Tale ved Saltentinget

Forvaltningsreform og nye sterke regioner v/ fylkesrådsleder Geir Knutson

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette første historiske møtet i Saltentinget. 
 
1. jan 2010 blir en viktig dag i Norges historie. Dagen da de nåværende fylkeskommunene erstattes av sterke – og større – direkte folkestyrte regioner.
 
Dette forutsetter en gjennomgripende overføring av myndighet fra Storting og regjering – og dermed fra departementer, direktorater og regional stat – til de nye regionene.
 
Myndigheten til regionene – som dagens fylkeskommuner og kommuner – skal sjølsagt utøves innenfor nasjonale politiske rammer fastlagt av Storting og regjering.
Alle departementer vil i større og mindre grad bli berørt at en region­reform, ved at oppgaver blir overført fra ”egen” statlig forvaltning sentralt og regionalt, til de nye regionene under folkevalgt styre.
 
Jeg er bedt å komme hit for å snakke om vegen mot en ny regioninndeling; dvs nye grenser for fylkene. Men som dere sikkert kjenner til har regjeringa lagt opp en framdrift i det som nå blir kalt ”Forvaltningsreformen” som gjør at selve geografidebatten kommer først neste år.
 
I første omgang skal nå oppgavefordelinga mellom kommuner, regioner og stat, diskuteres. Derfor vil jeg her først snakke om hvilke oppgaver de nye regionene bør ha, slik vi som er fylkesordførere og fylkesrådsledere ser det. På slutten vil jeg komme nærmere tilbake til en del prinsipper som bør ligge til grunn for den geografiske inndelinga av landet. Kanskje jeg også sier litt om diskusjonen som nå går i Nord-Norge rundt geografien.
 
Fylkeskommunenes rapport – viktige prinsipper
Fylkesordførernes og fylkesrådsledernes  satte i fjor ned ei arbeidsgruppe for å forberede innspill fra fylkeskommunene til KS i forhold til regjeringens stortingsmelding i 2006 om en regionreform. Jeg ble bedt om å lede denne arbeidsgruppen som besto av fire medlemmer fra de fire politiske partiene som da var representert i kollegiet. Et samlet kollegium sluttet seg 20. jan i år til arbeidsgruppens anbefalinger.
Et naturlig utgangspunkt for arbeidsgruppen var kommunesektorens felles posisjon når det gjelder de overordnede politiske premisser for en regionreform. Denne er tydeliggjort i vedtaket i KS Landsstyre 3. mars 2005.
Jeg vil legge vekt på to hovedprinsipper som fylkesordfører/-rådslederkollegiet mener er av særlig betydning for oppgavedrøftingen:
 1.Nærhetsprinsippet innfor enhetsstatens rammer
  • Det innebærer at offentlige oppgaver skal løses på lavest mulig effektive forvaltningsnivå, og at lokale og regionale folkevalgte organer skal ha ansvaret for oppgaver som krever lokal- og regionalpolitisk skjønn. Nærhetsprinsippet betyr at de oppgaver som kan løses av kommunene, skal løses av kommunene. De oppgavene som kan løses på regionalt nivå, skal løses av regionene. Regionreformen innebærer at oppgaver og ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, direkte folkestyrte regioner. Kommuner, regioner og stat skal utfylle og ha nytte av hverandre.
  • Lokal- og regionalnivået er avhengig av en stat som er tydelig og som legger stabile rammebetingelser for oppgaveutførelsen. Stortinget og regjeringen skal klargjøre nasjonale mål og interesser som regionene og kommunene skal ivareta. Regionale og lokale politikere skal tilpasse den nasjonale politikken til regionens og kommunens fortrinn og forutsetninger – og dessuten ta egne politiske initiativ til befolkningens beste. Samtidig vil regional og lokal politikk gi viktige innspill til utforming av den nasjonale politikken. En godt gjennomført reform vil føre til at tiltak innenfor alle viktige sektorer for den lokale og regionale utvikling kan prioriteres i sammenheng. Dette vil ikke bare gi en mer effektiv samlet lokalpolitikk og regionalpolitikk, men også en mer målrettet og effektiv sektorpolitikk forankret i nasjonale mål. Klare nasjonale mål innenfor en samfunnssektor tilsier altså ikke at politikken gjennomføres i en egen statlig sektorforvaltning.
Denne tilliten til lokale og regionale politikere, er et viktig fundament for det lokale og regionale folkestyret. Jeg føler at jeg må understreke dette: Fordi det er helt avgjørende for å få til en samling i de nye regionene av alle oppgaver som er viktige for den regionale utviklingen.
 
