tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk, faglig/pedagogiske forsøk vedr. læreplaner, samt vedta unntak fra reglene om elevtall i klassen.

Fylkesutvalget behandler også en rekke saker som ikke er lovregulert, men som er viktige i forhold til den politiske styring av opplæringsvirksomheten. Således behandler fylkesutvalget årlig driftstilpasninger i tilknytning til elevinntaket og fatter vedtak om oppretting, nedlegging og omlegging av klasser eller undervisningstilbud. I tillegg er det forutsatt at fylkesutvalget skal vurdere strukturen i undervisningstilbudet hvert 2. eller 3. år.

Fylkesutvalget fordeler midler til voksenopplæring og fatter vedtak om igangsetting av prosjekter som følges opp med meldingssaker.

Det er fylkesutvalget som i dag godkjenner leieavtaler av lengre varighet, og fordeler tilskudd til teknisk utstyr på skolene.

Fylkestinget har delegert til Yrkesopplæringsnemnda å forlenge læretiden for lærlinger med mangelfull opplæring.

Voksenopplæringsforbundet er delegert myndighet til å fordele tilskudd til registrerte opplysningsorganisasjoner innenfor vedtatte rammer.

Bestemmelser som omhandler den praktiske tilrettelegging for opplæringen eller som berører enkeltelevers og lærlingers rettigheter og plikter, herunder også en del klagesaker, er etter gjeldende reglement fylkesrådmannens forvaltningsansvar. I praksis er myndigheten i slike saker videredelegert dels til etatsjef og dels til den enkelte skole/institusjon. Dette er saker som i utstrakt grad dreier seg om forvaltningsavgjørelser i henhold til statlig lov- og regelverk og hvor det knapt er rom for politisk skjønn.

Forslag

I forslaget til delegasjonsreglement tilpasset en parlamentarisk styringsmodell legges til grunn at fylkesrådet selv  delegeres den myndighet som nå er lagt til fylkesutvalget.

Den myndigheten som i gjeldende reglement er lagt til fylkesrådmannen delegeres til fylkesrådet som ut fra hensynet til rasjonell forvaltning kan foreta videredelegasjon av myndighet til hensiktsmessig nivå.

Myndigheten som er delegert til henholdsvis Yrkesopplæringsnemnda og Voksenopplæringsforbundet er forutsatt videreført.

Samferdsel

De mest sentrale fylkeskommunale samferdselsoppgaver reguleres av samferdselsloven, opplæringsloven og vegloven. Også forsyningsloven, privatskoleloven og jernbaneloven har bestemmelser om fylkeskommunale funksjoner på samferdselssektoren.

På vegsektoren er fylkeskommunens myndighet i saker som gjelder opptak og nedlegging av veg tillagt fylkestinget. Myndighet i fylkesvegsaker er ellers i hovedsak delegert til fylkesutvalget. En del saker vedrørende disponering av fylkesveggrunn er delegert til administrasjonen.

I henhold til gjeldende delegasjon fastsetter fylkesutvalget innhold og omfang for kjøp av transporttjenester med båt og buss. For øvrig avgjør fylkesutvalget enkeltsaker om tildeling, overføring og tilbakekalling av ruteløyver for båt og buss innenfor fylket, og fastsettelse av antall løyver for de behovsprøvde løyveordningene (drosje, selskapsvogn og handikaptransport), samt organisering av slik transport f.eks. gjennom drosjesentraler.

Myndighet i saker vedrørende fylkeskommunalt støttet jernbanedrift har hittil ikke vært av noen praktisk betydning, men er tillagt fylkesutvalget.

Når det gjelder ikke lovregulerte oppgaver er det i dag fylkesutvalget som foretar tildeling av tilskudd fra kollektivtrafikkfondet og kaifondet.

De administrative fullmakter omfatter bl.a. forhandlinger om kjøp av transporttjenester og organisering av/tilskudd til daglig skyss for elever som i følge lov har slik rett. For øvrig foretar administrasjonen konkret tildeling av ulike løyver for transport utenfor rute, samt tilskudd til handikaptilpasning av kollektive transportmidler. Administrasjonen er pålagt en rekke planleggingsoppgaver i beredskapssammenheng, samt oppgaver knyttet til transporttjenesten for funksjonshemmede.

Forslag

Det foreslås at myndigheten til å fastsette innhold og omfang for kjøp av transporttjenester bør tilbakeføres til fylkestinget.

For øvrig foreslås at fylkesutvalgets fullmakter delegeres til fylkesrådet som avgjør eventuell videre delegasjon til hensiktsmessig nivå. I saker der lovgivning og annet regelverk gir klare rammer for avgjørelsene vil det være formålstjenlig at administrasjonen fortsatt foretar avgjørelser.

Kultur

Det er en forholdsvis avgrenset del av virksomheten innenfor kultursektoren som er lovhjemlet, nemlig biblioteksloven, lov om friluftsliv, kulturminneloven, samt plan- og bygningsloven.

I gjeldende delegasjonsreglement er fylkesutvalget delegert beslutningsmyndighet etter bestemte paragrafer i kulturminneloven og plan og bygningsloven. Det gjelder blant annet spørsmål om fredning og om innsigelse i saker av prinsipiell karakter. I ikke prinsipielle saker er myndigheten delegert til administrasjonen.

Det meste av fylkeskommunens virksomhet innenfor kultursektoren er imidlertid ikke lovregulert.

Fylkesutvalget behandler et betydelig antall slike saker, herunder søknader om tilskudd fra de omlag 25 ulike statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger.

Forslag

I forslaget til delegasjon legges forvaltningsmyndigheten for fylkeskommunens virksomhet innenfor kultur og fritid til fylkesrådet med adgang til videredelegasjon til det nivå som ansees hensiktsmessig.

Plan og næring

Fylkeskommunen er delegert myndighet til å avgi uttalelse i saker som omhandler forvaltningen av naturressurser som er regulert i en rekke særlover. Dette gjelder eksempelvis søknader om vassdragsregulering, erverv av vannfall, mineraler mv.

Fylkeskommunen er videre delegert en rekke oppgaver i medhold av naturvernloven, plan og bygningsloven, kultuminneloven (jfr. foregående avsnitt).

I gjeldende delegasjonsreglement er det fylkestinget som skal uttale seg i saker der det skal treffes vedtak om vern eller fredning etter lov om naturvern og i saker om vassdragsregulering/ konsesjon. I øvrige «lovsaker» er fylkeskommunens myndighet delegert til fylkesutvalget i større saker og saker av prinsipiell karakter, mens øvrige saker behandles administrativt.

Hovedtyngden av saker innenfor saksområdet plan og næringsutvikling er ikke regulert av lov, men berører viktige samfunnsinteresser og behandles derfor i fylkesutvalg og fylkesting.

