Nordisk Ministerråd

19. juni 2006 holdt leder av Nordkalottrådet, Geir Knutson innledning til møte med Nordisk Ministerråd. Fylkesrådslederen åpnet med et lite sitat fra dikteren, Rolf Jacobsen.

Kjære alle sammen

 
”Se oftere mot nord
Gå mot vinden
Du får rødere kinn”
 
Og nå er vi i Nord!
Dette var et lite sitat fra dikteren Rolf Jacobsen.
Velkommen til Kirkenes og til dette møte mellom Nordisk embedsmannskomite og grenseregionene.
 
Det er godt og vel et år siden Nordkalottrådet inviterte Nordisk Ministerråd til å holde sitt møte i Nord-Norge – vi er glade for at invitasjonen ble positivt mottatt.
 
Nordland fylkeskommune leder for tiden Nordkalottrådet, og det er i kraft av denne funksjonen jeg nå har den store glede å ønske dere velkommen hit til Finnmark.
 
Tidspunktet for dette møtet faller sammen med norsk formannskap i Ministerrådet, og jeg vet den norske ledelsen hadde et spesielt ønske om at møtet skulle arrangeres i Finnmark, blant annet fordi nordområdene er et prioritert satsingsområde i denne formannskapsperioden.
 
Som leder for vertsregion vil jeg nytte denne anledningen til å gi en liten presentasjon av Nordkalottrådet:
 
Jeg vil si litt om
  • målsettinger for arbeidet og hvilke prioriteringer vi gjør
  • noen synspunkter på kriteriene Ministerrådet vurderer oss grenseregioner etter .
Jeg vil også nevne litt om  nordområdesatsingen nasjonalt og her i Nord- Norge. Og til slutt noen ord om forventningene til den norske formannskapsperioden i Ministerrådet
 
Nordkalottrådet er blant de eldste av Nordisk Ministerråds grenseregionale samarbeidsorganisasjoner. Vår ledelse roterer mellom medlemsregionene med skifte annen hvert år. Nordland fylkeskommune har ledelsen i 2005 og 2006.
 
Nordkalottsamarbeid er et begrep som dekker et mangfold av samarbeidsprogram og aktiviteter over riksgrensene på Nordkalotten. Geografisk omfatter Nordkalotten Nordland - , Troms- , og Finnmark fylke i Norge, landskapet Lappland i Finland og Norrbotten län i Sverige.
 
Nordkalottrådet har i sin treårige handlingsplan valgt å prioritere tiltak som vi mener er viktig for hele regionen. Vi engasjerer oss
  • i regionalpolitikk,
  • i kultur- og miljøsamarbeid,
  • i ungdomsarbeid,
  • i arbeidet med støtte til næringslivs- og infrastrukturtiltak,
  • og vi forsøker å drive et aktivt informasjonsarbeid.
 
Nordkalottrådet er også en viktig medfinansiør til Interreg III A Nord prosjekter.
 
Nordkalottrådet ser det som en viktig oppgave å være et diskusjonsforum for de regionale myndighetene i området. Vi er opptatt av tiltak som vil sikre Nordkalotten som en europeisk samarbeidsregion også etter 2006. Et økt engasjement er lagt i å påvirke utviklingen av den nye europeiske regionalpolitikken, og vi forsøker å hente inspirasjon fra andre europeiske regioner gjennom sammenligning, erfaringsutveksling og nettverksbygging.
 
Et eksempel på dette er at Nordkalottrådet ved flere anledninger har koordinert regionalpolitiske innspill til våre egne regjeringer og til EU, blant annet når det gjelder særstatus for næringslivet i de nordligste regionene.
 
Et annet eksempel er initiativet til styrking av dialog og samarbeid mellom deregionale Brussel-kontorene fra Nordkalotten og Nordkalottrådet. Rådet ønsker at disse kontorene skal utnytte felles ressurser, arbeide sammen om felles interesser og profilere vårt arktiske Europa i fellesskap. Et viktig måle er at kontorene og dermed de nordlige områdene blir mer synlig - i Brussel og i EU. 
 
