1. Interpellasjon fra Arve Knutsen, KrF - Tare-boom langs kysten - men ingen krav til opprydding.

Les dokumentene tilhørende saken 

Interessen for oppdrett av tare er økende, og det er utrolig spennende. Tareoppdrett kan være en av flere arter som bidra til fremtiden for norsk sjømatnæring. Nærings- og fiskeridepartementet har til nå innvilget 37 søknader for dyrking av til sammen 30 ulike arter. Det kreves akvakulturtillatelse både for oppdrett i sjø og på land. Departementet foreslår å flytte behandlingen av søknader til fylkeskommunen . Det vil være i tråd med praksis for annen oppdrett.

 

Siden 2014 har det vært en stor økning av søknader og tildeling av tillatelser til oppdrett av

tare i Norge. Totalt har Nærings- og fiskeridepartementet per 7. august 2017 delt ut 272 tillatelser til taredyrking. Disse er fordelt på 41 lokaliteter og 24 ulike selskaper langs hele kysten, med stadig flere søknader til behandling

Makroalger, bedre kjent som tang og tare, har blitt omtalt som alt fra løsningen på verdens matmangel, grunnlaget for ny hjertemedisin og løsningen på fôr-problematikken.

Mange starter derfor opp nye anlegg med taredyrking i håp om å ta del i det som kan bli et nytt norsk oppdrettseventyr. På veien mot å legge til rette for et nytt næringseventyr kan det likevel gå litt for fort i svingene.

Blåskjellfiaskoen

På slutten av 90-tallet og frem til 2003 ble det startet opp hundrevis av oppdrettsanlegg for

blåskjell langs norskekysten. Ingen tenkte da på hva som skulle skje ved en eventuell konkurs. Men det som skulle bli et eventyr endte med et gedigent mageplask. Markedet endret seg, vekstvilkårene var ikke som forventet og etter 2003 fikk næringen seg en alvorlig knekk.Flere av anleggene gikk konkurs, og i konkursboene var det ikke penger igjen til å rydde opp. Det var heller ikke blitt stilt krav om depositum for opprydding da tillatelsene ble delt ut.I flere fjorder langs norskekysten ligger det fremdeles anlegg og flyter. Der det har ført til fare for skipstrafikken har Kystverket og Fiskeridirektoratet måttet ta millionregninger for oppryddingsarbeid.

Ulike aktører ryddet derimot opp på ulike måter. Like utenfor en skrent ved den nasjonale turistveien E10 i Lofoten ligger det fortsatt store deponi av anlegg som ikke kom seg lenger enn ut av havet før de igjen ble forlatt. Viklet inn mellom kilometer med tau og blåser ligger det her tusenvis av døde og knuste blåskjell.

For å unngå at dette skulle skje igjen, kom det i 2007 et krav om at alle nye anlegg for blåskjell måtte stille en garanti for opprydding før de fikk starte opp.

For i sin iver etter å legge til rette for tare-dyrking har ikke Nærings- og fiskeridepartementet tatt med seg lærdommen fra blåskjellanleggene, og stilt krav om garanti for opprydding.

I 2015 vedtok et samlet kommunestyre i Steigen at de ikke ville anbefale å dele ut tillatelse til oppdrettsanlegg av alger, før et regelverk for hva som skal skje ved en eventuell konkurs var på plass.

Nærings- og fiskeridepartementet gav likevel tilsagn om tillatelse, og to år etter kommunen gjorde departementet oppmerksom på problematikken, er fortsatt ikke regelverket på plass. Dokumenter sendt til Nærings- og fiskeridepartementet viser at kommuner og fylkesmenn gjentatte ganger har bedt om at et regelverk må komme på plass.

DOKUMENT: "Uttalelse i forbindelse med søknad om..", 25.02.2016. Sendt fra Fylkesmannen i Nordland til Nærings- og Fiskeridirektoratet i forbindelse med godkjenning av ny lokalitet til tare- og algedyrking i Steigen kommune.

