Årsmøtet til Norsk Petroliumsforening 29.01.2004

Fylkesrådetsleder Geir Knutson hold åpningstalen på årsmøtet til NPF Nordland

Kjære årsmøtedeltakere !
 
Det er ikke så lenge siden vi sist var samlet til informasjon og debatt om tema olje og gass og Nordland. Fylkesråd Odd Eriksen ga under Bodøseminaret i desember en bred gjennomgang av Nordland FKs olje- og gasspolitikk, herunder hvilke muligheter vi ser for fylke og også hvilke vilkår vi bør stille. Spenningen før jul var jo knyttet til hvorvidt Regjeringen ville si ja eller nei til åpning av Nordland VI.
Nå er jo dette foreløpig avklart.
 
NEI TIL GJENÅPNING AV LOFOTEN
Regjeringen sa nei til gjenåpning av Nordland VI, samt åpning av uåpnede områder utenfor Nordland 15.12. En beslutning om dette vil etter Regjeringens anbefaling først kunne skje ved behandling av Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet , sannsynligvis våren 2005.
 
Beslutningen var ikke overraskende. Selv om selskapenes interesse er større for leting utenfor Lofoten enn i Barentshavet, oppveier dette ikke usikkerheten knyttet til fiskeri –og miljø.
 
Ved å igjen åpne Barentshavet imøtekom Regjeringen noe av oljeindustriens ønsker, og kanskje også det som lokalpolitikere i Troms og Finnmark var mest opptatt av.  Ved å ikke åpne Lofoten , ble også protestene fra miljøbevegelsen å leve med.
 
Sett fra vårt synspunkt, jfr fylkestingets uttalelse til ULB, var dette ikke ønskelig. Vi er redd for å havne i et vakuum mellom aktivitet nord og sør for oss. Utviklingen vil stadig gå nordover i Norskehavet. Men uten et eller flere gode olje og gassfunn som er nært Nordland, vil de nye funn kunne kobles på infrastruktur og aktivitet med basis i Midt-Norge. Nordland vil da stort sett kun ta risiko og ulemper, og vil se lite til direkte ringvirkninger på land.
 
Vi kan også komme i den situasjonen at kyst- og havområdene utenfor Nordland vil bli en av miljøbevegelsens viktigste arenaer for å få oppmerksomhet i årene fremover.
 
18 KONSESJONSRUNDE
En  annen viktig begivenhet før jul var utlysningen av 95 blokker på norsk sokkel i 18. konsesjonsrunde. Av disse er 39 nord for 66 breddegrad, dvs områder som kan sies å ligge nærmere Nordland enn Midt-Norge.
 
Det er imidlertid å beklage at kun 2 blokker i dette området kan sies å ligge kystnært, med muligheter for landbaserte utbyggingsløsninger.
 
Det store omfanget av blokker må sees på bakgrunn av industriens sterke engasjement for å øke aktivitetsnivået på norsk sokkel.
 
Søknadsfrist er i mars og tildeling vil kunne finne sted før sommeren.
 
Fra vår side er det å ønske at de blokkene som er nærmest Nordland blir søkt på, og at de selskapene som gis tillatelse, er både dyktige til å gjøre funn, har en sterk miljøbevissthet og et oppriktig ønske om å kunne bidra til at det blir positive ringvirkninger i Nordland.
 
ARBEID MED NY OLJEMELDING
OED er i gang med å lage en ny oljemelding. Den kan bli behandlet i Stortinget i vårsesjonen, men dette er ikke avklart. Ett av de sentrale elementene i denne vil være knyttet til skattlegging. Dette vil uansett være et tema i revidert budsjett som skal behandles i mai. I tillegg til skatteregime for oljeindustrien vil det være grunn til å tro at følgende tema vil bli omtalt :
  • § Sterkere utdyping av begrunnelse for Regjeringens beslutning vedrørende åpning av Lofoten / Barentshavet
  • § Tiltak for å få til en beskjeden nedtrapping av aktivitetsnivået, dvs utsette og dempe fallet som vil komme før eller siden.
  • § Tiltak for å redusere det meget høye kostnadsnivået på norsk sokkel. Eksempelvis er riggkostnader ved letevirksomhet 80 prosent høyere enn på britisk sokkel.
  • § Nevnte tiltak må heller ikke gå på bekostning av sikkerhet og miljø. Dette innebærer store utfordringer innen teknologi- og organisajonsutvikling.
  • § Internasjonalisering av norsk leverandørindustri i lys av erfaringene i programmet Intsok, og den forventede nedtrappingen av aktivitet i årene fremover.
 
