Fylkesrådslederens tale til fylkestinget

Her kan du lese talen som fylkesrådsleder Geir Knutson holdt på fylkestinget 20. febrar 2006

Omlegging av virkemiddelområd og virkemiddelsystemer - Det distriktspolitiske virkemiddelkartet i LU-området etter 2007

 
1. Formål med notatet
EU presenterte 21.desember 2005 nye retningslinjer for regionalpolitisk støtte som skal gjelde fra 1.januar 2007. I de nye retningslinjene åpner EU for økt bruk av driftsstøtte. I dag er kun transportstøtte godkjent som driftsstøtte.
 
Gjennom EØS-avtalen vil disse retningslinjene også påvirke rammene for den nasjonale regionalpolitikken i Norge. Norge opererer i dag med 3 ulike kart for regionalpolitisk virkemiddelinnsats:
  • kart for det distriktspolitiske virkemiddelområdet
  • kart for differensiert arbeidsgiveravgift
  • kart for nasjonal transportstøtteordning
Norge vil måtte etablere  nye ”virkemiddelkart” og evt. endre virkemiddelordninger som følge av nytt EU-regelverk, bl.a. vil det fra 1. januar 2007 være anledning for Norge til å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift innenfor definerte geografiske områder.
 
Denne prosessen må være avsluttet og resultatet implementert i vårt regelverk fra 1.januar 2007, noe som betyr at Norge må notifisere/få godkjent endringer i løpet av 2006. Regjeringen tar sikte på å sende nye virkemiddelsystemer til notifisering/godkjenning i ESA innen utgangen av april måned.
 
 

Differensiert arbeidsgiveravgift – før/etter 2004.

Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift har vært ansett for å være et av de mest effektive regionapolitiske virkemidlene i Norge. Fram til 2004 var Norge inndelt i 5 soner med ulike avgiftssatser med full avgift på 14,1% i sone 1,10,6% i sone 2, 6,4% i sone 3, 5,1% i sone 4 og 0% i sone 5.
 
I 2003 ble Norge pålagt å innføre lik arbeidsgiveravgift i hele landet. Dette gjaldt både privat næringsliv, kommunene og fylkeskommunene. Landbruk og fiskeri fikk videreføre  ordningen med differensierte satser fordi disse sektorene ikke omfattes  av EØS-avtalen. Finnmark og Nord-Troms fikk beholde de ordningene.
 
EUs forslag til endringer i retningslinjene for regionalpolitisk støtte
Kommisjonens nye retningslinjer for regionalstøtte skal gjelde fra 1. januar 2007. For Norge vil de nye retningslinjene kunne påvirke både geografi og virkemidler i regionalpolitikken. Det generelle inntrykket er at de nye retningslinjene er godt tilpasset norske forhold og gir nasjonalstaten mulighet til å føre en aktiv distriktspolitikk i den nordligste landsdelen.
 
Det distriktspolitiske virkemiddelområdet (DU-kartet):
Det regionalpolitiske virkemiddelområdet som i dag er delt inn i soner etter hvor stor investeringsstøtte det er tillatt å gi. Ett av områdene  hvor det vil bli lov å gi distriktspolitisk støtte skal være tynt befolkede områder med en befolkningstetthet på under 12.5 personer pr. km2 på fylkesnivå. Alle de 4 nordligste fylkene har under 12.5 innbyggere pr. kvadratkilometer.
 
Endringer i støtteintensitet
EU ønsker nå å redusere omfanget av støtte og foreslår derfor å redusere ”støttetaket”, dvs. hvor høy støtteandel det maksimalt er anledning til å gi. Norge har aldri utnyttet de støttemuligheter som EUs regelverk åpner for, men det er grunn til å påpeke at  dette er et valg som er gjort av nasjonale myndigheter og ikke beskrankninger EØS-avtalen har gitt.
 