Bevilgningssaker over kr. 800 000 avgjøres i dag av fylkesutvalget, under dette beløp avgjøres sakene administrativt . Dette gjelder likevel ikke strategiske næringsatsinger der saker over kr. 50 000 behandles av fylkesutvalget.

Forslag

I forslaget til delegasjonsreglement er lagt til grunn at fylkesrådet som kollegium delegeres myndighet som nå er tillagt fylkesutvalget. Det foreslås likevel én endring i forhold til dette idet uttalelser til konsekvensutredninger av prinsipiell karakter etter plan og bygningsloven skal behandles av fylkestinget. Dette har også vært praksis, selv om fullmakten formelt ligger til fylkesutvalget.

Saker som i gjeldende reglement er delegert til administrativ avgjørelse delegeres til fylkesrådet som kan foreta videredelegasjon til hensiktsmessig nivå. Dette er saker som handler om forvaltning av nasjonale lover og regler der det i liten grad er grunnlag for skjønn. I de tilfeller der det rettes innsigelser i forhold til plan- og bygningsloven, foreslås at delegasjon av myndighet løftes til fylkesrådet som kollegium fordi dette er saker der ulike samfunnsinteresser står mot hverandre. 

Når det gjelder bevilgningsfullmakter foreslås at fylkesrådet som kollegium avgjør større saker og hovedprosjekter og saker over kr. 300 000, mens det for strategiske næringssaker foreslås en beløpsgrense på kr. 100 000. Øvrige bevilgningssaker bør fylkesrådet kunne videredelegere til et hensiktsmessig nivå. 

Annen delegasjon

I gjeldende delegasjonsreglement har såvel fylkesordføreren som fylkesrådmannen myndighet til å begjære påtale i saker der fylkeskommunen er part.

Myndighet til å gå til søksmål er i reglementet lagt til fylkesutvalget i nærmere oppgitte sakskategorier og til fylkesrådmannen i «øvrige saker».

Forslag

Det foreslås at myndighet til å begjære påtale videreføres som nå, dog slik at fylkesrådmannens myndighet legges til fylkesrådet. Det ligger godt til rette for at fylkesrådet videredelegerer sin myndighet til etatene.

Med hensyn til å reise sak for domstolen vil det være naturlig at myndigheten i visse «enkle» saker videredelegeres på hensiktsmessig måte.

 

 

Feil! Bokmerket er ikke definert.Paul Bakke

Saksbehandler:  Astrid Kobberstad

 

Fylkestingets vedtak:

Delegasjonsreglement for Nordland fylkeskommune

1.         GENERELT

1.1.      Hjemmel

Reglementet er utarbeidet på grunnlag av lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 nr. 107, aktuelle særlover og ulovfestede rettsregler om delegasjon.

1.2.      Særskilte delegasjonsreglementer

Delegasjon av myndighet i budsjett- og økonomisaker, bygge- og eiendomsforvaltningsaker og personalsaker fastsettes i særskilte reglementer.

Reglene i kapittel 1 og 2 i dette reglementet gjelder også i forhold til delegasjon fastsatt i særskilte reglementer.

1.3.      Formål

Delegasjonsreglementets formål er å fremme god saksbehandling og beslutningsadferd ved fordeling av vedtaksmyndighet til optimalt beslutningsnivå, under hensyn til behovet for reell politisk styring/kontroll, rettssikkerhet og effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse.

2.         SAKSBEHANDLING OG KONTROLL

2.1.      Retningslinjer for bruk av fullmakt

All delegert myndighet skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk, og for øvrig innenfor plan- og budsjettrammer fastsatt av fylkestinget eller annen overordnet fylkeskommunal myndighet. Den som delegerer myndighet kan også gi retningslinjer/instrukser for delegert myndighet. 

2.2.      Tilbakekalling av fullmakt i enkeltsaker

Før vedtak er fattet kan et overordnet organ kreve å få seg forelagt en sak til avgjørelse, som ellers skulle vært avgjort av et underordnet organ i h. t. delegert myndighet, når situasjonen tilsier dette.

2.3.      Omgjøringsrett

Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs vedtak i samsvar med reglene i forvaltningslovens § 35.

2.4.      Rett til å unnlate bruk av delegert myndighet

Organ eller tjenestemann som har fått delegert myndighet, kan i særskilte tilfeller anmode overordnet organ om å treffe avgjørelse i en konkret sak.

2.5.      Videredelegering

Delegert myndighet kan delegeres videre med mindre delegasjonsreglementet uttrykkelig sier noe annet.

Fylkesrevisjonen skal holdes underrettet om all videredelegasjon.

2.6.      Kontroll

Fylkestinget fører gjennom kontrollkomiteen det øverste tilsyn med at delegert myndighet utøves i samsvar med regler og intensjoner for delegasjon, og fylkestinget kan når som helst tilbakekalle de fullmakter som er gitt etter dette eller andre delegasjonsreglementer, jfr. pkt. 1.2.

3.       Delegasjon av forvaltningsmyndighet etter særlovgiving

Helse og sosial

3.1       Lov om psykisk helsevern av 28.04.1961 nr. 2

Fylkeskommunens myndighet etter § 2 til å inngå avtaler med private/organisasjonseide helseinstitusjoner som er innpasset fylkeskommunens plan for psykisk helsevern, delegeres til fylkesrådet.

3.2       Lov om sykehus av 19.06.1969 nr. 57

Fylkeskommunens myndighet etter § 4 til å inngå avtaler med private/organisasjonseide helseinstitusjoner som er innpasset i fylkeskommunens helseplan, delegeres til fylkesrådet selv.

Fylkeskommunens myndighet etter § 4 til å inngå driftsavtaler med klinisk spesialist eller spesialist i klinisk psykologi, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet eter § 4 til å inngå avtaler om ambulansedrift m.v. delegeres til fylkesrådet.

3.3       Lov om sosiale tjenester m.v. av 13.12.1991 nr. 81

Fylkeskommunens myndighet etter § 7-4 til å inngå avtaler med private/organisasjonseide eller kommunale institusjoner som er inntatt på fylkeskommunens rusmiddelplan, delegeres til fylkesrådet selv.

Fylkeskommunens myndighet etter § 7-6 til å gi regler om inntak og utskrivning i rusmiddelinstitusjoner, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 10-3 til å bringe tvistesaker vedrørende anvendelsen av

§§ 10-1 og 10-2 inn for fylkesmannen, delegeres til fylkesrådet.

3.4       Lov om barneverntjenester av 17.07.1992 nr. 100

Fylkeskommunens myndighet etter § 5-4 til å gi regler om inntak og utskrivning i  barnevernsinstitusjoner, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 5-5 til å inngå avtaler med private/organisasjonseide eller kommunale institusjoner som er inntatt på fylkeskommunens barnevernplan, delegeres til fylkesrådet selv.