  • Region­reformen er et viktig svar på det gjensidige avhengighets­forholdet mellom styringsnivåene. Regionreformen skal gjennomføres innenfor enhetsstatens rammer.
 
2.Prinsippet om generalistkommuner og - regioner
  • Regionreformen skal være enhetlig for hele landet. Regionene skal være generalistregioner. Det innebærer at alle regionene – som kommunene – skal ha det samme lovfestede og brede oppgaveansvar, og dermed ha de samme muligheter til finne fram til de beste helhetsløsninger for regionen. Dette er et poeng som jeg mener har et viktig demokratisk aspekt: En velger i min region skal kunne påvirke den regionale politikken på de samme politikkområder som en velger i en annen region.
  • Vi mener at hovedprinsippet må være at regionen skal ha et total­ansvar for alle oppgaver som legges til regionen. For eventuelle oppgaver som regionen skal ha et delansvar for, forutsetter vi at regionen gis et klart definert bestilleransvar. Til det ansvaret må det følge vesentlige økonomiske ressurser – for å løse oppgavene og utvikle regionen til beste for samfunnet.
 
 
 
Oppgaver regionen skal ha ansvar for
Fylkesordfører /-rådslederkollegiet legger i sin rapport hovedvekten på å drøfte og gi råd om hvilke oppgaver sterke, folkestyrte regioner bør ha ansvar for:
 
Næringsutvikling og innovasjon
Et sterkt næringsliv er en grunnleggende forutsetning for lokal og regional vekst og utvikling. På dette området er det konkrete forslaget at regionen får ansvaret for nåværende oppgaver i fylkeskommunene, Innovasjon Norges distriktskontorer, styrket innflytelse over SIVA og Norges Forskningsråds (NFR) virkemiddelbruk, fylkesmannens virkemidler og kompetanse for landbruk, fjellområder og bygdeutvikling. I tillegg mener vi regionene må få et større ansvar for forvaltning og utnyttelse for fiskeri, havbruk og kystutvikling.
 
Samferdsel
Et konkurransedyktig næringsliv er avhengig av god tilgjengelighet og transportmuligheter til lokale, regionale og internasjonale markeder. Gode transporttilbud lokalt og regionalt, er samtidig viktig for befolkningens velferd Kollegiet foreslår at regionene skal ha et samlet ansvar for den regionale samferdselspolitikken, som innebærer at de nåværende fylkesvegene og riksvegene utenom stamvegene, omklassifiseres til regionale veger. Regionene får ansvaret for og tilskudd til lokal og regional kollektivtransport, ansvaret for kjøp av persontrafikk på jernbane for regionale ruter, ansvaret for kjøp av regionale flyruter, ansvar for å sikre helhetlig IKT-infrastruktur og å bidra til utvikling av transportknutepunkter.
 
Utdanning og kompetanseutvikling
Vi mener at regionen skal ha et helhetlig ansvar for den videregående opplæringen. Dette innebærer overføring av ansvar som i dag ligger hos fylkeskommunen og fylkesmannen. Regionene bør ha ansvar for voksenopplæring og Aetats kompetansehevende tiltak.
 
Nærings- og innovasjons­politikken i regionen må knyttes nært opp til den regionale utdannings- og forskningspolitikken. Universiteter og høyskoler bør fortsatt være overordnet statlig styrt, men regionene må bli sterke medspillere med økonomiske ressurser til å utøve en bestillerfunksjon når det gjelder utdanningstilbud og forsknings­tema som er viktige for regionen. En slik reform vil styrke regionenes innflytelse i forhold til regionale forskningsstiftelser og deres prosjektsatsning.
 
 
Kultur
Kultur har stor betydning for å skape attraktive lokalsamfunn, for nærings­utvikling og verdiskaping. Vi mener at regionene må ha helhetlig ansvar for ressurser og funksjoner som i dag ivaretas av statlige kulturinstitusjoner med regionale funksjoner. De bør ha ansvar for forvaltning av statlige tilskuddsordninger og gis større frihet til å anvende spillemidlene i regionen. Dette betyr også avveining mellom tilskudd til aktivitet og investeringer til idrett og kulturformål.
 
