Åpning av Januarkonferansen 2004

Åpningstalen - Januarkonferansen 2004 ble holdt av Fylkesrådets leder Geir Knutson

Velkommen alle sammen til Januarkonferansen!
 
De av dere som var med på ”Get together” i går kveld fikk høre et kåseri av Glimt trener Øystein Gåre. Gåre ble kåret til Årets nordlending 2003 av Avisa Nordlands lesere. Samme kåring har også funnet sted blant Avisa Nordlys sine lesere. Der ble fotball-laget ”Medkila” kåret til årets nordlendinger. Fotball engasjerer svært mange – men det er likevel vanskelig å tenke seg at leserne av disse to store avisene i Nord-Norge – skulle kåre samme personen til Årets nordlending.
I ”Norges-cupen” i fotball i fjor møtte Tromsø og Bodø-Glimt hverandre i semifinalen. I akkurat det tilfellet var Nord-Norge langt i fra et harmonisk begrep. Hos de aller fleste ville lokalpatriotismen være utslagsgivende for om en kledde på seg det rød - hvite eller gule supporterskjerfet. I cupfinalen derimot, mellom Rosenborg og Bodø-Glimt, framstod Nord-Norge som et mye mer harmonisk begrep. Da var nok tilhørigheten til Nord-Norge som landsdel det viktigste for svært mange. I landskamper aktiviseres den nasjonale identiteten og i HESA-serien i Nordland er det lokalpatriotismen som rår. Dette viser at ulike dimensjoner i den enkeltes identitet vil aktiviseres alt etter hvilken spesiell setting du befinner deg i.
En klar identitet til området er et av flere forhold som kjennetegner regioner som lykkes bedre enn andre. Vi lever i en tid der avstander krymper og grenser viskes ut. Internett, bredbånd, bedre og raskere kommunikasjoner og hyppig reiseaktivitet bringer oss nærmere hverandre. Internasjonale flypriser er blitt så lave at flere og flere får anledning til å reise til fjerne reisemål når vi har ferie. Vi reiser mer og lengre – og det oppstår møter mellom mennesker som før aldri ville møtt hverandre.I den globaliseringsprosessen som vi er inne i er det viktig å ta vare på, utvikle og videreformidle regional egenart og identitet. Det er kanskje nettopp i disse møtene med andre kulturer at bevisstheten rundt hvem vi selv er, forsterkes. En trend i tiden er jo nettopp etterspørsel etter produkter som videreformidler regional egenart og identitet.Merkevarebygging er et begrep som vi stadig hører om og som etter hvert blir stadig viktigere etter hvert som grenser viskes ut. Folk uttrykker i dag i stor grad sin identitet og tilhørighet gjennom de verdiene som forbindes med varen de kjøper. Når vi nå skal gå i gang med å bygge Merkevaren Nordland – så er utfordringen sammen å bygge positive verdier inn i begrepet Nordland. Undersøkelser viser at dersom du sier oppvaskmiddel – så vil svaret hos de aller fleste nordmenn være Zalo. Sier du meieriprodukter – så vil det hyppigste svaret være Tine. Vi vil arbeide for at når man sier ”Verdens vakreste kyst” så skal svaret være Nordland. Nordland fylkeskommune har over mange år prioritert profilering og markedsføring av Nordlandssamfunnet. Et godt eksempel på dette er vår satsing på markedsføring og profilering innenfor reiselivet gjennom Nordland Reiseliv.
Dette arbeidet har gitt resultater, men vi må fortsatt arbeide for at flere skal få kjennskap til oss – både nasjonalt og internasjonalt.
Når vi nå skal arbeide med å forsterke Nordlands positive identitet og egenart så er det viktig at dette ikke blir ekskluderende. Poenget er at Nordland skal skille seg ut fra andre på en positiv måte – vi skal framheve vår egenart. Verdier som svært ofte forbindes med Nordland er gjestfrihet, åpenhet og imøtekommenhet. Dette skal vi bygge videre på. Vi vil at flere nordlendinger blir værende i Nordland, vi ønsker nye nordlendinger velkomne hit – og vi ønsker å ta godt vare på de reisende som besøker Nordland!