Fylkeskommunens myndighet etter § 8-3 til å bringe tvistesaker vedrørende anvendelsen av §§ 8-1 og 8-2 inn for fylkesmannen, delegeres til fylkesrådet.

3.5       Lov om familievernkontorer av 19.06.1997 nr. 62

Myndighet etter § 2 til å inngå avtale med andre om drift av familievernkontorene, delegeres til fylkesrådet.

TANNHELSE

3.6       Lov om tannhelsetjenesten av 03.06.1983 nr. 54

Fylkeskommunens myndighet etter § 4-2 til å inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger, delegeres til fylkesrådet.

OPPLÆRING

3.7       Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) av

            17.07.98 nr. 61

Fylkeskommunens myndighet etter § 1-4 til å søke om avvik fra loven og forskrifter etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 3-1 tredje ledd til å gi en elev eller en lærling utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten å miste retten, i hht. forskrifter fra departementet og vedtatte retningslinjer i fylkestinget/fylkesutvalget/fylkesrådet, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens oppgaver etter § 3-1 sjette ledd i forbindelse med å tilby annen opplæring for elever som har særlige vansker med å følge den opplæring som er valgt delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 3-1 siste ledd mht pålegg til elevene om å holde seg med utstyr og materiell til eget bruk samt innkreving av betaling fra elevene for utlevert/kopiert materiell, i samsvar med vedtak i fylkestinget/fylkesutvalget/fylkesrådet, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 3-2 tredje ledd til å gi forskrifter om skole- og feriedager i skoleåret for elevene (skolerute) delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 3-4 til å søke om avvik fra forskrifter om læreplaner i forbindelse med faglige/pedagogiske forsøk delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 3-7 til å gi forskrifter om ordensreglement (skolereglement) for videregående skoler, tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter § 3-8 til å bortvise en elev for resten av kurset/skoleåret og til å frata en elev retten til videregående opplæring etter § 3-1 delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 4-6 sjuende ledd til å forlenge læretiden for lærling med mangelfull opplæring delegeres til yrkesopplæringsnemnda.

Fylkeskommunens oppgaver etter § 5-3 i forbindelse med vedtak om spesialundervisning og begrunnelse av vedtak i forbindelse med avvik fra den sakkyndige vurderingen delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens oppgaver etter § 7-2 i forbindelse med hjelp til å skaffe losji for elever som ikke kan benytte daglig skyss til skolen delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 8-3 femte ledd til å gjøre unntak fra reglene om elevtall i klassen delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 11-5 til å oppnevne skoleutvalget som styre for skolen, tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter § 12-3 til å oppnevne medlemmer i yrkesopplæringsnemnda, herunder også leder og nestleder, tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter § 12-4 til å pålegge yrkesopplæringsnemnda andre oppgaver i tilknytning til fagopplæringen delegeres til fylkesrådet selv.

Fylkeskommunens oppgaver etter § 13-2 i forbindelse med opplæring av klienter ved institusjoner som fylkeskommunen eier eller har driftsansvar for, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens praktiske/administrative oppgaver i forbindelse med de plikter fylkeskommunen har etter § 13-3 delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter § 13-5 til å vedta planer for utvikling/utbygging av videregående opplæring for voksne, tilligger fylkestinget. De praktiske/administrative oppgaver i forbindelse med dette, delegeres til fylkesrådet.

3.8       Lov om voksenopplæring av 28.05.1976 nr. 35

Fylkeskommunens myndighet etter §4 pkt 2 til å gi tilskott/administrasjonstilskott til registrerte opplysningsorganisasjoner innenfor rammen av vedtatt årlig bevilgning, delegeres til Voksenopplæringsforbundet i Nordland.

3.9       Lov om folkehøgskoler av 08.06.1984 nr 64

Fylkeskommunens myndighet etter § 17 til å gi uttalelse vedr godkjenning av nye folkehøgskoler, tilligger fylkestinget.

3.10     Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregående opplæring (privatskulelova) av 14.06.1985 nr. 73

Fylkeskommunens myndighet etter §17 til å oppnevne fylkeskommunal representant i styret for privatskole som fylkeskommunen yter tilskott til, tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter §25 til å gi uttalelse om godkjenning av privat videregående skole, tilligger fylkestinget. Myndighet etter samme paragraf til å påklage en avgjørelse fra departementet inn for Kongen, delegeres til fylkesrådet.

SAMFERDSEL

3.11     Vegloven av 21.06.1963 nr. 23

Fylkeskommunens myndighet etter §3 til å uttale seg om opptak av fylkesveg, kommunal veg eller privat veg til riksveg, tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter §7 til å uttale seg om nedlegging eller omgjøring av riksveg eller til å fatte vedtak om nedlegging eller omgjøring av fylkesveg, tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter §8, jfr. §7 til å omdisponere fylkesveggrunn som er blitt overflødig ved omleggingsarbeid m.v., delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet som vegstyresmakt for fylkesveger etter §9, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §10 til å uttale seg om ansettelse av vegsjef, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §38 til å vedta rådighetsbegrensninger for grunn innenfor byggegrensen delegeres til fylkesrådet.

3.12     Lov om samferdsel av 04.06.1976 nr. 63

Fylkeskommunens myndighet til å fastsette prinsipielle retningslinjer for rutetransporten i fylket tilligger fylkestinget.

Myndighet etter §3 til å tildele ruteløyve innen fylket delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §4, jfr. §24 til å treffe beslutning om sammenslutning av ruteselskap m.v., tilligger fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter §5, jfr. §24 til å tildele godstransportløyver, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §7 til å fastsette løyvetall og tildele løyver for drosje, turvogn, selskapsvogn og løyver til handikaptransport m.v., delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §13 til å treffe vedtak om vilkår og regler for ulike løyvetyper, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §15 til å treffe vedtak om avkortet gyldighetstid og vilkårsendringer for ruteløyve innen fylket, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §16 til å treffe vedtak om overføring av løyve delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §17 til å treffe vedtak om tilbakekalling av løyve delegeres til fylkesrådet.

Planleggingsoppgaver som er pålagt fylkeskommunen i «Forskrifter om planlegging, organisering og utøving av den sivile beredskap», fastsatt av Samferdselsdepartementet 08.06.1979, med hjemmel i lov av 04.06.1976 nr. 63 om samferdsel §22, og lov av 14.12.1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak §24 f, jfr. kongelig resolusjon av 21.12.1967 og 08.06.1979, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §24 a til å fastsette innhold og omfang for kjøp av transporttjenester tilligger fylkestinget.

Myndighet til å forhandle og inngå avtaler med de enkelte transportselskap for kjøp av transporttjenester innenfor rammene fastsatt av fylkestinget, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §24 b til å fatte vedtak om tilskudd til selskap som administrerer rutesambandene i fylket, delegeres til fylkesrådet.