Nærings- og fiskeridepartementet jobber fortsatt med å forberede et høringsforslag om tare som innbefatter forslag om sikkerhetsstillelse. To år etter de første advarslene fra kommunene kom. I mellomtiden deles det ut stadig nye tillatelser til tareanlegg langs kysten, uten at det stilles krav om garanti for opprydding.

Mitt spørsmål til fylkesråden:

1.Departementet foreslår å flytte behandlingen av søknader til fylkeskommunen.

  1. Hvilke krav til sikring av opprydding av anlegg for taredyrking har fylkeskommunen i gang satt?
  2. Vil depositum eller sikkerhetstillelse være et tiltak for å sikre opprydding ved forlatte anlegg ?

 

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

Interpellanten tar opp et viktig og betimelig spørsmål. Det er vesentlig at samfunnet lærer fra tidligere erfaringer når nye arter innenfor havbruk introduseres.

Tillatelser for dyrking av vannlevende planter gis i dag av Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har ikke stilt krav til sikring eller depositum for tillatelsene til dyrking av makroalger (tang og tare) som allerede er gitt, fordi dagens lovverk ikke gir hjemmel til det. I Nordland er det så langt tildelt 9 tillatelser til dyrking av ulike arter av tang og tare i sjø. Alle tillatelsene er gitt fra og med 2015.

Departementet har imidlertid nettopp sendt på høring en sak om forskriftsendring, hvor nettopp denne problemstillingen er i sentrum. Sentrale forslag i denne høringssaken er:

  • Å delegere til fylkeskommunen kompetansen til å behandle søknader om akvakulturtillatelse med vannlevende planter.
  • Å etablere en depositumsordning for etablering av akvakulturvirksomhet med vannlevende planter på lik linje med den som er fastsatt for blåskjellanlegg.

De foreslåtte endringene vil føre til at tillatelser til å dyrke alger får samme behandling som andre arter – dvs. at fylkeskommunen skal koordinere søknadsbehandlingen og vedta sakene. Høringsforslaget vil også gi hjemmel til å kunne kreve depositum for å sikre opprydding dersom anlegget skulle bli forlatt.

Departementet foreslår i høringsforslaget en depositumsordning for dyrking av tang og tare på lik linje med den som allerede er innført for skjelldyrkernæringen. Det foreslås å justere depositumet til 3 000 kroner pr. dekar. I gjennomsnitt har de 9 tillatelsene i Nordland et vannareal på rundt 150 dekar.

For et slikt anlegg vil depositumet da utgjøre 450 000 kroner. I denne sammenheng synes jeg det er naturlig å påpeke at de tillatelsene for dyrking av tang og tare som er innvilget, er gitt midlertidig for 10 år. Eventuelle søknader om forlenget tillatelse vil behandles etter nytt regelverk med mulighet for å kreve depositum dersom dette blir innført.

Hensikten med depositumet eller andre sikkerhetsordninger, er å sikre opprydding av anlegg og fortøyninger når det ikke finnes noen eier, for eksempel etter konkurs. Dette er en kjent problemstilling fra tidligere satsinger på oppdrett av blåskjell og er godt beskrevet av interpellanten.

Jeg konstaterer med tilfredshet at departementet vil delegere myndighet for å gi tillatelse til dyrking av makroalger til fylkeskommunen og at departementet foreslår å innføre depositum. Høringsfristen er satt til 1. desember og jeg har bedt om utsatt høringsfrist slik at fylkestinget kan behandle saken i desember.

Dette er en viktig sak for Nordland. Jeg ønsker at fylkestinget skal ha mulighet til å blant annet diskutere depositumets størrelse og om det bør hjemles andre ordninger for å sikre at miljøhensyn i kystsonen ivaretas ved økt algedyrking. Får vi utsatt høringsfrist, noe jeg forventer at vi får, blir fylkestinget involvert i desember.

Fant du det du lette etter?

Kontaktpersoner

Arve Knutsen
Fylkesvaraordfører / Gruppeleder KrF