Bærekraftig utvikling og miljøvern
En regional politisk forankring av miljøvernoppgavene vil bidra til å integrere og tilpasse miljøvernet i forhold til regional utvikling, planlegging og areal­forvaltning. Vi mener derfor at fylkesmannens ansvar for miljøvern må overføres til regionene, sammen med dagens fylkeskommunale ansvar for kulturminnevern. Dette ble også foreslått av den forrige Stoltenberg-regjeringa.
 
Naturressursforvaltning
Vi tar utgangspunkt i at staten fortsatt bør ha det overordnede ansvaret for forvaltningen av natur­ressursene,  som fiskerier og petroleum. Men forvaltningen vil måtte skje i dialog med berørte regioner. Det må i størst mulig grad åpnes for regionale løsninger tilpasset forutsetninger og utfordringer i den enkelte region. Økonomisk avkast­ning av regionale naturressurser og tiltak i tilknytning til disse må tilfalle både berørte kommuner og regioner.
 
Vi mener at det innenfor nasjonalt regulerte og definerte områder bør kunne utvikles regionale og lokale forvaltnings­regimer.
 
Helse
Helsesektoren tilbyr grunnleggende tjenester til hele befolkningen. Vi mener at spesialisthelsetjenesten må få en reell demokratisk forankring i de nye regionene. På hvilken måte dette bør skje, bør det tas stilling til når evalueringen foreligger. Vi foreslår ikke at sykehusene skal tilbake til regionene i denne omgangen. Om det kan skje i framtida, får tida og evalueringa av sykehusreformen vise.
 
Internasjonalt regionalt utviklingsarbeid
Det internasjonale arbeidet er en sentral del av den regionale utviklings­politikken. Inter­nasjonale avtaler er viktige rammefaktorer. Internasjonalt samarbeid, erfarings­utveksling og politikkutvikling gir verdifulle innspill til løsning på regionale utfordringer.
 
Vi mener at regionene må ha et særlig samordnings­ansvar når det gjelder internasjonalt regionalt utviklingsarbeid
 
Regional planlegging
Regionene må ha det politiske hovedansvaret for planleggingen av samfunns­utviklingen i regionene, ut fra sitt politiske hovedansvar for utviklingen av regionen i hele sin bredde. Vi mener at det er viktig at kommunene får en betydelig innflytelse på utviklingen av politiske strategier og virkemiddelbruk på regionalt nivå. Dette må være forutsetningen for at en regional arealplan skal kunne gjøres rettslig bindende. God samhandling om planleggingen mellom kommunene og regionen vil gjøre region­planen til en felles planplattform og et forpliktende redskap for gjennomføring av planen.
 
 
Oppgavene må vurderes i sammenheng!
De regionale utviklingsoppgavene henger sammen.
 
Det er det samlede ansvaret – det regionale helhetsgrepet – som vil gjøre den nye folkestyrte regionen til en kraftfull regional tjenesteprodusent og utviklingsaktør, med nødvendig støtte i befolkningen og næringslivet. Dette er avgjørende for at regionen skal kunne fylle den politiske lederrollen i det brede regionale partnerskapet – med næringslivet, kommunene, kompetanse- og finansieringsinstitusjoner og organisasjoner, og at den regionale planleggingen skal kunne fungere som et sterkt politisk styrings- og samordningsinstrument.
 
Dersom oppgavefordelinga blir som foreslått av oss, vil hovedparten av de virkemidlene som skal til for å gjennomføre planen disponeres av regionen. Dette vil føre til en mer effektiv gjennomføring av planen og bidra til målrettet og god regional utvikling.
 
 
Inndelingsspørsmålet - og veien videre
Sterkere regioner forutsetter omfattende desentralisering av oppgaver som i dag er tillagt staten sentralt eller regionalt. Oppgaver, antall innbyggere og areal henger sammen. For å oppnå sterke regioner må diskusjonen om inndeling holdes levende mens oppgaver konkretiseres. I rapporten drøftes viktige premisser og prinsipper for regioninndelingen.
 
Vi er klare på at en omfattende desentralisering av oppgaver og myndighet har sine like klare geografiske  konsekvenser. Det er en sammenheng mellom styrke og størrelse. Men i rapporten vår har vi forholdt oss lojalt til regjeringens markering av at oppgavene må komme først, og har derfor i denne omgang ikke gjort noe annet enn å trekke opp prinsipper for geografidebatten.
 