I Fylkesplan for Nordland har vi vedtatt strategier som skal bidra til å forsterke Nordlands positive identitet. (s. 18)
Innbyggere som er stolt over å høre til i Nordland er en viktig ressurs. Særlig gjelder dette barn og unge som vokser opp med en positiv identitet til lokalmiljøet og fylket. Det gjør sjansene større for at de bosetter seg her som voksne. Stolthet og positiv identitet skapes blant annet gjennom bevisstgjøring og synliggjøring av de kvaliteter og det mangfold fylket vårt byr på.
I dag må et bilde av det moderne Nordland få vokse fram. Et Nordland som forener naturopplevelser, et allsidig og kvalitetspreget næringsliv og et flerkulturelt samfunn med et rikt kulturliv. I dette arbeidet må vi også utvikle et bilde av den moderne periferi, hvor blant annet den moderne kvinnes rolle må trekkes fram. Gjennom store prosjekter og satsinger er Nordland i dag kjent som Kulturfylket.
Gjennom arbeidet med Regional Agenda 21 har vi tatt mål av oss til å bli Miljøfylke – det beste miljøfylket i Europa. Vi er også kjent som et fylke med store muligheter til et aktivt og variert friluftsliv og andre fysiske aktiviteter. Også når det gjelder tilrettelegging for mennesker med funksjonshemming har Nordland i flere sammenhenger gått foran resten av landet. Dette skal vi bygge videre på. Et godt omdømme bidrar til å rekruttere nye nordlendinger og gjør at vi kan være et av de fremste reisemålene for turister, året rundt.
Kultur må sees på som et gode i seg selv med tilgang på stimulerende opplevelser for enkeltmennesket. Men det har også betydning langt ut over dette. Kultur er både et virkemiddel for å skape identitet til lokalsamfunnet og regionen, et område for næringsutvikling, et virkemiddel for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft og en inspirasjonskilde til økt innovasjon og nyskaping.
Nordland er en del av en større enhet. Vi er en del av Nord-Norge. Den nordnorske kulturen er en viktig del av vår identitet som det er viktig å ta vare på.  Dette ønsker vi å beholde og bygge videre på.
Det finnes situasjoner der landsdelen har felles problemstillinger og hvor vi vil stå sterkere samlet. I morgen vil Nordland Reiseliv holde et innlegg som skal besvare spørsmålet: Er Nordland en merkevare verdt? I det siste året er det utviklet en merkevarestrategi for fylket vårt. Lignende prosesser er gjennomført i Troms og Finnmark. Arbeidet ble avsluttet med at aktørene  også konkluderte med en nordnorsk merkevarestrategi. Denne skal tas i bruk når hele landsdelen skal stå samlet i profileringen av Nord-Norge som en enhet. Innenfor reiselivet har vi et utstrakt samarbeid mellom de nordnorske fylkene når det vurderes som hensiktsmessig.
Å finne fram til saker av felles betydning krever samarbeid mellom de tre nordligste fylkene. Vi trenger diskusjoner for å komme fram til saker hvor vi skal stå samlet om felles løsninger og alternativ. Jeg er leder for Landsdelsutvalget denne perioden. Gjennom Landsdelsprogrammet skal vi forsterke vår rolle som utviklingsaktør og skape synergieffekter ved å finne fram slagkraftige fellesnevnere for hele Nord-Norge.
De fleste av dere vet nok om debatten om det regionale nivå som har versert både i ulike miljøer og ikke minst i en serie i Avisa Nordland de siste ukene. Troms Fylkeskommune har satt av 3.4 millioner til å utrede hovedretningene knyttet til det regionale nivå.
Jeg synes det er viktig at vi begynner debatten om det regionale nivå i riktig ende.
Fylkesrådets utgangspunkt er at vi ønsker å beholde et regionalt nivå. Det er særdeles viktig å ha et demokratisk folkevalgt regionalt nivå – at det er nærhet mellom befolkning og beslutningstakerne. Dette er ikke minst særlig viktig med tanke på at nærhet til områdene man skal forvalte, gir større kunnskap.
For øvrig har det innenfor EU vokst fram en regional bevissthet, hvor regionene har fått en sterk rolle som styringsnivå mellom nasjonalstaten og kommunene, og som utviklingsaktør også på tvers av nasjonale grenser.
Det første vi må drøfte er hvilket innhold det regionale nivå skal ha, og da er det viktig at vi ikke trekker opp de geografiske grensene først. Hvis det blir en debatt om geografiske grenser i første rekke, er det en lei tendens til at  vi legger oss ned i skyttergravene og ikke får mye konstruktivt ut av diskusjonen. Jeg håper vi kan samles om å diskutere innholdet i det regionale nivå først, slik at ikke vi ender opp med at andre i realiteten tar beslutningen for oss, fordi bare krangler om grenser innad i Nord-Norge.