3.13     Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregående opplæring (privatskulelova) av 14.06.1985 nr. 73

Fylkeskommunens oppgaver etter §10 m.h.t. å organisere/gi tilskott til daglig skyss, delegeres til fylkesrådet.

3.14     Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) av 11.06.1993 nr. 100

Fylkeskommunens myndighet etter §7 til å godkjenne ruteplaner og takster for lokale jernbaner med fylkeskommunalt tilskudd, delegeres til fylkesrådet.

3.15     Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17.07.98 nr. 61

Fylkeskommunens oppgaver etter § 13-4 mht. ansvaret for skoleskyss delegeres til fylkesrådet.

KULTUR

3.16     Lov om friluftslivet av 28.06.1957 nr. 16

Fylkeskommunens myndighet etter §22 til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §24 til å bringe inn for departementet fylkesmannens vedtak etter §2 annet ledd om forbud mot ferdsel på angitte strekninger, §15 om regulering av ferdsel på område hvor utfarten er stor og §16 om sperring av særskilt utsatt område, delegeres til fylkesrådet.

3.17     Lov om kulturminner av 09.06.1978 nr. 50

Fylkeskommunens myndighet etter §3 til å avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne kan nyttes til beite, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §6 til å fastsette sikringssone, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §8 til å motta og behandle meldinger om tiltak som kan virke inn på automatisk fredede kulturminner, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §9 til å motta planer, kreve forlenget uttalefrist og avgi uttalelser vedrørende tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §11a til å registrere og vedlikeholde m.v. automatisk fredede kulturminner, med unntak av de kulturminner som ved forskrift er lagt til Riksantikvaren, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §13, annet ledd, til å motta meldinger om funn av løse kulturminner, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §15 a til å gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredede kulturminnet, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §17 til å undersøke og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet bygning, anlegg m.v. delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §18 til å motta melding om fredet bygning, anlegg m.v. som er skadet av brann delegeres til fylkesrådet. Avgjørelse om denne skal istandsettes eller gjenreises delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §19, tredje ledd til å gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredede området, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §22 nr. 4 til å fatte vedtak om midlertidig fredning, delegeres til fylkesrådet.

Når fylkeskommunen skal avgi uttalelse om endelig fredning, jfr. §22, gjøres det av fylkesrådet.

3.18     Lov om folkebibliotek av 20.12.1985 nr. 108

Fylkeskommunens myndighet etter §8 til å fastsette reglement for fylkesbiblioteket, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §9 til å inngå avtaler om felles bibliotekdrift med en eller flere kommuner, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §10 til å inngå avtaler med skolemyndighetene i fylket om bibliotekfaglige spørsmål, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §11 til å gi uttalelse vedrørende fordeling av statlige midler, delegeres til fylkesrådet.

PLAN- OG NÆRING

3.19     Lov om erverv av kalkstenforekomster av 03.07.1914 nr. 5/Lov om erverv av kvartsforekomster av 17.06.1949 nr. 5

Fylkeskommunens myndighet til å gi uttalelse om konsesjon etter § 1, delegeres til fylkesrådet. Saker som er av prinsipiell betydning avgjøres av fylkestinget.

3.20     Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) av 14.12.1917 nr. 16

Fylkeskommunens myndighet etter § 24 til å avgi uttalelse i saker om søknad om konsesjon delegeres til fylkesrådet. Saker som er av prinsipiell betydning avgjøres av fylkestinget.

3.21     Lov om vassdragsregulering av 14.12.1917 nr. 17

Fylkeskommunens myndighet etter §6 til å avgi uttalelse i saker om vassdragsregulering, herunder konsesjonssøknader tilligger fylkestinget. Myndighet etter §11 til å disponere midler opparbeidet i Vassdragsreguleringsfondet, delegeres til fylkesrådet.

3.22     Lov om undersjøiske naturforekomster av 21. juni 1963 nr. 12

Fylkeskommunens myndighet til å gi konsesjon for undersøkelse eller utnytting av skjellsand, sand og grus etter §2, 4. ledd, delegeres til fylkesrådet.

3.23     Lov om naturvern av 19.06.1969 nr. 63

Fylkeskommunens myndighet etter §18 til å uttale seg i saker der det skal treffes vedtak om vern eller fredning tilligger fylkestinget.

3.24     Petroleumsloven 22.03.1985 nr. 11

Fylkeskommunens myndighet etter § 7 til å avgi uttalelse til konsekvensutredning vedrørende åpning av nye deler av områder som nevnt i §1 første ledd utøves av fylkestinget. Det delegeres til fylkesrådet å gi uttalelser til innhold i konsekvensutredning, dog slik at saker av prinsipiell betydning legges til fylkestinget.

3.25     Plan- og bygningsloven av 14.06.85 nr. 77

Fylkeskommunens myndighet etter §7 til å avgi uttalelse vedrørende dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, bebyggelsesplan og fra denne lovs §§17-2 og 23, delegeres til fylkesrådet.

Fylkesrådet delegeres myndighet iht. §12-1, jfr. §19-3 til å opptre som fylkesplanutvalg og som dette ha ansvaret for ledelsen av arbeidet med fylkesplaner, dog ikke myndighet til å fatte endelig vedtak til fylkesplanen.

Fylkeskommunens myndighet etter §12-3 til å opprette de rådgivende utvalg som ansees hensiktsmessige for å fremme samarbeid om planleggingsvirksomhet iht. denne paragraf, delegeres til fylkesrådet.

Fylkesrådet delegeres videre myndighet til å uttale seg i spørsmål om fritak for kommunalt eller statlig organ i slike samarbeidsorgan.

Fylkeskommunens myndighet etter §15 til å påklage enkeltvedtak iht. forvaltningsloven, dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunens saksområde, delegeres til fylkesrådet

Prinsipielle avgjørelser avgjøres av fylkestinget.

Fylkeskommunens myndighet etter §20-5 til å avgi uttalelser til kommuneplaner, delegeres til fylkesrådet.

Plan- og næringssjefen delegeres videre myndighet til å avgi uttalelse til kommunale strategiske næringsplaner.

Fylkeskommunens myndighet etter §27-1 til å avgi uttalelse til reguleringsplan, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §27-2 til å fremsette innsigelse til reguleringsplan, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §28-2 til å avgi uttalelse til kommunal bebyggelsesplan delegeres til fylkesrådet, myndighet til å  fremsette innsigelse til kommunal bebyggelsesplan, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §33-4 til å avgi uttalelse til melding om konsekvensutredning, jfr. §3-3, delegeres til fylkesrådet.

Fylkeskommunens myndighet etter §33-6 til å avgi uttalelse til konsekvensutredning, delegeres til fylkesrådet.

