Om krav til byggeprosjekter

Diverse krav til utførelse, materialer og organisering.

 

Energi
 
Dagens NS 3032 definerer lavt energibruk som 120 kWh/m2, middels 160 kWh/m2 og høyt 200 kWh/m2 for skolebygg som er bygget etter TEK fra 1997.
 
Nordland fylkeskommune sine spesifikke energikrav til skolebygg iht. NS3031:2007 til nybygg er nettoenergibehov 120 kWh/m2 år oppvarmet del av BRA, der annet ikke er beskrevet.
 
Et hvert større rehabiliteringstiltak skal utføres på en slik måte at det bidrar til imøtekommelse av Nordland fylkeskommune v/eiendom sine energikrav til totalrehabiliterte bygg.
 
Miljøkriterier for valg av materialer
 
Følgende miljøkrav gjelder ved valg av materialer til Nordland fylkeskommune sine prosjekter:
·  Det skal ikke benyttes materialer og materialsammenstillinger som bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima
·  Stoffer som finnes på Statens forurensingstilsyn (SFT) sin liste over helse- og miljøfarlige stoffer (Prioritetslisten), er uønsket og avvises
·  Stoffer som finnes på Statens forurensingstilsyn (SFT) sin liste over helse- og miljøfarlige stoffer (Obs-listen), er uønsket og skal ikke benyttes
·  Materialer skal ha lang levetid (se punktet om levetid i dette kapittelet)
·  Materialer skal kunne gjenvinnes ved at de enten kan brukes direkte i fremtidig byggeri, eller inngå i en større resirkuleringsprosess
·  Materialer skal være lavemitterende og generere minimalt med støv i levetiden
·  Bruk av materialer fra sårbare bestanddeler av masser, stein mv. godtas ikke
·  Trevirke og trebaserte produkter produsert av tømmer fra FSC sertifisert, levende skog sertifisert eller PEFC sertifisert. Tilsvarende tømmer fra regnskog skal være FSC sertifisert
·  Produkter skal ikke være produsert av barn eller personer uten tilfredsstillende arbeidsrettigheter i henhold til FNs Barnekonvensjon, artikkel 32, ILO konvensjon nr.138 og ILO konvensjonen 94
·  Produkter med miljømerke (Svanen/Blomsten) skal velges foran produkter uten slik merking
 
Materialer som ikke skal benyttes:
·  Materialer på SFT sin Obs-liste
·  Produkter uten godkjent dokumentasjon av innhold
·  Produkter med helsefaremerking hvis det finnes alternativer
·  Nye, uprøvde materialer
·  Særskilte produkter:
o  PVC-holdige produkter med mindre det kan dokumenteres at det ikke finnes alternativer til det spesifiserte bruksområdet
o  Materialer og andre produkter tilvirket av tropiske tresorter
o  Materialer som er impregnert med tungmetaller eller arsenholdige antiråtemidler
o  Åpen mineralullisolasjon
o  Ubehandlet betong og andre støvavgivende flater inne
o  Disocyanater/polyuretan eller andre fuge/tetningsmasse, lim etc som avgir giftige gasser ved bruk eller brann
o  Produkter som inneholder DEHP-myknere
o  Tepper og andre "lodne" flatebelegg
 
 
Kvalitetskriterier for valg av materialer
 
Det skal velges materialer med en kvalitet som samsvarer med presisert forventet levetid for den aktuelle bygningsdel. Det skal ikke velges materialer med forventet levetid vesentlig lenger eller kortere enn bygningsdelens levetid.
 
Eksempel:
Det velges ikke skifer på gulv i en midlertidig paviljong med forventet levetid 3-5 år.
 
Ved å velge riktige materialer i planleggingen av bygget (inklusive inventar) kan man redusere inneklimaproblemer på grunn av avgassing og lette vedlikehold og rengjøring.
 