Kollegiet mener at et forslag til regioninndeling må balansere tre viktige hensyn:
1.     det må legge grunnlag for sterke regioner med viktige oppgaver for samfunnsutviklingen,
2.     det må samle bredest mulig støtte, og
3.     det må innvirke positivt på den videre prosess.
 
Vår samlede vurdering er at KS Landsstyrevedtak av 3.3.2005 er et balansert og realistisk forslag ut fra de hensyn som må tas. Her heter det i pkt 11:
”Regionenes størrelse og inndeling er avhengige av at det skjer en overføring av oppgaver og ansvar fra staten som foreslått ovenfor, og at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. Størrelse og inndeling må være hensikts­messig, basert på kultur, identitet, næringsliv og næringsutvikling, og den utviklingskraft regionene skal representere i et framtidig perspektiv. På et slikt grunnlag, bør antallet regioner etter KS’ vurdering kunne reduseres til 7 - 9. Vedtak om overføring av oppgaver, myndigheter og ressurser til framtidige regioner må skje før eller senest samtidig med vedtak om regionalisering.”
 
Vi mener at et realistisk forslag til ny regioninndeling må ta utgangspunkt i overordnede politiske premisser, en avklaring av hvilke oppgaver regionene skal ha ansvar for, aktuelle regionaliseringsinitiativ i fylkene, og en balansert vurdering av viktige inndelingskriterier. Vi mener at aktuelle regionaliseringsinitiativ i fylkene bør tillegges stor vekt ved inndelingsvurderingene og oppgavenes territorielle og størrelsesmessige krav.
 
Vi mener også at en ny regioninndeling og fastsetting av grenser bare kan skje etter grundig debatt i berørte fylkeskommuner og kommuner. Det må tas særlig hensyn til kommuner i gråsoner mellom regionene. Det er viktig at vedtak fattes på grunnlag av medvirkning og prosess. Å ta endelig stilling til regioninndeling er en nasjonal oppgave.
 
Personlig vil jeg legge til at grensedragninger basert på frivillighetsprinsippet, vil føre til at hele regionsreformen vil bli en flopp. Jeg er sikker på at vi alle vil argumentere for våre primære mål for geografien ut fra våre ståsteder. Men når beslutning er fattet av Stortinget, vil vi arbeide intenst for at reformen på alle måter skal bli en suksess. Vi vil jobbe for at tidligere motstandere skal arbeide sammen mot felles mål innen de regionene som blir etablerte.
 
 
Vi mener at det er behov for å holde tempo i prosessen fram til reformen skal iverksettes 1.1.2010.. Vi vil få en stortingsmelding om oppgaver og prinsipper lagt fram og behandlet høsten 2006. Derfor mener vi at med denne tidsplanen så bør våren 2007 vies inndelingsspørsmålet. I løpet av våren 2007 bør kommune­sektoren gjennomføre nødvendige drøftings- og forankrings­prosesser når det gjelder regioninndeling, og regioninndeling må avklares nasjonalt.
 
På regjeringas kontaktkonferanse med fylkeskommunene i forrige uke sa statsråd Haga at når oppgavemeldinga var vedtatt i Stortinget, skulle hun og statssekretærene hennes ta en lang skitur, mens vi i fylkeskommunene og kommunen satte i gang en geografidiskusjon for om mulig å komme fram til frivillige sammenslåinger.
Flere steder i landet vil nok dette gå greit. Der er prosessene kommet langt allerede. Det gjelder Agderfylkene, det gjelder Hedmark og Oppland og det gjelder Buskerud, Telemark og Vestfold, der det allerede er tette samarbeid.
 
Også på andre sida av Oslo-fjorden ser det ut til å gå mot sammenslåing av Østfold og Akershus med ett tett samarbeid med Oslo om oppgaver som går ut over Oslos grenser, som samferdsel og arealspørsmål. Og det er i dette området, det tett befolkende Østlandsområdet at sammenslåinger er viktigst, for å kunne se oppgavene best mulig i sammenheng.
 
Så har vi de områdene av landet hvor prosessene er noe tregere og der enighet ser ut til å ligge MEGET langt framme i tid:
 
På Vestlandet har de nå et Vestlandsråd, omtrent på linje med  vårt Landsdelsutvalg. Men jeg har ingen tro på at det blir én Vestlandsregion. Muligens to. Men Møre og Romsdal står sterkt på å være egen region. I Trøndelag er de kommet noe lengre enn på Vestlandet, men der strittet Nord-Trøndelag og miljøet nord i fylket rundt Steinkjer sterkt imot. Men det går nok mot en Trøndelagsregion.
 
