Nordområdene - det store løftet

Her kan du lese innledningen som fylkesrådsleder Geir Knutson holdt på seminaret om Nordområdene 16. februar 2006.

Takk for invitasjonen til dette seminaret.
 

Hvorfor en egen nordområdepolitikk?

Jeg tror svaret er så enkelt at mens vi tidligere så på nordområdene som et utenrikspolitisk domene, er grensedragningen mellom utenriks- og innerikspolitikk i ferd med å viskes ut. Før 1991 handlet nordområdepolitikken seg i vesentlig grad om å opprettholde ro og stabilitet i disse områdene. Etter 1991 endret bildet seg.
 
I NOU 32 – ”Mot nord” - som ble overlevert Utenriksdepartementet i mars 2003, pekes det på at etter 1991 har de vestlige landene i større grad utfordret Norge på innholdet i vår nordområdepolitikk, ikke minst p.g.a. forvaltningen av ressursene i dette området. På grunn av nye konstellasjoner av tunge internasjonale aktører, må det utvikles og etableres nye typer av allianser. Dette kan kun skje gjennom å utvikle en ny type nordområdepolitikk som også er forankret i sentrale EU-land og i USA.   
 
Jeg opplever at det er dette prosjektet som regjeringen har tatt fatt på når de har lansert to hovedsøyler i nordområdepolitikken:
 
  1. Den ene går langs en forsterket satsing mot Nordvest-Russland. 
  2. Den andre søylen er tett dialog og samarbeid med sentrale vestlige land om mulighetene og utfordringene i nord.
 
I kjølvannet av lanseringen av regjeringens nordområdepolitikk, ser vi klart en voldsom aktivitet fra nær sagt alle om å komme på banen med sin nordområdestrategi, som det vi er med på her. Dette vil skape et lokalt, regionalt, nasjonalt og jeg vil også tro et internasjonalt forventningspress om at nå vil det skje noe nytt i dette området.
 

 

Hva betyr nordområdepolitikken sett fra et regionalt ståsted

 
I NOUén sies det blant annet:
 
”Det er i Norges interesse å sikre de nasjonale verdiene i nord, slik at de fortsatt kan bidra til nasjonal og regional økonomisk vekst.
 
Fokus på ressursene i nord som motor for regional økonomisk vekst i et bærekratig perspektiv, blir viktig å ha med seg når vi i tiden framover både skal være en bidragsyter og pådriver til den nasjonale politikken. Men det blir også viktig hvordan vi fra det regionale ståstedet skal skape økt aktivitet i næringslivet og ved våre utdannings- og kunnskapsinstitusjoner.
 
Nordområdepolitikk handler om noen klare og sentrale elementer:
  • Næringsutvikling/ressursforvaltning – hvordan oppnå økt verdiskaping i landsdelen gjennom en bærekraftig og framtidsrettet forvaltning av de store naturressursene som vi har i nordområdet..
  • Miljøsamarbeidet – føre-var prinsippet ved økt petroleumsaktivitet og skipstransport langs kysten
  • Utdanning og forskning innen og på tvers av landegrenser
  • Folk-til-folk samarbeidet
 
Alle disse punktene handler om hvordan nordlandsmiljøene posisjonerer seg i forhold til det som kommer til å skje –. Enten vi ser på enkeltbedrifter, bransjer, utdannings- og kompetansemiljøene,. Med andre ord  - vi må ta handlingsrommet og bli attraktiv i et regionalt/nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Vi må ta initiativ – vi kan ikke vente at andre kommer til oss.
 
I ulike sammenhenger stilles spørsmålet om Nordland er en del av Nordområdet. La oss ikke bli fortapt i denne type diskusjoner. Professor Pål Pedersen oppsummerte det slik på en idedugnad som vi hadde 7. februar på fylkeshuset: Når vi har noe å tilby som er attraktiv for andre - blir vi automatisk også en del av nordområdesatsingen!
 

 

Hvilke regionalpolitiske utfordringer har vi så i landsdelen som det blir viktig at vi som politikere tar tak i.