Et siste eksempel er at Nordkalottrådet har påtatt seg prosessansvaret for programutkast til EUs nye grenseterritorielle samarbeidsprogram som har arbeidstittelen ”Mål 3- Nord - programmet. ”
 
Siste år mottok Nordkalottrådet 54 søknader, og fordelte 614 900 EURO.
Det er mange prosjekter. For mange av dem dreier det seg om relativt små summer. Av disse det bevilges til, kan nevnes:
  • for å minske grensehindringer og for å øke ”folk – til - folk ”samarbeidet over grensene.
  • for å skape nettverk , knytte allianser og fungere som brobygger både i øst - vestlig retning og i nord - sørlig retning 
 
Andre konkrete eksempler er
  • prosjekter som bedrer den kommunikasjonsmessige tverrforbindelsen mellom landene ,
  • initiativ til distanseløsninger som gjør samarbeid over grensene mulig uten lange , dyre reiser
  • initiativ til samarbeidsprosjekter og møteplasser mellom høgskoler og universiteter på Nordkalotten og pilot-prosjekter der en prøver å samordne helsetjenestetilbud over landegrensene i spesielt spredt- befolkede strøk
 
I høst skal Nordkalottrådet revidere sin strategiplan. Som en grenseregion - hovedsakelig finansiert av Nordisk ministerråd, må vi selvfølgelig ta hensyn til Ministerrådets målsettinger. Imidlertid er det ikke alltid like lett å lage et program som tilfredsstiller Ministerrådets forventninger på den ene siden og de regionale utfordringer på den andre siden. Men vi tror vi skal komme godt ut av dette arbeidet.
 
Så noen ord knyttet til Ministerrådets arbeid med utvikling av kriterier for blant annet tildeling av økonomisk støtte til grenseregionene.
Vi er spente på hvordan Ministerrådet konkluderer på det arbeidet som Nordregio gjør med å utvikle bedre indikatorer for oppfølging og måling av effektiviteten av det grenseregionale arbeidet.
 
Nordkalotten er en region med stor grad av periferi. Om Ministerrådet utelukkende ser på kvantitative indikatorer (det vil si eksempelvis antall skapte arbeidsplasser, deltagerantall osv) virker kanskje våre prestasjoner små. Vi mener imidlertid at alle indikatorer og mål bør relateres til det området, den geografien og det miljøet der aktivitetene gjennomføres.
 
Som et eksempel kan vi på Nordkalotten sjelden arrangere konferanser med 1000 deltagere. Men om vi får til temakonferanser med 100 – 150 engasjerte personer, vil vi karakterisere det som svært vellykket. Fra et hovedstads- perspektiv kan dette kanskje virke ubetydelig, men sett fra vårt ståsted er dette absolutt et godt resultat.
 
Når det gjelder det regionalpolitiske arbeidet som vi engasjerer oss i, er det vanskelig å måle det kvantitative resultatet. Her dreier det seg om politiske prosesser som går over lang tid.
 
Slike prosesser er det vanskelig å kvantifisere. Politisk arbeides det alltid mot mål som en ikke nødvendigvis ser noen avslutninger på, eller klart definerte resultat. Innen politikk er det ofte slik at vegen er målet.
 
Jeg ber om at det ikke lages målindikatorer og kravspesifikasjoner ut fra reint bedriftsøkonomiske vurderinger som forhindrer oss i å samarbeide på politiske prosesser.
 
Nordisk Ministerråd har som mål for det grenseregionale arbeidet at aktiviteten skal bidra til:
  • nordisk merverdi,
  • grenseregional nytte,
  • verdiskaping i Norden og
  • minske ulempene ved at vi har flere nasjonsgrenser i en region.
  • Nordklaottrådet mener våre regionalpolitiske tiltak er et godt svar på disse kriteriene.
 
Så noen ord om nordområdesatsingen her i Norge og forventninger til det norske formannskapet i Nordisk ministerråd.
Formannskapet sier i sitt program at de nordiske landene ”utgjør en kjerne av pådriverland og har en nøkkelrolle i å bidra til å sette fokus på nordområdene”. Og som vi vel alle er kjent med er ”samarbeidet i Europas nordområder” et av fire hovedsatsingsområder til det norske formannskapet.
 