3.26     Energiloven av 29.06.1990 nr. 50

Fylkeskommunens myndighet til å gi uttalelse etter §2-1 til forhåndsmelding og etter §2-2 til søknad om konsesjon når det gjelder utbygging av større vannkraftanlegg og overføringsledninger over 132 kv, tilligger fylkestinget. Myndighet til å gi uttalelse til forhåndsmelding og konsesjon i øvrige saker, delegeres til fylkesrådet.

3.27     Bevilgningsfullmakter

Alle Bevilgningssaker avgjøres av fylkesrådet.

4.         ANNEN DELEGASJON

4.1.      Straffeloven av 22.05.1902 nr. 10

Myndighet til å begjære påtale på fylkeskommunens vegne i saker der fylkeskommunen er part delegeres til fylkesordføreren og til fylkesrådet.

4.2.      Tvistemålsloven av 13.08.1915 nr. 6

Fylkesordføreren mottar etter domstolsloven § 191 forkynnelser og meddelelser for fylkeskommunen.

Det delegeres til fylkesrådet å bringe en sak inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse av om det skal brukes rettsmidler (anke, kjæremål, gjenopptakelse).

Der fylkesordføreren ikke møter som partsrepresentant skal han etter samråd med fylkesrådets leder bestemme hvem som skal møte.

4.3       Granneloven av 16.06.1961 nr. 15

Myndighet til å opptre på fylkeskommunens vegne etter denne lov delegeres til fylkesrådet.

4.4.      Konkursloven av 08.06.1984 nr. 58

Myndighet til å begjære skyldnerens bo tatt under konkursbehandling delegeres til fylkesrådet.

4.5.      Begjæringer og rettergangskritt etter andre lover

Myndighet til å foreta begjæringer og rettergangskritt etter andre lover enn de som er nevnt i pkt. 4.1. til 4.4., delegeres til fylkesrådet.

5.0       Delegasjon av anvisningsmyndighet

Fylkesrådet avgjør selv hvilket ansvarsområde det enkelte rådsmeldem skal ha (jfr. § 3 i "Reglement for fylkesråd", FT-sak 95/99). Anvisningsmyndigheten følger ansvarsområdet.

Under henvisning til generelle og sektorspesifikke prinsipper vil KrF peke på mulige inkonsekvenser i det sektorvise delegasjonsreglementet på enkelte punkter. KrF vil derfor foreslå at reglementet evalueres underveis med tanke på eventuelle justeringer.

 

Sak nr. 98-99 Omfang og fordeling av ressurser til politisk virksomhet

Det er fylkestinget som avgjør dimensjoneringen av de politiske styringsorganer og støtteapparatet knyttet til dette. Fylkestinget bestemmer hvordan ressursene skal fordeles mellom fylkesrådet og fylkestinget, samt den interne fordeling mellom posisjon og opposisjon i fylkestinget.

Nordland fylkeskommune har i dag en gunstig ordning for frikjøp til politisk arbeid sammenlignet med andre fylkeskommuner. I 1999 er budsjettet for drift av politisk virksomhet vel 24 mill.kroner. Av dette utgjør frikjøpsordningen omlag 6.7 mill.kroner som foruten frikjøpet også dekker kostnader til bolig, kost og hjemreise for de frikjøpte. De resterende midler dekker kostnadene ved fylkestingets og fylkesutvalgets møter, herunder representantenes reiser, tapt arbeidsfortjeneste, konferanser mv., partistøtten, politisk sekretariat, samt driftstilskudd til Landsdelsutvalget.

Frikjøpsressursene er fordelt blant partigruppene etter en bestemt nøkkel i henhold til antall representanter i fylkestinget. Det er fylkesutvalget som formelt skal godkjenne partigruppenes bruk av midlene. Hovedmønsteret er at partigruppene har valgt å konsentrere ressursene til å frikjøpe medlemmer i fylkesutvalget. Foruten fylkesordføreren har 13,5 av 53 representanter i fylkestinget frikjøp som heltidspolitikere i valgperioden 1995-99.

Vedlagt følger budsjett for dagens politiske styringsmodell og en beregning av hva en parlamentarisk styringsmodell vil koste.

Kostnader ved et parlamentarisk system

Noe av motstanden som kommer til uttrykk mot parlamentarisme bunner i frykten for økte kostnader, og det er fremfor alt Oslo kommune som skremmer. Men Oslo er i kraft av sin størrelse og kompleksitet - som både fylkeskommune og primærkommune - ingen modell for Nordland fylkeskommune. Skal parlamentarisk styring kunne anvendes i kommuner og fylkeskommuner, er det nødvendig å utvikle enklere system og modeller enn de vi kjenner fra Oslo og det nasjonale styringsnivå. Utfordringen er derfor å utforme en parlamentarisk modell som både er realistisk mht. funksjon og samtidig nøkternt dimensjonert.

Utgangspunktet for utformingen av ny styringsmodell er å sikre forsvarlige arbeidsvilkår for de folkevalgte i henholdsvis fylkesrådet og fylkestinget. Fylkesrådet skal være funksjonsdyktig som utøvende styringsorgan, mens fylkestinget som det overordnede styringsorgan skal følge opp og føre tilsyn med at fylkesrådet gjennomfører tingets vedtak.

Fylkesrådet får styring med og disposisjonsrett over fylkesadministrasjonen. Med direkte instruksjonsmyndighet kan fylkesrådet og den enkelte fylkesråd trekke på store faglige og administrative ressurser til å utvikle og gjennomføre sin politikk. I det perspektiv skulle ikke fylkesrådet ha behov for ekstra ressurser i noe vesentlig omfang.

Et hovedspørsmål er hvilke rammebetingelser fylkestinget skal ha for å ivareta sin funksjon i styringssystemet. Når partiene i opposisjon blir avskåret fra jevnlige møter som i dagens fylkesutvalg, må det legges til rette for at fylkestinget gis vilkår for å ivareta nødvendig tilsyn og oppfølging av fylkesrådet. Opposisjon er i denne sammenheng definert som de partier som ikke er medlem av fylkesrådet.

Modell for fordeling av ressurser - oppsummering

I utredningen som var vedlagt sak 84/99 ble det lagt til grunn at den økonomiske rammen for politisk virksomhet ikke skulle økes i forhold til dagens nivå for å unngå å «blåse opp» det politiske apparatet ved overgang til parlamentarisk styre. Dette forslaget har i ettertid vært gjenstand for mye diskusjon, blant annet i det politiske utvalget.

På bakgrunn av drøftingene i politisk komite fremmes det forslag til en alternativ modell som innebærer en merkostnad på vel 2.3 mill.kr. Hovedtrekkene i modellen er følgende:

Fylkesrådet

Det forutsettes at fylkesrådet får 5 medlemmer inkludert leder som lønnes på heltid.

Fylkestingets drift

Kostnadene ved fylkestingssamlingene stipuleres litt høyere enn dagens nivå. Beregninger viser at representantenes reiser utgjør en forholdsvis mindre andel av utgiftene i forhold til kostnader ved opphold. Ut fra dette resonnement vil det være mulig å gjennomføre flere, men kortere samlinger innenfor omlag samme økonomiske ramme som i dag, selv om antall tingsamlinger øker.