Vi vil få anledning til å drøfte arbeidet med meldingen med departementet i et møte vi har 12.2 sammen med andre fylkeskommuner i Forum for Norskehavet.
 
Jeg tror ikke det vil være aktuelt å provosere fram en diskusjon om åpning av Nordland VI i tilknytning til denne meldingen, fordi det er såpass kort tid til helhetlig forvaltningsplan skal behandles.
 
Jeg vil i forlengelse av dette ta for meg noen tema spesielt :
 
INTERNASJONALISERING
For deler av Nordlands leverandørindustri er dette hverdagen, mens for andre er det morgendagen.
 
Rapp og Nexans er eksempler på leverandører på det globale olje- og gassmarkedet. Vi må innse at det vil ta mange år før det vil bli noe nærmarked for Nordlandsbedrifter. Skal bedrifter fra vårt fylke lykkes, må det skje der aktiviteten foregår, i første rekke knyttet til pågående aktivitet i Norskehavet og i Nordsjøen, men også det som skjer knyttet til Snøhvit og det som kommer til å skje med Ormen Lange og i Nord Vest-Russland.
 
Det er derfor gledelig å registerere at Bodøbedriften Syncron i sterk konkurranse , oppnådde en meget spennende kontrakt på Snøhvit. Kan dette gi grunnlag for å lykkes på lignende anlegg ?
 
Selv om arbeidet for å få kontrakter er bedriftenes eget ansvar, er vi interessert i å diskutere hva vi kan bidra med for å styrke konkurranseevnen også innen denne bransjen.
 
Vi vil også i år være med å sponse landsdelens felles opplegg og profilering på ONS i Stavanger i høst. Dette er en arena for informasjon, inspirasjon, kontaktskaping og kontraktsinngåelse.
Er det noe vi som politikere kan bidra med i denne sammenheng , så ta kontakt.
 
Gjennom vårt samarbeid med myndigheter i Leningrad bidro vi i sin tid til at Rapp fikk nyttige kontakter og senere etablerte seg i St. Petersburg gjennom kjøp av en viktig leverandørbedrift.
 
Vårt arbeid for å knytte kontakter med regionale myndigheter i Barentsregionen og i Baltikum, ønsker vi primært å kunne bruke til beste for vårt næringsliv. Vi bidrar gjerne til at nordlandsbedrifter kan innlede et samarbeid med bedrifter i lavkostland dersom dette bidrar til å styrke konkurranseevnen innen olje- og gassmarkedet.
 
Vi skal i løpet av våren utvikle en plattform for arbeidet vårt med internasjonalisering med bl.a behandling i fylkestinget i april. Jeg er kjent med at Trøndelagsfylkene har brukt nærmere 50 millioner kroner de senere år på et eksportprogram for noen utvalgte bedrifter. Dette har det nye Innovasjon Norge, nevnt som en modell for tilsvarende programmer i andre deler av landet.
 
Vi vil vurdere om det kan være nyttig å iverksette et slikt bedriftsrettet internasjonaliseringsprogram i Nordland. Det kunne være spennende å dra nytte av de erfaringene som ligger i Intsokprogrammet, samt kunne bruke de internasjonale bedriftene som er på norsk sokkel, som døråpnere og drahjelp.
 
Noen av leverandørbedriftene i fylket er for øvrig i gang med å planlegge et sterkere engasjement i forhold til olje og gassmarkedet i Nord Vest-Russland. Dette omfatter både salg og etablering av produksjon. Det er grunn til å tro at de som skal lykkes i dette markedet må være etablert i det, gjerne som et norsk/russisk selskap.
 
En annet engasjement fra vår side vil være å intensivere et arbeid for å tiltrekke utenlandsk kapital og kompetanse til Nordland. Det er jo dette vi gjør når vi ønsker at de internasjonale oljeselskapene og leverandørbedrifter vi ikke har fra før, skal etablere seg hos oss.
 
Vi har nylig inngått en avtale med SIVA, der de også vil benytte sitt apparat til dette.
 