Maksimale støtteintensiteter for investeringsstøtte i tynt befolkede områder foreslås satt til 10 % for store bedrifter, 20 % for mellomstore bedrifter (inntil 250 ansatte) og 30 % for små bedrifter (inntil 50 ansatte).
 
Det er kommet inn et helt nytt punkt som åpner for særskilt støtte til nyetableringer i områder som er godkjent for regionalpolitisk støtte. Ordningen skal stimulere til økt entreprenørskapsaktivitet i disse områdene. Maksimal støtte pr. bedrift er 1 million Euro over en 5 årsperiode. De første 3 årene kan det gis 25 pst. støtte i forhold til totale utgifter og de to siste årene inntil 15 pst. Ordningen gjelder for små bedrifter (inntil 50 ansatte) innenfor det distriktspolitiske området.  Støtten er i hovedsak knyttet til driftskostnader som lønnskostnader, renteutgifter på lån, utgifter til lån/leasing ag produksjonsutstyr, strømutgifter mv. Det åpnes for at det enkelte land kan notifisere egne ordninger i tråd med dette.
 
Virkeområdet for løpende driftsstøtte (diff.arbeidsgiveravgift):
EUs retningslinjer  angir kriteriene for å gi driftsstøtte som verken er tidsbegrenset eller avtakende og denne definisjonen vil omfatte støtte for eksempel i form av differensiert arbeidsgiveravgift. Driftsstøtte kan tillates bare
  • i de minst befolkede regionene 
  • i den grad støtten har til formål å forhindre eller redusere vedvarende befolkningsnedgang i disse regionene.
De minst befolkede regionene er definert til å representere eller tilhøre regioner med en befolkningstetthet på maksimalt 8 innbyggere per km2.  
 
Dette gjelder i hovedsak Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag
 
Det må klarlegges hva som ligger i kravene fra EU om at støtten må ha til formål å redusere vedvarende befolkningsnedgang, og hva som ligger i medlemsstatenes bevisbyrde for at støtten er nødvendig og egnet for dette formålet, samt ikke vil påvirke samhandelen i strid med fellesskapsinteressene.
 
 
Landsdelens forventninger til nasjonale virkemiddelordninger fra 1. januar 2007
Endringene i regionalretningslinjene kan føre til at vi fra 2007 får et system for differensiert arbeidsgiveravgift som for  de fire nordligste fylkene er ganske likt det  systemet som gjaldt tidligere. Vi må imidlertid avvente norske myndigheters vurderinger og valg ved notifikasjon/gjennomføring av disse endringene og dessuten ESAs etterfølgende behandling av nye notifikasjoner, før vi ser enkelthetene i systemet som vil gjelde fra 2007. Dette kapittel presenterer en del problemstillinger hvor det er viktig å synliggjøre landsdelens synspunkter før regjeringen sender nye virkemiddelkart og virkemiddelordninger til notifisering. Notifiseringen må også gjenspeile at fylkeskommunene er en viktig virkemiddelaktør, og at fylkeskommunene skal kunne bruke virkemidlene når disse er notifiserte.
 
Pr. i dag finnes det både en nasjonal og regionale transportstøtteordninger. Tilbakemeldingen fra deler av næringslivet tilsier at transportstøtteordningen er særdeles viktig for enkelte bedrifter pga. uforholdmessige store transportkostnader. Det kan imidlertid synes lite hensiktsmessig å operere med 4 ulike regionale ordninger i tillegg til en nasjonal ordning. Det bør derfor tas initiativ til å drøfte muligheten til å ha en ordning knyttet til transportstøtte.
Også andre land har liknende ordninger og fra næringslivet vises ofte til den svenske ordningen. Vår anbefaling er derfor at den nasjonale transportstøtteordningen videreføres selv om differensiert arbeidsgiveravgift igjen innføres, men at regelverket gjenomgås på nytt og vurderes endret mer i tråd med den svenske ordningen.
 
Fant du det du lette etter?