Fylkesordfører

For selve fylkesordførerfunksjonen beregnes en godtgjørelse tilsvarende 50% stilling. Hvis fylkesordføreren skal frikjøpes 100% forutsettes at de resterende midler hentes av vedkommende partis «kvote» av frikjøpsmidler.

Godtgjørelse for fylkestingets partigrupper og representanter

I den konkrete beregning av kostnader er det tatt utgangspunkt i dagens frikjøpsordning med 0,25 årsverk til partienes 4 første representanter, deretter 0,15 årsverk for de påfølgende. Dette representerer en «flat» fordeling av ressurser som ikke skiller mellom posisjon og opposisjon. Ut fra det nyvalgte fylkestingets sammensetning gir det frikjøp av i alt 11,35 årsverk som har en kostnad litt i underkant av dagens nivå.

Gjeldende frikjøpsordning er ikke nødvendigvis den mest optimale bruk av ressurser i en parlamentarisk modell. Alternativet kan være å styrke partigruppene med sekretærbistand, kjøp av ekstern ekspertise, utredningstjenester mv. til støtte for fylkestingsrepresentantenes arbeid.

Partigruppene kan selv avgjøre bruken av ressurser, sålenge bruken er knyttet til politisk virksomhet i fylkeskommunal sammenheng.

Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvenser av å bruke en slik fordelingsmodell vil til en viss grad være avhengig av partienes størrelse og dermed valgresultat. Med resultatet av fylkestingsvalget 1999, blir fordeling av frikjøpsressurs følgende:

Parti

Antall repr.

Frikjøp

AP

17

2,95

H

8

1,6

SV

6

1,3

SP

7

1,45

KrF

4

1

V

2

0,5

FrP

6

1,3

RV

1

0,5

KP

2

0,5

Sum

53

10,85

Frikjøp fylkesordf.

 

0,5

Sum.

 

11,35

Med utgangspunkt i denne fordelingen kan kostnadene ved politisk virksomhet innenfor en parlamentarisk styringsmodell beregnes. Tabellen nedenfor viser kostnadene ved en parlamentarisk styringsmodell sammenlignet med den gamle modellen.

 

Dagens modell

Parlam. Mod.

Differanse

  1. Valg

250 000

250 000

0

  2. Partistøtte fra Staten

2 514 210

2 514 210

0

  3. Tilskudd fylkestingsgruppene

2 654 200

2 654 200

0

  4. Landsdelsutvalget

2 694 200

2 694 200

0

  5. Fylkesordfører

1 312 700

372 000

940 700

  6. Fylkestinget

5 482 300

5 500 000

17 700

  7. Fylkesutvalget

908 000

 

-908 000

  8. Frikjøpte politikere

6 670 500

6 577 270

-93 230

  9. Protokollkomiteen

315 000

315 400

0

10. Sekretariat

1 384 700

1 384 700

0

11. Fylkesrådet

0

3 750 831

3 750 831

12. Fylkestingskomiteer - reiser

 

500 000

500 000

Sum

24 186 210

26 512 811

2 326 601

Som det framkommer blir merkostnadene i forhold til gammel styringsstruktur ca. 2.3 mill.kr. gitt at det velges et fylkesråd på 5 medlemmer. Økes dette antallet vil merkostnader ved dette være i størrelsesorden 0,75 mill.kr. pr. fylkesråd.

Feil! Bokmerket er ikke definert.Paul Bakke

Saksbehandler: Paul Bakke

Vedlegg:

Budsjett for dagens politiske styringsmodell og en beregning av hva en parlamentarisk styringsmodell vil koste

I oversikten nedenfor er vist hva dagens politiske styringsmodell koster og hva en parlamentarisk modell vil koste. Tallene for dagens modell er hentet fra råbudsjettet  for 2000 (i 1999 kr.) som er identisk med 1999-budsjettet med unntak for budsjettet for «valg». Forutsetningene for budsjettallene for den nye modellen fremgår av kommentarene under oversikten. Kolonnen for «differanse er forskjellen mellom dagens modell og en parlamentarisk modell.

M ed de forutsetninger som er lagt til grunn vil en parlamentarisk styringsmodell koste 2,35 mill.kr. mer enn dagens modell.

 

Dagens modell

Parlam. Mod.

Differanse

  1. Valg

250 000

250 000

0

 

  2. Partistøtte fra Staten

2 514 210

2 514 210

0

 

  3. Tilskudd fylkestingsgruppene

2 654 200

2 654 200

0

 

  4. Landsdelsutvalget

2 694 200

2 694 200

0

 

  5. Fylkesordfører

1 312 700

372 000

940 700

 

  6. Fylkestinget

5 482 300

5 500 000

17 700

 

  7. Fylkesutvalget

908 000

 

-908 000

 

  8. Frikjøpte politikere

6 670 500

6 577 270

-93 230

 

  9. Protokollkomiteen

315 000

315 400

0

 

10. Sekretariat

1 384 700

1 384 700

0

 

11. Fylkesrådet

0

3 750 831

3 750 831

 

12. Fylkestingskomiteer - reiser

 

500 000

500 000

 

Sum

24 186 210

26 512 811

2 326 601

 

Kommentarer (tallene refererer seg til linjenummeret i tabellen ovenfor):

  1. I budsjettet for 1999 er det avsatt kr. 650 000 til avvikling av fylkestingsvalget. I vedtatt økonomiplan er rammen for 2000 redusert med kr. 400 000 som følge av at det da ikke er valg. Differansen mellom budsjett 1999 på kr. 650 000 og vedtatt reduksjon kan derfor disponeres til andre formål innenfor området «politikk».
  2. Uavhengig av politisk styringsmodell.
  3. Uavhengig av politisk styringsmodell.
  4. Uavhengig av politisk styringsmodell.
  5. Ved overgang til parlamentarisme er følgende forutsetninger lagt til grunn ved beregning av budsjettet for fylkesordfører:

    -  50% av ltr. 62 inkl. KLP                                                          kr. 300 000

    - 40 dager i Bodø utenom fylkestingssamlingene:

        kost kr. 430 x 40                                                                     kr.   17 200

        reiser                                                                                        kr.   40 000

        overnatting kr. 850 x 40                                                          kr.   34 000

        Sum                                                                                            kr. 391 200

  6. Budsjettet for fylkestinget foreslås holdt på tilnærmet samme nivå som i 1999.
  7. Fylkesutvalget faller bort i en parlamentarisk styringsmodell.
  8. Budsjettet for frikjøpte politikere i en parlamentarisk modell er basert på følgende forutsetninger:

      -      partienes 4 første representanter i fylkestinget gir 0,25 årsverk og de neste 0,15 årsverk        uavhengig av posisjon/opposisjon - gir 10,85 årsverk basert på resultatet av fylkestingsvalget i 1999

  9. Uavhengig av politisk styringsmodell.
    lønn pr. årsverk kr. 458 600 (ltr. 55 + sosiale kostnader) + kr. 80 000 til reiser, kr. 36 000 til bolig og kr. 31 600 til kostgodtgjørelse, til sammen kr. 147 600 pr. årsverk.
  10. Satt til samme beløp i gammel og ny styringsmodell
  11. Lønn, reiser, representasjon, husleie, strøm og kost for fylkesrådet er basert på følgende forutsetninger:

           Antall 5

           Leder ltr. 67 + 100 t-trinn a kr. 200,-.