FORSKNING OG UTVIKLING
Det er et stort behov for forskning og utvikling innen denne bransjen. Nylig er Forskningsrådets ulike programmer innen dette tema samlet til ett program PETROMAKS. Bedrifter, organisasjoner, Forskningsinstitutter og Universitets- og Høgskoler har muligheter til å søke. Budsjettet for 2004 er på 27 mill. kr, men det vil øke kraftig fra og med 2005. Et prioritert tema er arbeid i miljøintensive områder. Søknadsfrist er 16.2.
 
Det kan også nevnes at vi har inngått en partnerskapsavtale med Forskningsrådet, noe som bl.a har bidratt til at Nordland nå får tilsatt en egen representant.
 
Vi bør absolutt kunne være med å konkurrere om FOU-midler innen dette området.
 
ARBEID MED GASS
Det skjer mye spennende i Norge innen dette tema. En rekke nye gass-selskaper og gassfora er etablert langs kysten. Det har imidlertid tatt tid i Nordland fra vi arrangerte det første møte om bruk av gass i Mo i Rana i 1994 med Erik Brinchmann fra Gassnor som foredragsholder. Det er gledelig å se at Naturgass Helgeland er etablert og kommet i gang med å utrede marked og behov for infrastruktur på Helgeland. Det er også gledelig at vi i fylket har noen av de største potensielle industrielle brukere av LNG i Norge. Dette gir et grunnlag for bygging av mottaksanlegg, og når dette er på plass, kan det gi grunnlag for å forsyne mange mindre brukere.
 
OED arbeider nå med en tilleggsmelding til Gassmeldingen, hvor de ønsker å avklare hvordan myndighetene skal kunne bidra økonomisk til utbygging av en infrastruktur for LNG / gass i Norge.
 
Fra tidligere av har Stortinget bestemt at det skal etableres et innovasjonsenter knyttet til gassbruk i Grenland, og et infosenter på Haugalandet / Karmøy.
 
Det er grunn til å tro at anvendelse av gass i Norge vil være en viktig kilde til nyskaping og nyetableringer på en rekke områder. Her bør vi i Nordland være med, og det nye Innovasjon Norge, avdeling Nordland bør vi kunne involvere sterkere på dette felt.
 
Som dere vet har Nordland fylkeskommune overtatt lederskapet i Norsk Gassforum for de 2 kommende år. Forumet er nå landsdekkende og inkluderer de mest sentrale gassmiljøer i Norge. Gjennom dette nettverket får vi mye nyttig informasjon og kunnskap som vi prøver å bringe videre. Vi kan også være med å utforme en felles policy for påvirkning av norsk gasspolitikk. Med et lederansvar har vi de beste muligheter til å ta initiativ og til å profilere arbeidet med gass i Norge og i Nordland.
 
Vi er imidlertid på dette området, som på mange andre , ikke helt samkjørt innen eget fylke. Vi hadde et håp om at vi med etableringen av Nordlandsgass AS, skulle kunne greie å holde Nordland noenlunde samlet. Det har vi ikke greidd. Mo-miljøet var raskt ute å etablerte sitt eget regionale selskap. Narvik-miljøet utreder sitt eget, i et mulig samarbeid med svenske partnere ( LKAB ) og Bodø Energi har gått inn med en 8 prosent eierandel i Barents Naturgass i Hammerfest, og deltar ikke i noe av det som skjer sør eller nord i fylket.
 
Barents Naturgass, med eiere som SIVA og Statoil samt en rekke energiselskaper i landsdelen, er det eneste som har ambisjoner om å dekke landsdelen. Nordlands aktører, er til tross for at det er de som egentlig har det gunstigste markedet og det beste utgangspunktet  ( industri ), mest opptatt av sine nære omgivelser.
 
Vi har tydeligvis ikke tradisjoner av å se utover egen region, mens aktører som SIVA og STATOIL og ikke minst miljøer i Tromsø , hele tiden arbeider ut fra landsdelsperspektiver. For sistnevnte er det naturlig å tenke landsdel, med en gang de setter i gang noe. På denne måten blir aktører i Nordland inkludert hos aktører både i sør og nord, på en slik måte at Nordland blir usynliggjort, mens de andre får funksjoner som synes og som betyr noe mht kompetanse, forskning og utvikling.
 
Det vil være et paradoks at Nordland som har 80 prosent av elkraftproduksjonen og markedet i Nord Norge, likevel vil kunne oppfattes som mindre interessant mht etableringer av nye funksjoner knyttet til elkraftsektoren enn eksempelvis Tromsø.
 