 
Fra det regionale nivået har vi presisert at regjeringens nordområdepolitikk må forankres i nord og at effekten av den må være synlig og komme landsdelen til gode. Det betyr at det må etableres effektive samarbeidsfora mellom sentrale og regionale myndigheter. Vår aktivitet i regionene må synkroniseres og gå parallelt med utformingen og iverksettingen av den nasjonale politikken.
 
For det andre blir det viktig at den nordnorske regionen klarer å samarbeid på en god og konstruktiv måte. Dette er noe av årsaken til at landsdelsrådet vedtok å opprette en egen stilling ved Landsdelsutvalget som kun skal jobbe med nordområdepolitikk. Jeg tror vi har mye å hente på samarbeid, selv om vi også må og vil fronte vårt eget næringsliv og utdannings- og kunnskapsinstitusjoner.
 
Alle fylkene har satt fokus på nordområdene – på ulike måter. Troms fylkeskommune har opprettet et eget kontaktutvalg mens Nordland har oppnevnt et eget nordområdeutvalg. Dette vil jeg komme tilbake til.
 
 

Hva har så Nordland å tilby i en Nordområde-sammenheng? En hel masse!

Med hensyn til forsvar og sikkerhetspolitikk er Landsdels-kommandoen, Kystvakta, Bodø Hovedflystasjon og Andøya Flystasjon viktige ressurser å spille på.
 
Når det gjelder miljø- og beredskap har vi Hovedredningssentralen for Nord-Norge, Landsdelskommandoen, Romforskningen på Andøya og oljevernmiljøet på Fiskebøl.
 
I tillegg er det etablert et viktig luftfartsmiljø i fylkeshovedstaden gjennom Widerøes hovedbase, basen for SAS Braathens og ikke minst det nå etablerte Luftfartstilsynet. Nettet av småflyplasser er også i seg selv en ressurs. Dette møter dagens krav om tilgjengelighet, hurtig transport og framkommelighet.  Jeg kan heller ikke unngå å nevne det levende landbruket og den naturgitte  reiselivsressursen vi har – nemlig  ”verdens vakreste kyst”.
 
Nordland har en rekke leverandører i det internasjonale olje og gassmarkedet, inklusive Norskehavet. For Nord-Norges del er det i Nordland det meste av leverandørindustrien til denne næringa befinner seg.
Neste store utbygging her er Skarv/Idun. Vi vil arbeide for at Stortinget i 2007 lokaliserer baser og driftsfunksjoner til Nordland. Vi vil også bidra til at bedriftene våre skal være engasjert i olje og gassvirksomhet i Barentshavet.
 
Når det gjelder Nordland VII utenfor Lofoten og Vesterålen, kan funn her gi en betydelig landbasert virksomhet etter 2010.Det er ellers verdt å merke seg den rivende utviklingen som skjer innen LNG i fylket. Med mottaksanlegg i Mosjøen, Bodø og Narvik, vil vi få en infrastruktur for å lage ny energibasert industri.
 
Både Høgskolen i Bodø og Narvik har over mange år utviklet et tett samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner i både Nordvest-Russland og i St.Petersburg/Moskva. Som en følge av samarbeidet med russiske studenter, forskere, universitet, næringsliv og offentlige institusjoner, har begge høgskolene pr. i dag en høy kompetanse på sine spesifikke områder om russiske bedrifter og institusjoner.
 
Og begge institusjonene har sine spesialkompetanser. Narvikmiljøet i forhold til energi, material- og kaldtklima-teknologi og romteknologi, mens Bodø har sin styrke i forhold til havbruk og økonomi og ledelse knyttet til næringsutvikling.
 
Jeg er glad for at begge høgskolene nå jobber aktivt for å profilere seg og videreutvikle sitt samarbeid mot Nordvest-Russland. Dermed er de viktige nordlandspartnere på banen i den framtidige nordområdesatsingen. Jeg vet det vil komme mange spennende innspill fra disse miljøene i tiden framover.
 
 Høgskolen i Narvik jobber for tiden ut en strategiplan som skal være ferdig i slutten av måneden. Og bl.a. ut fra dette seminaret som jeg forstår er et ledd i Høgskolen i Bodø sitt arbeid med sine strategier, forventer jeg også gode innspill.
 
