Færre elever gir nedgang i tilbud

Fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap) - Klikk for stort bildeFylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap) Thor-Wiggo Skille I desember skal fylkestinget vedta hvilke studietilbud som skal tilbys ved de 16 videregående skolene i Nordland. Det er 1500 færre elever i videregående skole i Nordland om femten år. Det presser fram endringer.

Færre 16-åringer gjør at mange tilbud på de videregående skolene i Nordland får få eller ingen søkere.

- Dette er hovedgrunnen til at vi i forslaget fra fylkesrådet har tatt ned en del tilbud ved alle våre skoler. Om femten år er det nesten 500 færre 16-åringer som søker videregående opplæring. Og nedgangen startet allerede for noen år tilbake. Det krever endringer, forklarer fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap).

 

Færre elever

Olsen legger ikke skjul på at også den økonomiske situasjonen gjør at alle tilbud nå er gjennomgått med kritisk blikk. For færre elever gir også mindre ressurser å drive videregående opplæring for.

- Nordland fylkeskommune får finansiering ut fra hvor mange elever vi har i skolene våre. Vi kan ikke ha for mange tomme pulter. Det blir rett og slett en dårlig bruk av ressursene. Eksempelvis er antallet elever ved Polarsirkelen videregående skole i Rana redusert med ca. 150 elever på to år. 150 elever på to år er ganske mange klasser. Det sier seg selv at dette må korrigeres i antall tilbud som vi har ved skolen, påpeker Olsen.

 

Spisser i regionene

En del av tilbudene som nå tas ut av tilbudsviften ved de enkelte skolene, har ikke vært satt i gang de siste årene. Olsen mener at å legge forskjellige tilbud til forskjellige skoler, gir mulighet for å styrke fagmiljøene, noe som vil være en trygghet på sikt.

- Tilbud som har marginalt med søkere flere år på rad, skaper usikkerhet. Ved å ta ut en del tilbud, spisser vi også hvilke fag som det skal satses på ved de enkelte skolene. En slik arbeidsdeling mellom skolene gir både trygghet og rom for utvikling. I Vesterålen sier vi konkret at det ikke er rom for to byggfaglinjer som ligger 40 minutter fra hverandre. I dette tilfellet velger vi å satse på Sortland, mens helsefagtilbudet styrkes i Hadsel. Også i Vesterålen sier prognosene at antall elever reduseres med mer enn hundre ungdommer de neste ti årene, underbygger Olsen.

 

Tilpasset arbeidslivet

Olsen mener tilbudsstrukturen må være tilpasset næringslivet i de regionene der utdanningene tilbys. Også for at elevene skal kunne fullføre sine utdanninger.

- Tilgangen på læreplasser har vært vektlagt når fylkesrådet har laget sitt forslag til fylkestinget. Vi kan ikke tilby ungdommene våre å starte på et utdanningsløp de ikke får fullføre. Mangel på læreplasser er den største årsaken til at ungdommer ikke fullfører videregående skole, forklarer Olsen.

 

Også nye tilbud

I strukturen som skal vedtas av fylkestinget, er det også lagt inn en del nye studietilbud.

- Dette er jo nettopp fordi næringslivet etterspør disse utdanningene. Eksempelvis oppretter vi Vg2 frisørfag i Narvik. Her har bransjen garantert for læreplasser. Da er det naturlig å gi et slikt tilbud i denne regionen, påpeker Olsen.

 

Læreplasser til grunn

Også helt nye tilbud vil være søkbare når ungdommene skal søke videregående skole til våren.

- Vi oppretter et Vg2 fiske og fangst i Øksnes, under Sortland videregående skole. Vi håper å komme i gang med et Vg2 tilbud innen lyd, lys og sceneteknikk ved Saltdal videregående skole. Også her ligger avtaler om læreplasser i bunnen. Men vi må få en godkjenning fra Utdanningsdirektoratet før vi formelt kan gå i gang med dette, avslutter fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen.

Her finner du hele fylkestingssaken om tilbudsstrukturen i videregående opplæring:

Fant du det du lette etter?