ARBEID MED OLJE/FISK/MILJØ
Siste års hendelser viser helt tydelig at det har vært riktig at vi siden 1993 har hatt en spesiell fokus på tema olje, fisk, miljø. Problemstillingene knyttet til åpning av nye områder samt økende skipstrafikk har medført at mange aktører i Nordland er blitt involvert på ulike måter. Våre vurderinger tidlig på 90-tallet tilsa at Nordland burde få utviklet kompetanse på dette område. I motsetning til en rekke andre kystfylker, har ikke Nordland statlige eller private institusjoner, som er de strategiske utøverne på dette område. SFT er lokalisert i Horten og i Oslo, Kystverket er nå i Ålesund, Havforskningsinstituttet med sine over 500 ansatte forsker mye på torsken og silda utenfor Lofoten, men har de fleste ansatte i Bergen. Trondheim har sitt maritime miljø med Statoil, Sintef og Norges Fiskarlag og de andre på Pirsenteret. Stavanger har Oljedirektoratet, og Troms har Polarmiljøsenteret pluss en rekke andre kyst- og havrettede institusjoner.
 
Vi i Nordland er stort sett lokale aktører på dette feltet.
Da OLF etablerte sitt nye Miljøforum før jul, med Anne Enger Lahnstein som leder, gjett hvor mange av de 34 som var fra Nordland ?
 
I forrige periode hadde Nordland med 2 representanter, en fra NFK og en fra Nordlandsforskning. Til tross for at Nordland, for OLF, er det fylket hvor interessen for leteaktivitet er størst, slår dette dessverre ikke ut ved sammensetning av slike fora. Når problemstillingene utenfor Nordland skal drøftes i OLFs viktigste miljøfora, er Nordland ikke med.  Vi må være klare over at selv om OLF og enkelte oljeselskaper er flinke til å informere oss, betyr vi kanskje i praksis ikke så mye når de  som egentlig har makt og kompetanse skal møtes. Dette er en utfordring vi må gjøre noe med !
 
Det skal skytes inn at da OLF ble gjort oppmerksom på dette, vil NFK få sjanse til å delta senere.
 
Noe av dette som her er nevnt er imidlertid bakgrunnen for at fylkestinget ønsket at vi skulle etablere et internasjonalt senter for olje/fisk og miljø i Nordland. Arbeidet med dette har så langt resultert i COASTCARE AS i Lofoten. Her er en rekke aktører fra Nordland med som eiere og vi er den største. Vi må kunne si at det første driftsåret 2003 av ulike grunner ikke ble slik vi ønsket det. Vi går inn i 2004 med ny leder ( Alf Ivar Samuelsen )  og nye daglig leder ( Audun Aanes Hansen ved Lofotakvariet ). Fra vår side er det meget viktig at selskapet  utvikler og rendyrke sin rolle som profesjonell og uavhengig aktør på informasjon og kommunikasjon. Formålet er å sikre en verdiskapende bruk av kyst- og havområder, der de ulike næringene sikres best mulige vilkår innen rammen av sameksistens.
 
Vi ser at det er et stort behov for å nå ut med troverdig informasjon på dette tema, og at vi har nødvendig kompetanse hos aktører i Nordland. I tilknytning til Coastcare og nevnte tema vil jeg nevne det positive som skjer :
 
  • § Det synes som om Norlense AS har fått god respons på sin utvikling av et beredskapssenter på Fiskebøl. Dette blir noe mer enn bare et produksjonsanlegg. Kompetanse bygges sterkere inn i produktet, og dette tror jeg er helt nødvendig.
  • § Nordlandsforskning fikk via Coastcare et spennende oppdrag fra Statoil i og kartlegge befolkningens holdning til oljevirksomhet. I lys av behovet for kommunikasjon, kan dette være et pionerarbeid i Norge.
  • § Lofotakvariet, hvor Coastcare er lokalisert, skal i mars åpne landets første utstilling på tema olje, fisk og miljø, der oljeindustrien og fiskeri og havbruksnæringene står bak.
  • § Sist men ikke minst, vil jeg ta med at Coastcare har lagt til rette for etableringen av Havmiljøforum Norskehavet , der Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag er styreleder.
 
OLJE OG GASSINDUSTRIENS INFORMASJON
Industrien har en betydelig kompetanse og kapasitet mht informasjon og kommunikasjon. OLF og selskapene har i den senere tid arbeidet mye for å bedre sitt omdømme, herunder få til en god dialog med andre næringer og regionale myndigheter.
 