Geografisk er nordområdene stort – det strekker seg over hele Norden og Arktis og dekker mange land. Det er et område som har vært preget av kald krig og spente relasjoner mellom øst og vest, og hvor det har vært liten menneskelig kontakt over grensene. Fra å være et sikkerhetspolitisk og militært strategisk viktig område, endret bildet seg radikalt på begynnelsen av 1990- tallet. Gjennom etableringen av Barentssamarbeidet i 1992, har Norden fått et stadig sterkere samarbeid mot Nordvest- Russland på en rekke områder. I den norske utenriksminister Jonas Gahr Støres tale i Tromsø 10. november 2005, oppsummerte han situasjonen sett fra norsk side blant annet slik: (sitat)
  • I 1990 var det ca 3.500 grensepasseringer ved Storskog i Øst-Finnmark. I dag er antallet grensepasseringer ca 110.000. Dette har skjedd på 15 år.
  • Turiststrømmen fra Russland til Norge har økt med 50 prosent fra 2003 til 2004 da antallet registrerte overnattingsgjester nådde 27.000. Veksten fortsetter.
  • Norsk eksport til Russland økte med 25 prosent fra 2003 fra 2004. Den er på hele 3,5 milliarder kroner. To tredjedeler er fisk.. Russland er nå Norges største enkeltmarked for fisk.
Og som sagt – dette er bare tall fra norsk side.
I fjor høst slo den norske regjeringen i sin tiltredelseserklæringen fast at:
 ” Nordområdene ” vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årenesom kommer.
 
Målet for den norske regjeringen i sin formannskapsperiode i Ministerrådet, er å fortsette å videreutvikle et nært samarbeid mellom landene i området. Og nylig hørte vi at den norske utenriksministeren i en tale kalte Barentshavet for ” Samarbeidets hav”.
 
Når Norge retter blikket nordover er det blant annet fordi:
  • Barentshavet inneholder store naturressurser – både fornybare og ikke fornybare
  • Det er framtidas energiregion
  • Det er en viktig transportrute
For oss som bor og lever i den nordlige landsdelen vil dette få stor betydning. Men det vil også få nasjonal økonomisk betydning, og internasjonal betydning med tanke på energiforsyningssikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og med hensyn til miljøet i arktisk.
 
Nasjonalt har den norske regjeringen satt i gang arbeid med en helhetlig nordområdestrategi. Det er satt ned et eget regjeringsutvalg ledet av utenriksministeren og omfatter statsråder fra 14 departement. Hensikten er at en ikke skal jobbe sektorisert, men samordne innsatsen slik at en trekker i samme retning.
 
Både Nordland -, Troms- og Finnmark fylkeskommuner – som alle er medlemmer av Nordkalottrådet, har satt nordområdesatsingen høyt på den politiske dagsorden. Det har også Landsdelsutvalget som er et fellesorgan for de fire nordligste fylkene i Norge.
 
Fylkeskommunene har jobbet noe ulikt.
Nordland har hatt et eget nordområdeutvalg som avga sin innstilling i begynnelsen av mai. Utvalget la fram en rekke forslag til tiltak som er viktig for Nordland. Denne saken ble behandlet i fylkestinget i juni og skal deretter følges opp med en egen handlingsplan til høsten, som vi har satt av 20 mill. NOK til.
 
Troms fylkeskommune opprettet i januar et eget bredt sammensatt kontaktforum ledet av fylkesrådslederen. De har jevnlige møter hvor tiltak og aktiviteter som er viktig for Troms drøftes. Det blir fremmet en egen sak til fylkestinget i høst om Troms fylkeskommunens nordområdestrategi.
 
Finnmark har valgt en noe annen strategi, ved at de kobler sin nordområdestrategi inn i både fylkesplanarbeidet og sitt internasjonale arbeid.
 
Som vi ser er mye oppmerksomhet i norsk politikk vendt nordover.
 