           øvrige ltr. 62

           - reisebudsjett                         kr. 100 000 pr. fylkesråd

           - representasjon                      kr.   25.000 pr. fylkesråd

           - husleie, strøm og kost          kr.   80 000 pr. fylkesråd

  12. Fylkestingskomitéene har i dag ikke et eget reisebudsjett. ved parlamentarisme er det avsatt kr. 500 000 til denne type reiser.

Fylkestingets vedtak:

1.    Budsjett til drift av fylkestinget fastsettes av fylkestinget i budsjettbehandlingen. Fylkesordfører planlegger og gjennomfører fylkestingets drift, og gis fullmakt innenfor vedtatte ramme å anvise utgifter i denne forbindelse.

2.    Partiene i fylkestinget disponerer frikjøpsressurser tilsvarende 0,25 årsverk pr. representant for de fire første representanter innvalgt i fylkestinget, deretter 0,15 årsverk for de øvrige. Ett årsverk godtgjøres for tiden etter ltr. 55 i det kommunale lønnsregulativ. Fylkesordførerfunksjonen frikjøpes i tillegg med 0,5 årsverk (ltr. 62).

3.    I tillegg til godtgjørelsen disponeres ressurser til reise, opphold etc. i tilknytning til den politiske virksomheten for fylkeskommunen. Disse utgiftene dekkes på vanlig måte etter reiseregning. Anvisningsmyndighet er fylkesordfører.

4.    Det forutsettes at frikjøpsressursene nyttes til formål som er i Nordland fylkeskommunes interesse. Partiene kan dersom det er ønskelig som alternativ til frikjøp av folkevalgt, nytte midlene til andre formål som f.eks. utredningsarbeid eller sekretærhjelp.

5.    Frikjøpsressursenes totalramme fastsettes av fylkestinget og fordeles på partiene i henhold til pkt. 2 foran. Fylkesordføreren gis myndighet innenfor vedtatte økonomiske rammer til å anvise slike utgifter og får dermed også ansvar for å godkjenne utgifter som nyttet til formål i fylkeskommunens interesse.

6.    Fylkesrådets medlemmer ytes godtgjørelse som heltids arbeid. Fylkesrådsleder ytes godtgjørelse for tiden ltr. 67 og øvrige fylkesrådsmedlemmer tilsvarende ltr. 62.

7.    Utgifter til drift av fylkesrådet fastsettes av fylkestinget i ordinær budsjettbehandling.

8.         Det avsettes kr. 300.000,- til spesielt politisk arbeid.

            Av dette beløpet disponerer opposisjonen kr. 200.000,- som kan benyttes til å kjøpe        utredninger utenfor fylkesadministrasjonen.

            Det utarbeides eget reglement for disponering av beløpet.

            Varaordfører godtgjøres som komiteleder.

Saks nr. 100-99 Ansattes rett til medbestemmelse i modell for parlamentarisk styring i Nordland fylkeskommune

Innledning med oversikt over trykte og utrykte vedlegg

Fylkestinget gjorde i tilrådning til sak 84/99, presisering om at det til fylkestingets konstituerende møte fremmes sak om hvordan ansattes rett til medbestemmelse i den nye styringsmodellen skal ivaretas innenfor rammen av gjeldende lov- og avtaleverk.

Sammendrag

Denne saken handler om hvordan ansattes rett til medbestemmelse kan ivaretas i modell for parlamentarisk styring i Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommune har allerede en avtale om medbestemmelse som i store trekk kan videreføres. I foreliggende sak fremmes forslag til sammensetning av et partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg) i fylkesadministrasjonen.

Bakgrunn

De ansattes rettigheter og plikter er regulert gjennom lover og avtaleverk. Dette gjelder først og fremst Arbeidsmiljøloven, Arbeidstvistloven og Kommuneloven. I avtaleverket, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen.

Kommuneloven fastsetter at det skal være et partssammensatt utvalg i hver fylkeskommune (administrasjonsutvalg). I administrasjonsutvalg skal de ansatte være i mindretall i forhold til fylkeskommunale representanter. Administrasjonsutvalget har som oppgave å behandle saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte vedrørende ansettelses- lønns- og personalpolitikken.

Nordland fylkeskommune har siden 01.01.92, i  ny politisk styringsmodell hatt en tilpasningsavtale om medbestemmelse, først som en prøveordning som senere er evaluert, justert og prolongert (sak 71/93). Denne avtalen er en tilpasning til Lov av 25.september 1992 om kommuner og fylkeskommuner, Hovedavtale for arbeidstakere i staten, Særavtale om medbestemmelse for arbeidstakere i Staten og Hovedavtale for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte.

Avtalen fastsetter retningslinjer for arbeidet i medbestemmelsesorgan på institusjonsnivå, Arbeidsmiljø- og institusjonsutvalg (AMI), i videregående skole, Arbeidsmiljø- og skoleutvalg (AMS) og på overordnet nivå i fylkesadministrasjonen, Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalg (AMA). Arbeidstakerorganisasjonene er på institusjons- og videregående skoles nivå representert ved lokal tillitsvalgt. På overordnet nivå i fylkeskommunen er arbeidstakerorganisasjonene representert ved fylkestillitsvalgte.

Fylkestillitsvalgt er tillitsvalgt som er utpekt til å lede og koordinere/bistå hovedtillitsvalgte ved de enkelte institusjoner/videregående skoler i deres arbeid, og representere arbeidstakerorganisasjonen overfor fylkeskommunens ledelse.

AMA ledes av fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen har det øverste administrative ansvar for alle saker som er delegert til administrativt nivå i Nordland fylkeskommune. Ansvaret ivaretas gjennom fylkesadministrasjonen og de tjenesteytende enheter.

Problemstilling - med evt sammenfatning av uttalelser

I en parlamentarisk styringsmodell vil administrasjonen i fylkeskommunen være ledet av et politisk valgt organ: Fylkesrådet.

Kommunelovens ordning med administrasjonssjef og fylkesutvalg faller bort. Dette vil få innvirkning på den gjeldende medbestemmelsesavtale når det gjelder sammensetningen av administrasjonsutvalget, i Nordland fylkeskommune kalt Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalg (AMA).

