Våre behov i landsdelen

- Jeg er invitert hit i dag for å trekke frem noen sentrale retningslinjer om sjøsikkerhet og beredskap i nord sett fra et regionalpolitisk nivå. Slik åpnet fylkesrådsleder Geir Knutson sin tale på møtet "Transport av olje og annen last langs Norske kysten" 31.08.06

Jeg er invitert hit i dag for å trekke frem noen sentrale retningslinjer om sjøsikkerhet og beredskap i nord sett fra et regionalpolitisk nivå. Landsdelsutvalget som jeg representerer er også medarrangør i dag. En rolle vi gjerne tar når man skal diskutere denne type utfordringer.   

 

Ikke alle dere som er kommet hit kjenner Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Landsdelsutvalget eller LU som vi gjerne bruker, er et regionalpolitisk organ for de fire nordligste fylkeskommunene. LU’s 18 medlemmer er oppnevnt blant de fire fylkestingenes medlemmer og eventuelle fylkesrådsmedlemmer, og ledes av fylkesrådsleder i Nordland i perioden 2004-2007.
 
Landsdelsutvalgets viktigste oppgave er å synliggjøre LU-områdets verdiskapningspotensiale og å identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord. I tillegg er LU en sentral arenaskaper og nettverksbygger i landsdelen.
Det er mange aktører på nasjonalt nivå som arbeider med sjøsikkerhet. Dagens tema er også noe man på regionalt nivå har kompetanse på, og vil mene noe om. Fra det regionalpolitiske nivået har det likevel vært spesielt fokusert på Forsvarets rolle. En hovedoppgave har vært å sikre Forsvarets tilstedeværelse i nord i en tid der Forsvaret gjennomgår store omstillinger. Nylig ble også undertegnede som leder av LU, utnevnt som medlem i rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Et utvalg som skal sørge for en bred og åpen dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer og gi innspill til arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret.
 
Allerede i 2000 presenterte LU sitt arbeid ”-Den besværlige freden”. – om Forsvarets sin rolle etter at den kalde krigen var over. Påfølgende har LU og fylkene levert omfattende arbeider i kraft av politisk arbeid og utredninger.
Jeg vil trekke frem fylkenes innsats knyttet til regjeringens forslag til ”Forvaltingsplan for Barentshavet”, LU’s deltakelse i Europaprogrammets strategiske studie om ”Norges havdomene” og LU’s egen utredning – ”Sjøsikkerhet - beredskap og sikkerhet langs kysten”. LU’s sjøsikkerhetsarbeid er også videreført i internasjonale fora gjennom Interregprosjektene Nordlig Maritim Korridor og Safety@Sea 
 
Per i dag er det dog likevel mer naturlig å flytte fokuset  over på fylkene og LU’s mange innspill til regjeringens nordområdepolitikk. Et arbeid vi står midt oppe i og der regjeringen har invitert det regionale nivået til å delta aktivt i å utforme morgendagens politikk.
 
Strukturering i nord 
Det er likevel ingen tvil om at det i dagens situasjon er knyttet mest spenning til Forsvarets strukturer i nord. Vi er for vår del opptatt av å ha et forsvar som i kraft av sin tilstedeværelse gir en troverdig  suverenitetshevdelse, overvåking, ressurskontroll og ikke minst kriseberedskap. Når det gjelder større ulykker til sjøs viser de alvorlige ulykkene med Maxim Gorkij, krysseren Murmansk, John R og Gudrun Gisladottir, at man innenfor noen få 10-år har stått overfor flere nesten-katastrofer. Oppe i iskanten måtte mange hundre passasjerer berges over på isen fra Maxim Gorkij. Krigskipet Murmansk ligger fortsatt på Sørøya som et synlig bevis på at store fartøy kan drive på land, og mange fryktet omfattende miljøødeleggelser i kjølvannet av forlisene til  John R. og Gudrun Gisladottir. Sistnevnte i en sårbar fauna i Lofoten. Jeg vil også nevne Elektron-saken, der forholdet til russiske myndigheter ble et hovedanliggende.  
 
Disse hendelsene forteller oss at det til enhver tid kreves at man har handlekraft - det være seg nord eller sør i landet. Utfordringene er på mange områder like, men vi finner også klare ulikheter. Trafikktettheten er blant annet betydelig større i sør, mens vi her nord har langt større geografiske områder, mørketid og en betydelig større avhengighet av at det offentlige tar hånd om oppgaver som sørpå kan løses av kommersielle aktører. Et slikt eksempel er den statlige slepebåtberedskapen utenfor Troms og Finnmark.  Innføringen av denne beredskapen var en milepæl i likhet med oppbyggingen av en ny trafikksentral i Vardø. Sentralen skal være i operativ drift i 2007, og vil i femtiden dekke trafikkovervåkingen i nordområdene, fra Barentshavet til Lofoten ved hjelp av radarovervåking, skipsrapportering og AIS. 
 
Dette viser at det på alle nivå trengs beslutningsdyktige myndigheter med tilstrekkelige ressurser lokalisert i nærhet til der alvorlige hendelser kan skje. Vi er blant annet opptatt av at man har kompetanse om det å  operere i kulde og mørke – ofte i tett samarbeid med våre russiske naboer i øst.  Med andre ord; det trengs mennesker som har en riktige situasjonsforståelse. Nordområdene kan med andre ord ikke fjernstyres.
 
Vi som arbeider med dette på det regionale planet er altså opptatt av et mangfold av problemstillinger tilknyttet sjøsikkerhet, selv om vi altså ikke direkte har ansvaret hvis noe går galt. Konsekvensene ved alle ulykker er dessverre som regler mest alvorlig lokalt. Dersom katastrofen inntreffer er det regionalt næringsliv, turisme og lokalbefolkning som blir rammet. Vi bør kanskje merke oss at hvis vi i Norge ble rammet av en tilsvarende ulykke som Exxon Valdez  – ville det gitt omfattende oljesøl i verste fall helt fra Nordkapp til Brønnøysund.
 
La oss ikke trekke slike sammenligninger for langt, men denne typen bilder gir svar på hvorfor regionale aktører arbeider aktivt inn mot sentrale myndigheter, etater, departement og Storting. I denne dialogen fremheves alvorlige problemstillinger som behovet for at det nasjonalt prioriteres ressurser til våre områder. Samtidig er vi opptatt av hva nasjonale myndigheter bestemmer – som for eksempel forslag til strandsettingsplasser, slepebåtberedskap og lokalisering av ressurser og operativ ledelse. 
 
Vi vet også ute i fylkeskommunene svært mye om hvilke tiltak som best kan beskytte den langstrakte kysten vår; Fiskeriene, store vernede areal, lokale planer for bruk av kystsonen og næringsinteresser som turisme og oppdrett – alt dette krever vår oppmerksomhet.  Hvis et uhell skjer er vi derfor opptatt av den akutte beredskapen og de langsiktige konsekvensene. Det være seg i nord eller sør.
 
Fant du det du lette etter?