Den norske nordområdesatsingen er noe forskjellig fra hvordan det arbeides på finsk og svensk side - der det slik jeg forstår ikke er noen uttalt nordområdesatsing. Som EU-medlemmer arbeides det med regionalpolitikk gjennom blant annet strukturfondene og annen finansiering. Et eksempel på den svenske og finske regjeringens vellykkede satsing i nord er forhandlingene med EU om framtidige støtteordninger som kan tilpasses de nordlige regionene. Spesielle områder med spredt bosetting, lange avstander og kaldt klima kan få høyere støtteintensitet i det kommende programmet. Dette er jo nordområdesatsing, fordi det rettes spesielt mot de nordligste regionene i de respektive land.
 
Når Finland overtar formannskapet i EU fra 1 juli i år, ønsker de at fokus skal rettes mot utfordringene i nord.
 
Det er 7 år siden Finland første gang satt i førersetet ( det var i 1999), og de sier målet nå – som den gang er å vekke interessen for ”Den nordlige dimensjon” Målet er å styrke samarbeidet mellom EU og nordvest Russland og å  rette EUs oppmerksomhet hit til Europas nordligste områder. Vi kjenner godt  til de to etablerte partnerskapene innen miljø og helse. Og vi vet at Finland har som mål å få EU, Russland, Norge og Island til å enes om et rammedokument for politikkinnholdet i nordlige dimensjon som kan være virksomt fra 1. januar 2007.
 
Som vi ser er ”NORD” et tema på mange ulike nivå. Vi som er tilstede her i dag arbeider også på ulike nivå, både lokalt, regionalt, nasjonalt og i nordisk regi. Vi kan påvirke beslutninger i våre egne regioner og vi kan påvirke våre nasjonale politikere. Vi er i tillegg medlemmer av grenseregionale samarbeidsregioner og kan komme med våre bidrag gjennom felles - nordiske uttalelser til våre respektive lands regjeringer.
 
Derfor er viktig at vi er våkne og bruker det handlingsrommet vi har, slik at våre meninger blir gjort kjent både for våre nasjonale myndigheter, for det norske formannskapet i Ministerrådet og til Finland som skal føre EU-skuta det kommende halvåret.
 
Det norske formannskapets program-formulering om nordområdene, øker våre forventninger til økt satsing, konkrete handlinger og synlige resultater.
 
Både som grenseregioner, som fylker og län ønsker vi å bli brukt i arbeidet med å utvikle og gi NORD et innhold. Vi har store forventninger, vi tar utfordringene og er rede til å bruke det handlingsrommet vi har. Vi vet at vi kan være med å påvirke både innhold og retning i det arbeidet som skal gjøres. Vi kan utfordre, gi innspill, reise spørsmålstillinger, bidra i diskusjoner og løse konkrete oppdrag.
 
Vi som bor i nord – enten det er i Nord- Finland eller Nord- Sverige eller Nord- Norge har en unik kunnskap om egne områder, og vi vet hvor viktig det er at det ” bor folk i husan”. Vi vil delta i verdiskapingen. Vi vil ikke sitte passive å vente på initiativ fra Nordisk Råd eller våre regjeringer. Det er nå det skjer.
 
For mange av dere er det kanskje første gang dere besøker Nord- Norge og Finnmark. Jeg håper både programmet og rammen rundt - med besøk i Zapoljarnyj, hurtigrute-turen og besøket ved Snøhvit-prosjektet og gassanlegget på Melkøya i Hammerfest, vil gjøre sitt til at det inspirerer til flere besøk i vår landsdel.
 
Jeg har dessverre bare anledning til å være sammen med dere på denne åpningen og lunsjmøtet på grunn av fylkesrådsmøte (regjeringsmøte) i Nordland i morgen formiddag med mange viktige saker.
 
Og med Rolf Jakobsen vil jeg avslutte:
 
"Vinternattens flammehimmel - sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden.
Klyv berg
Se mot nord.
Oftere
Nord er best"
 
 
Vi i Nordkalottrådet ønsker dere et godt møte!
Fant du det du lette etter?