Fylkesrådet mener likevel at det ikke er aktuelt med bare ett forvaltningsnivå for hele Nord-Norge. Det geografiske området er alt for stort, og forskjellen mellom for eksempel Brønnøysund og Vadsø er for store til at hele landsdelen kan samles til et nivå. Det er heller ikke snakk om Bodø eller Tromsø, det er snakk om Bodø og Tromsø. Det er ikke mulig å kun bygge opp èt landsdelsenter i en landsdel som er så stor som halve Norge.
I juni i fjor vedtok fylkestinget Fylkesplan for Nordland 2004 – 2007. Planen skal følges opp med Utviklingsprogram Nordland – for samme periode. Disse verktøyene er utarbeidet i samarbeid med kommuner, regionråd, regionale statlige aktører, næringsliv og frivillige organisasjoner i fylket. Når vi nå skal gå i gang med å gjøre ord om til handling – så må vi gjøre også dette i fellesskap. Vi må gjøre ord om til handling sammen, kapital og strategier om til overskudd og entusiasme. - Gi sentrale bidrag til at Nordland skal være det beste fylket å bo i!
Vi vet hva som kjennetegner regioner som lykkes bedre enn andre. Disse har høyt utdannet arbeidskraft, de har universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner som er godt integrert i regionen. De har et allsidig næringsliv, gode kommunikasjoner, godt fungerende privat og offentlig servicetilbud, et rikt kulturliv, en klar identitet til området og et levende organisasjons- og foreningsliv.
I dag er kunnskap en av de viktigste innsatsfaktorene i den vestlige økonomien. Også i råvareavhengige næringer og tradisjonell industri er økt verdiskaping og videre utvikling avhengig av økt kunnskapsorientering og nytenkning. Å legge et grunnlag for Kunnskapssamfunnet Nordland, er derfor avgjørende for veien videre.
Den moderne nordlendingen lever ikke av arbeid alene. Den store utfordringen for nordlandssamfunnet er å tilfredsstille befolkningens framtidige behov både for gode bosteder og interessante arbeidsplasser, og at vi får ta del i antatte vekstområder for næringslivet.
Med dette som bakteppe har vi prioritert tre tema i Fylkesplan for Nordland:
· Felles innsats for felles framtid· Skape sterke bo-, arbeids- og serviceregioner· Å ta i bruk potensialet langs kysten
Alle vi som er her på Januarkonferansen arbeider med å bidra til vekst i Nordland – hver dag. Vi har stilt spørsmålet ”Hvordan kan vi skape økt vekst i Nordland?” som tema. Som vi alle vet så har dette spørsmålet ikke et entydig svar. Svaret er sammensatt og det er mange forhold som spiller inn.
Nordland fylkeskommune skal i denne perioden legge stor vekt på utviklerrollen. Vi skal ha en viktig rolle som pådriver og initiativtaker for å møte utfordringer som går utover kommunegrenser. Vi skal være en aktiv tilrettelegger og pådriver for de gode løsningene for nordlandssamfunnet. Vi skal vektlegge helhet og brukervennlighet.
Vi har tro på at dersom vi klarer å realisere de målene vi har satt oss så vil det gi sentrale bidrag til en positiv utvikling i Nordland. Retningen for utviklingen av nordlandssamfunnet bestemmes av trender i samfunnet og nordlendingens individuelle valg.
Men – det bestemmes også av en villet politikk – vi kan påvirke vår utvikling !
Sterke bo-, arbeids-, og serviceregioner
Skal Nordland være attraktivt for befolkning og næringsliv, så må vi bygge et samfunn som møter de bosteds- og etableringsønsker som størstedelen av dem vil foretrekke.
De siste årene har bosettingen blitt sterkt sentralisert i Nordland og i landet for øvrig. Alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette.
I en sterk Bo Arbeid og Service-region, forkorta BAS-region,  har befolkningen tilgang til både et stort og allsidig arbeidsmarked og et bredt service- og kulturtilbud innen rimelig pendleravstand. Sammen med et variert tilbud av attraktive bosteder, er dette viktig for hvor folk velger å flytte. For næringslivet vil det være en styrke å få økt tilgang på arbeidskraft og lettere tilgang til flere leverandører og kunder i en slik region. (s. 23 fylkesplanen) Derfor vil det være riktig å utvikle sterke BAS-regioner.