Problemstillingen om hvordan medbestemmelse skal håndteres i en parlamentarisk styringsmodell har vært drøftet i en gruppe satt sammen av representanter fra fylkestillitsvalgte og lokalt tillitsvalgte samt ledere på institusjonsnivå (en rektor og en sykehusdirektør) og fylkesadministrasjonen. Arbeidsgruppen har hatt 3 møter våren 1999.

Når det gjelder medbestemmelse på institusjonsnivå er gruppen kommet frem til at den tilpasningsavtale om medbestemmelse som Nordland fylkeskommune har, kan videreføres uten endringer.

En parlamentarisk styringsmiddel vil imidlertid få som konsekvens at sammensetningen av medbestemmelsesorganet på fylkesnivå må endres.

Vedlagt denne sak er 4 forslag til sammensetning av administrasjonsutvalg i følge kommuneloven. De foreslåtte modellene er også drøftet i fylkesrådmannens ledergruppe. Ledergruppen går inn for modell 1, med en kommentar om at Fylkesrådet skal oppnevne medlemmene i AMA som kan være administrative ledere (etatsjefer), med delegert myndighet fra fylkesråden. Organisasjonene stiller seg skeptiske til dette forslaget og mener det vil føre til uthuling av det parlamentariske system.

Et ankeorgan som nevnt i modell 1 og 2 bør oppnevnes og bestå av 3 representanter fra fylkestinget. Her ønsker organisasjonene en partssammensatt modell. En slik ordning kan imidlertid føre til at arbeidsgivers styringsrett svekkes. En slik ordning frarådes derfor.

Sammensetningen på arbeidsgiversiden er viet en del oppmerksomhet i gruppen. Argumentasjonen fra arbeidsgiverhold, både på institusjonsnivå og fylkesnivå har vært at AMI/AMA er institusjonsleders/fylkesrådmannens medbestemmelsesorgan. Etter å ha hørt på råd fra arbeidstakerorganisasjonene fatter institusjonsleder/fylkesrådmann beslutning i møtet. Institusjonsleder/fylkesrådet (i parlamentarisk styringsmodell) bør derfor kunne møte tillitsvalgte alene eller avgjøre fra gang til gang hvem som skal delta på arbeidsgiversiden evt. for å opplyse saken. Et fast utvalg på arbeidsgiversiden vil alltid måtte opptre i samsvar med hva leder bestemmer og kan dermed sees som et slags skinndemokrati. Tillitsvalgte har imidlertid vedholdt at de vil ha et fast representativt utvalg også på arbeidsgiversiden.

Det er et ønske fra fylkestillitsvalgte at arbeidsgiver tilstreber et klarere skille mellom administrative saker og AMU-saker i medbestemmelsesorganet på fylkesnivå. I administrative saker har arbeidsgiver beslutningsmyndighet. Tillitsvalgte etterlyser egentlig AMU-saker.  Saksmengden har vist en tydelig overvekt av administrative saker. Dette synes imidlertid naturlig på bakgrunn av den overordnede funksjon utvalget har. Det er på institusjonsnivå hvor arbeidstakerne har sin arbeidsplass at saker med hjemmel i Arbeidsmiljøloven og/eller som får innvirkning på de ansattes arbeidsmiljø tas opp. Saker til AMA er ofte politiske saker som gir styringssignaler eller det er tilsettings- og ankesaker. Slike saker er stort sett administrative saker hvor arbeidsgiver har styringsrett.

Konsekvenser

Innføring av parlamentarisme som styringsform i Nordland fylkeskommune får ingen konsekvens for avtale om medbestemmelse på institusjonsnivå.

På fylkesnivå får en parlamentarisk styreform innvirkning på sammensetningen av det partssammensatte utvalget Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalg.

Den modell arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene slutter seg til har følgende sammensetning:

  • 5 fylkesråder
  • 4 fylkeshovedtillitsvalgte
  • 1 hovedverneombud (som deltar når arbeidsmiljøspørsmål behandles)

Utvalget foretar tilsetting av:

  • avdelingsledere/etatsjefer
  • institusjonsledere
  • rektorer

I tillegg behandles saker som fastsatt i tilpasningsavtale om medbestemmelse i Nordland fylkeskommune.

Ankeadgang: 

Det etableres eget ankeorgan med 3 representanter som velges av og blant fylkestingets representanter.

Alternativt ønsker arbeidstakerorganisasjonene modell 2. I denne modellen er det et politisk administrasjonsutvalg og et administrativt AMU.

Sammensetningen av det politiske administrasjonsutvalget er:       

  • 5 fylkesråder
  • 4 fylkestillitsvalgte

Utvalget foretar tilsetting av:

  • etatsjefer og stabssjefer
  • institusjonsledere
  • rektorer

Ankemulighet : Det må etableres eget politisk ankeorgan.

I tillegg behandler utvalget ankesaker fra institusjonsnivå.

Sammensetningen av det administrative AMU:

  • 4 etatsjefer + 1 stabsjef
  • 4 fyllkestillitsvalgte
  • 1 hovedverneombud

De fylkestillitsvalgte er medlemmer i begge organ, men møter henholdsvis politikere ved behandling av de administrative sakene og etatsjefer i Arbeidsmiljøutvalget. Som nevnt behandles det svært få Arbeidsmiljøutvalgsaker på det overordnede nivå i fylkeskommunen. Det synes derfor unødvendig å opprette 2 utvalg hvor saksmengden i det ene sannsynligvis vil bli liten.

Konklusjon

Det fremmes forslag om et medbestemmelsesorgan på fylkesnivå med en sammensetning som i modell 1. Fylkesrådet bestemmer selv hvordan de ønsker å la seg representere i organet.

 

Saksbehandler:  Anne Berg

Fylkestingets vedtak:

  1. Fylkestinget tilrår at det opprettes administrasjonsutvalg og AMU, med en          sammensetning som foreslått i modell 1. Medbestemmelsesorganet kalles Arbeidsmiljø-           og administrasjonsutvalg (AMA) som i tilpasningsavtale om medbestemmelse i Nordland     fylkeskommune.
  2. Fylkesrådet oppnevner medlemmene fra arbeidsgiversiden i Arbeidsmiljø- og             administrasjonsutvalget som kan være fylkesråder eller etatsjefer med delegert myndighet         fra fylkesråden.
  3. Fylkestillitsvalgte skal være representert ved de 4 hovedsammenslutningene LO, YS, AF  og Akademikerne.
  4. Det etableres eget politisk ankeorgan med 3 medlemmer valgt av og blant fylkestingets representanter.
  5. Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget nedsetter et partssammensatt utvalg som legger           frem forslag til nødvendige endringer i tilpasningsavtale om medbestemmelse i den parlamentariske styringsmodell.
Fant du det du lette etter?