Så er vi i vår landsdel.
De siste ukene har KRD avholdt 9 møter om Forvaltningsreformen. Nordland var det eneste fylket der møtet ble holdt uten andre fylker tilstede. Dessverre var dette møtet lavt prioritert av kommunene i fylket vårt. Bafre 16-17 kommuner var representert. Men de som var der og kom inn på geografien, var det et klart flertall som mente Nordland fortsatt må være en region med evt grensereguleringer i nord og sør.
 
I går ble møtet for Troms og Finnmark avholdt i Alta. Vårt inntrykk har hele tida vært at Finnmarkinga er veldig klare på at de skal være en region. Men etter møtet i Alta er visst ikke det like klart lengre. Særlig Vest-Finnmark ønsker en nord-norsk region. De ønsker ikke bare Troms og Finnmark. De mener nok Nordland inn i en slik region vil balansere ut magneten Tromsø en del. Mens Øst-Finnmark er bekrymret for Vadsø og Kirkenes sin framtidige rolle dersom det blir en eller kanskje to regioner i nord.
 
Dere vet hva Troms mener. Mens vi her i fylket har hatt dette oppe til behandling en gang i fylkestinget. Der ble det sagt at vi ønsker Nordland som det er i dag, med evt grensejusteringer.
 
Vi bør få skikkelig i gang en debatt om de framtidige regionenes grenser i nord. Og jeg håper også kommunene griper fatt i denne diskusjonen. Jeg tenker i alle fall nå i løpet av denne uka å skrive et brev og invitere Fylkesutvalget i Finnmark, Fylkesrådet i Troms og gruppelederne der og fylkesrådet i Nordland og gruppelederne her, til en konferanse tidlig på høsten i år slik at vi får samtalene i gang. Til en slik konferanse bør nok også representanter for framtidige og nåværende fylkeshovedstader/regionssentra inviteres.
 
En nord-norsk diskusjon må også diskutere gjennom hvordan vi som landsdel vil få best gjennomslag på det nasjonale nivå: Er det kjøttvekta i nord som vil telle, med 470.000 innbyggere i en region, eller er det én region – én stemme som vil telle? Jeg tror mest på det siste. Slik er det i dag. Slik er det også i Saltentinget – én kommune – én stemme!
 
 
Avslutning
Som jeg har vektlagt, vil en regionreform forutsette en omfattende overføring av oppgaver, ansvar og myndighet fra sentral og regional stat til de nye regionene. All erfaring de siste 30 år tilsier at dette ikke er lett.
 
 Vi vet ut fra erfaring hva som ikke fører fram:
Og det er å be om faglige innspill fra departementer, direktorater og regional stat om hvilke av deres oppgaver som med fordel, eller uten vesentlig ulempe, kan overføres til regionalt folkevalgte!
 
Dermed er jeg tilbake der jeg startet. En forvaltningsreform som har som mål å overføre makt og myndighet fra staten til nye sterke folkestyrte regioner, vil bare kunne gjennomføres ut fra en klar og sterk politisk visjon og vilje fra Stortinget og regjeringen. En slik avklart og sterk politisk ambisjon om en radikal overføring av oppgaver, ansvar og myndighet til de nye regionene må derfor ligge til grunn for regjeringens arbeid med en melding om forvaltningsreform.
 
Fylkesordførernes og fylkesrådsledernes forslag til oppgavefordeling er et godt grunnlag for den stortingsmeldinga regjeringa skal legge fram til høsten. Forslaget må sjølsagt konkretiseres og presiseres ytterligere. Det vil sikkert KS bidra til gjennom den hørings- og forankringsprosess som gjennomføres fram til ny behandling av saken i KS Landsstyre 23. mai 2006. Denne høringsrunden oppfordrer jeg dere til å være aktivt med på.
 
Vi har utfordra regjeringa til å beholde den sterke helhetlige politiske ambisjonen som ligger i den samlede ”pakken” av oppgaver, og legg den til grunn for alt faglig-politisk samspill mellom KRD og det enkelte fagdepartement om utarbeiding av meldingen!
 
Geografien skal vi diskutere i en god prosess i løpet av høsten og til neste år. Og det er Stortinget som må ta den endelige beslutningen om hvordan geografien skal bli.
 
 
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
Fant du det du lette etter?