Det er en viktig ressurs vi ikke må skusle bort i dette arbeidet. Det er det nettverket vi kan bygge inn i vårt forhold til Russland gjennom de russiske studentene som oppholder seg ved våre høgskoler. Erfaringsmessig lærer de seg meget godt norsk. Og de kjenner samfunnsforhold og har sine nettverk i både Norge og Russland. De er meget viktige i det framtidige samarbeidet mellom våre to land på alle samfunnsområder.
 
Regjeringen har oppnevnt et eget ekspertutvalg som vil bli en viktig premissgiver for utformingen av en helhetlig nordområdepolitikk. Utvalget skal bidra til konkretisering og utforming av regjeringens nye satsing på forskning og utvikling i nord. Høgskolemiljøet her har en stor fordel i og med at Frode Mellemvik sitter i dette utvalget.
 
Barents 2020 blir et sentralt virkemiddel i å bygge opp kunnskap om miljø- og ressursspørsmål i nord, både i relasjon til olje/gass og forvaltningen av fiskeriressursene. Satsingen skal få i gang konkrete samarbeidsprosjekter under norsk ledelse. Det som blir viktig for Nordland, er at vi klarer å sikre at våre kompetansemiljøer blir en aktiv part i denne satsingen. Den kompetanseoppbyggingen som kommer, må også komme Nordland til gode.   
 
 

Hvordan jobber Nordland fylkeskomme i forhold til Nordområdesatsingen.

 
I en meldingssak som når går til fylkestinget på Fauske i neste uke, har vi oppsummert vår ambisjon og aktivitet slik:
 
Fylkesrådet har ambisjoner om å bli en aktiv medspiller
  • Aktiv medspiller med sikte på at næringslivet på brei front skal oppnå økonomiske fordeler av den økte nordområdesatsingen
  • Aktiv medspiller i at våre kompetansemiljøer kan nyttegjøre seg regjerings nye satsing på forskning ot uvikling via Barents 2020
  • Aktiv i utformingen av en nasjonal helhetlig politikk for nordområdene
For å bidra til utformingen av vår politikk, har fylkesrådet iverksatt følgende tiltak:
  • Vi gjennomførte 7. februar en idé-dugnad med partnerskap Nordland samt andre spesielt inviterte fagfolk til å drøfting av vår strategi og hvor Nordland har de største mulighetene.
  • Fylkesrådet har nedsatt et eget utvalg som skal komme med en tilrådning om Nordlands plass i dagens nordområdesatsingen, hvilke områder Nordland har de største fortrinn og muligheter. Utredningen skal også inneholde forslag til mål og strategier og tiltak som kan iverksettes i Nordland. Utvalget har fått en frist på 3 mnd. for å legge fram sin utredning og anbefalinger. Jeg er glad for at Frode Mellemvik og de to andre rektorene ved høgskolene i fylket, har sagt ja til å sitte i dette utvalget.
  • Vi er også i samtale med styret i Ungdommens fylkesting om å avholde en idé-dugnad eller konferanse også for ungdom.
  • Fylkesordføreren har i samråd med Fylkesrådet avsatt 2 timer til en temadrøfting i fylkestinget nå til uken, med sikte på å få opp en debatt og som kan gi viktige innspill blant annet til det utvalgsarbeidet som pågår på dette tidspunktet.
  • Med utgangspunkt i utredningen, andre høringsmøter og lignende, vil fylkesrådet fremme en egen sak til fylkestinget i juni om Nordlands plass og politikk i relasjon til den framtidige nordområdesatsingen.
Vi går spennende tider i møtet. Det vi snakker om her er ikke en ny Nord-Norge-plan. Dette er nasjonal og internasjonal politikk. Dersom vi ikke selv greier å bidra, vise vår dyktighet og selv gjøre oss synlige, vil nasjonen gå til andre miljøer for å hente eller utvikle kunnskap og kompetanse.
 
Dette er vår store mulighet til å utforme og legge denne kunnskapen i den nasjonale nordområdekompetansen og å utvikle vårt forhold til vår nabo i øst.
 
 
Takk for oppmerksomheten!
Fant du det du lette etter?