I dette arbeidet er det viktig å være oppmerksom på at hver BAS-region er unik med sin egen struktur på blant annet befolkning og næringsliv, med sin egen funksjonsdeling mellom senter og omland. Hver region må derfor utvikles ut fra sitt eget utgangspunkt, noe som betyr at de enkelte BAS-regionene vil prioritere forskjellig. Vi har definert følgende strategier for å skape sterkere BAS-regioner:
· Sterkere samarbeid mellom regionene· Bedre samferdselsløsninger· Samarbeid om næringsutvikling og kompetanse· Sikre et godt servicetilbud· Strategier for levende småsamfunn og distrikter
Kunnskapssamfunnet Nordland
Å legge et grunnlag for Kunnskapssamfunnet Nordland, er avgjørende for veien videre.
I kunnskapssamfunnet er sammenhengen mellom nyskaping og kompetanse sentral, og dette er en avgjørende forutsetning for å styrke Nordland som et vekstkraftig og interessant samfunn for næringsliv og befolkning.
I den kommende fire-årsperioden vil etableringen av sterke kompetansemiljø i universitet og høgskoler prioriteres. Etableringen av Universitet i Bodø er helt sentral her. Utviklingen av en infrastruktur som gjør kompetansen tilgjengelig der folk er vil være en hovedprioritering.
Innovasjon og entreprenørskap
Nordland er et ressursfylke. Det er en hovedutfordring å kunne bruke dette fortrinnet som basis for å utvikle et framtidsrettet og lønnsomt næringsliv som skaffer interessante og utfordrende jobber i en stadig mer velutdannet befolkning. Innovasjon og entreprenørskap må derfor kunne knyttes mot disse ressursene i kombinasjon med ny kunnskap og kapital. Innovasjonsevnen i Nordland må bedres og vi bygger arenaer for dette gjennom oppbyggingen av forsknings- og kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer.
Oversikt over og kunnskap om utnyttelse av naturressursene er sentralt for verdiskapingen i Nordland. Bedriftsetableringer basert på Nordlands kompetansemiljø vil være med på å støtte opp om det eksisterende næringsliv - samtidig som det bidrar til å bringe næringslivet inn på et internasjonalt kompetansebasert marked.
Fiskeri, havbruk og reiselivsnæringen har et stort potensial og vi skal legge til rette for en videre utvikling av disse næringene. En viktig forutsetning for dette arbeidet er en bærekraftig arealforvaltning. Slik kan vi sikre en effektiv næringsutvikling, samtidig som Nordlands unike natur- og kulturhistoriske ressurser ivaretas.
Hvilken effekt ønsker vi av Januarkonferansen ?
Å skape økt vekst i Nordland krever en felles innsats fra sterke partnerskap og andre samarbeidskonstellasjoner som jobber for utvikling av Nordland. Vi har derfor satset på å bygge opp sterke regionale partnerskap hvor felles strategier, målsettinger og innsats vil være nøkkelbegrep.
Partnerskapsavtalene er et verktøy for konkret og målrettet samhandling. Disse avtalene beskriver den mest forpliktende samarbeidsformen som fylkeskommunen deltar i. I tråd med rollen som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen også gjennom andre samarbeidsformer engasjere seg direkte i utviklingsarbeidet. Vi har allerede tegnet en viktig partnerskapsavtale med Forskningsrådet og Elkem. Skal undertegne avtalen med SIVA(Selskapet for industrivekst) nå på fredag. Dette er viktige nasjonale aktører, som er viktige partnere i arbeidet med den regionale utviklinga.
Samarbeid og samhandling mellom sentrale aktører er en annen viktig årsak til at noen regioner lykkes bedre enn andre. Samhandling er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel. Det er rett og slett en forutsetning for at vi skal klare å skape den ønskede utviklingen i Nordland.
For oss er det viktig at Januarkonferansen skal være en møteplass som kan bidra til dette. I tillegg til det som skjer på konferansen håper vi at diskusjoner som føres og tema som tas opp her kan bidra til handling i etterkant. La dette bli en produktiv konferanse der vi skaper lagånd!
Lykke til!
Fant du det du lette etter?