Likevel sitter jeg igjen med at noe av informasjonen blir tendensiøs og ikke helt troverdig.
 
Alle husker hvordan oljeindustrien svartmalte situasjonen for næringen i 2003 i forbindelse med Regjeringens behandling av ULB.
 
Alt så mørkt ut.
 
Det er derfor oppsiktsvekkende at Dagens Næringsliv 13.1 2004 kunne skrive om  ” NY OPTIMISME I OLJENÆRINGEN ” basert på informasjon fra Oljedirektoratet.
 
De skriver at pessimismen som preget oljenæringen for ett år siden snudde mirakuløst i løpet av 2003.
 
I 2003 ble det satt produksjonsrekord
22 nye letebrønner ble påbegynt og det ligger 1000 uborete prosjekter og venter på å bli utforsket.
Det ble gjort 11 nye funn.
Det ble investert for 62 milliarder
Det skal i løpet av de neste 5 år investeres for ytterligere 300 milliarder
Det var ikke dette vi fikk høre om i 2003 !
 
Et annet område hvor industrien må være mer presis i sin presentasjon er på miljøområdet, hvor alle opplysninger vil bli sjekket av annen ekspertise og miljøbevegelse. Et par eksempler kan illustrere dette :
 
Jeg er overrasket over at OLF i en meget gode rapport fra januar 2004 under tema utslipp til sjø starter med å si at av utslippene av olje til Nordsjøen kommer om lag 2 prosent fra norsk offshorevirksomhet. Dette kan på en måte stoppe enhver debatt om oljevirksomhet og forurensing, hvis vi ikke visste bedre. For det første omfatter de totale utslipp , utslipp som ikke kommer ut i de aktuelle kyst og havområdene hvor tema olje/ fisk er aktuelt og for det andre, er det ikke oljeutslipp fra drift som er noe hovedproblem knyttet til forurensing, men kjemikalier og produsert vann.
  
Et annen utsagn som stadig gjentas er at vi har 30 år erfaringer fra Nordsjøen som tilsier at det vil gå bra i Norskehavet når det gjelder samspillet mellom olje og fisk . Dette avslører manglende evne til å forstå hvem som er målgruppe for informasjonen. Fiskere i Nord Norge vet bedre enn noen andre at forholdene i disse havområdene ikke kan sammenlignes. Dette omfatter både fiskeslag, bestandenes opptreden og driftsformer i fiskeriene. Slike utsagn bidrar ikke til å skape tillit.
 
Et annet eksempel på lite gunstige utspill nå er Hydros manglende vilje til å satse på Harstad, samt selskapenes ønske om å trekke seg ut av Helgelandsbase.  Jeg forstår at alt dette kan begrunnes ut fra forretningsmessige og praktiske hensyn, men det blir kommunisert på en slik måte at selskapene ikke oppnår den goodwill de ønsker i nord.
 
HVA GJØR VI VIDERE
Jeg vil oppsummere hva jeg mener vi bør vurdere å gjøre videre innen  dette området fremover :
 
  • § Bidra til å legge til rette for en gjenåpning av deler av områdene Nordland VI og åpning av VII knyttet til behandlingen av forvaltningsplanen. At vi her presenterer et Nordlandskonsept.
  • § Dette vil kunne inneholde forslag knyttet til næringsmessige og miljømessige vilkår, herunder etablering av fond.
  • § Vi må få til en god dialog med involverte aktører
  • § Utvikle et program for internasjonalisering av leverandørbedrifter i Nordland
  • § Bidra til at aktører i Nordland får finansiert FOU-oppdrag
  • § Satse videre på oppbygging av kompetanse knyttet til tema olje fisk, miljø, herunder at vi i større grad kan delta på nasjonale arenaer.
  • § Bidra til en videre utvikling av gassbaserte aktiviteter i fylket, herunder påvirke sentrale myndigheter i utforming av tilskuddsordninger for infrastruktur.
 
Jeg håper vi med dette skal kunne ta steg for steg fremover, og at dette skal kunne bidra til verdiskaping i Nordland , både på kort og lang sikt. Tromsø satser på å få OL i 2014. Vi får håpe på at etableringen av Norges nyeste landbaserte olje og gassanlegg da er i full gang – et sted på Nordlandskysten.  - Skal vi lage et veddemål  om begge – eller hvilke av de to drømmene som blir realisert ?
 
Takk for oppmerksomheten !
Fant du det du lette etter?