Materialer som skal benyttes skal ha:
·  Ubetydelig avgassing av uherdete kjemiske stoffer. Også materialer med høy, men rask avgassing kan benyttes forutsatt at det gjennomføres utbaking før bygget tas i bruk
·  Inventar skal være Svanemerket, ha EU-blomsten eller kvalitet som kvalifiserer for å inneha slikt merke
 
Materialer med eksponert overflate skal i tillegg ha:
·  god slitasjemotstand, være smussavisende og har lavt behov for pleiemidler
·  lav porøsitet, middels eller høy glans og jevn glatt overflate
·  god kjemikaliebestandighet
·  vaskbar overflate
 
Utførelse
 
Kvaliteten på utførelsen definert ved bransjestandarder og forskrifter, skal tilpasses levetid og funksjon. Kvaliteten skal samtidig reflektere røff bruk på skoler gjennom varige og robuste løsninger. Det vil si at ved bygningsdeler med lang levetid og kritisk funksjon, skal det stilles høye kvalitets- og toleransekrav til, og visa versa.
 
Eksempel:
Det skal stilles høye krav til utførelsen av bæresystemer, mens det kan stilles lavere krav for ikke bærende innervegger.
 
Bevaring
 
Rehabilitering av vernede bygninger skal skje i samarbeid med vernemyndighet.
 
 
Tilpasningsdyktighet
 
Generelt
 
Skoleanleggene har et livsløp som går langt ut over levetiden til de gjeldende læreplaner. Over tid vil også eventuelt tallgrunnlag og kapasitetsbehov for skoleanleggenes ulike brukergrupper variere. Skoleanlegget skal kunne håndtere endring til andre skoleslag/ utdanningsprogrammer og nye elevgrupper. Videre er det en overordnet målsetning at det skal satses på arealeffektivitet, bl.a. gjennom flerbruk og sambruk av lokaler. Skolebyggene skal fungere som lokalt kultursenter og dermed kunne benyttes til andre formål utover skolens kjernetid.
 
Det er derfor et krav at anleggene i størst mulig grad planlegges og bygges både med tanke på tilpasning til fremtidige læreplaner, og tilrettelegges for både utvidelser av bygning(ene), seksjonering og soneinndeling slik at deler av bygning eller hele bygninger kan benyttes til andre kommunale eller private formål. Dette omfatter både utforming og plassering av bygg på tomten, av uterområder/utendørsanlegg, samt stiller krav til bygningsstruktur og - dimensjoner, bæresystem og til en viss grad tilrettelegging i forbindelse med tekniske installasjoner og innredning. Bygningen(e) skal raskt og kostnadseffektivt kunne tilfredsstille behov for endring av innvendig planløsning og tekniske installasjoner.
 
Bygningsmessig tilpasningsdyktighet
 
Bygningsmessig tilpasningsdyktighet er de egenskaper en bygning har til å imøtekomme endringsbehov, dvs. gjennomføre endringer/tilpasninger. Grad av tilpasningsdyktighet tilsier i hvilken grad endringer faktisk lar seg gjennomføre, og at disse kan gjennomføres på en god og kostnadseffektiv måte.
 
Tilpasningsdyktighet er å betrakte som et samlebegrep for alle endringsegenskaper. Tilpasningsdyktighet defineres normalt som å bestå av generalitet, elastisitet og fleksibilitet, som igjen defineres som:
·  Generalitet: bygningens evne til å benyttes til flere funksjoner (bruksområder, virksomheter)
·  Fleksibilitet: bygningens evne til å endre planløsning, slik at endringsbehov kan imøtekommes
·  Elastisitet: bygningens evne til utvidelse (vertikalt og/eller horisontalt), eventuelt. seksjonering
 
Kravene til tilpasningsdyktighet er i liten grad kvantifisert, og skal besvares gjennom utredninger og kvalitative vurderinger.
 
Følgende lovverk er lagt til grunn
 
·  Lov og forskrift om offentlige anskaffelser
·  Plan- og bygningsloven
·  TEK 10
·  Forskrift om universell utforming
·  Byggherreforskriften
·  Arbeidsmiljøloven
 
For øvrig  henvises det til utarbeidet  prosjektanvisningsdokument.
 
Byggherreorganisasjon Nordland fylkeskommune
 
 Fylkesøkonomisjef: Heidi Theodorsen
 Fylkesutdanningssjef: Tone Vangen
 Fylkestannhelsesjef: Lars Inge Byrkjeflot
 Eiendomssjef: Dag Berg Leirvåg
 Brukerrepresentant: Institusjonsleder
 Hovedverneombud: Sturla Storvand
 Prosjektleder: Prosjektleder
 Brukergruppe: Institusjonsleder
Fant du det du lette etter?